Norges solkraft-regler: – Et makkverk
Er Norge en solenergi-brems? Hvor mye tjener egentlig Norge på uroen i Europa? Og hvorfor blir det dyrere å kjøpe luksuselbil? Mer om dette i ukens nyhetsbrev.
Denne artikkelen er over ett år gammelVil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.
1. Regjeringen skygger for solen
Her er ukens mest kraftfulle konklusjon: «Makkverk».
Karakteristikken kommer fra administrerende direktør Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen, og er myntet på det særegne norske regelverket for solkraft. Hun mener reglene sperrer for utvikling av en energikilde de fleste er for, og hindrer alle borettslag i landet å delta i det grønne skiftet.
Også regjeringen har innsett at regelverket er overmodent for revisjon, og har jobbet med en forbedringer siden 2016. Likevel er endringene nå utsatt til 2023 en gang. Det provoserer.
Som hos Funkisgården borettslag i Oslo, som E24 skriver om. Etter planen skulle takene dekkes med solcellepaneler, og levere over 200.000 kilowattimer i året. Siden strømprisene er rekordhøye og fyllingsgraden i norske vannmagasiner rekordlave, er investeringen populær. Nå må prosjektet vente enda lenger.
Slik er det utskjelte reglene:
1. Eneboliger og næringsbygg kan produsere energi til eget bruk uten å måtte betale elavgift og nettleie. Borettslag, sameier og større næringsbygg får ikke lov å gjøre det.
2. Borettslag kan produsere strøm fra solceller på taket, men den kan kun brukes avgiftsfritt i fellesområdene, for eksempel til lading av elbiler - og ikke selges videre til naboer.
3. Hvis solkraften skal brukes i boligene, må beboerne betale elavgift og nettleie på strømmen borettslaget lager selv.
Hvorfor er det sånn? Reglene forskjellsbehandler altså familier som bor i hus, og dem som bor i leiligheter. Grunnen er at energiloven ble laget for en system der strømmen ble produsert ett sted, og fraktet til forbrukeren via strømnettet. Den er ikke laget for systemer der kraften blir produsert og brukt i samme bygg.
Nå lover regjeringen at et nytt og mer solkraftvennlig lovforslag skal sendes på høring før sommeren.
2. Fire mørke rekorder
Strømmen av dystre klimarapporter kan virke endeløs. Onsdag denne uken kom Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) med sin siste oppdatering, som slår fast at kloden nådde fire nye rekorder i 2021:
- Havet har aldri vært varmere
- Havnivået stiger hurtigere enn noen gang
- Havet har aldri vært surere
- Konsentrasjonen av karbondioksyd i atmosfæren har aldri vært høyere
En vond, vond sirkel: 2021 ble ett av de syv varmeste årene som noen gang er registrert. Gjennomsnittstemperaturen på jorden lå 1,1 grad over nivået i førindustriell tid. Utslipp fra kull, olje, gass, industri og andre kilder fortsetter å fylle atmosfæren med CO2. Det fører også til at havvannet blir surere. Ekstrem tørke i blant annet India og Pakistan, fører til økt bruk av kullkraft til å drive kjøleanlegg og industri, som igjen fører til økte utslipp.
FN-generalsekretær Antonio Guterres presenterte rapporten med følgende salve: - Jeg vil gi dere bunnlinjen: Det globale energisystemet er ødelagt, og det bringer oss stadig nærmere klimakatastrofe.
3. Og på inntektstoppen: Norge
Her er et beksvart paradoks: Krigen i Ukraina fører til et kokende verdensmarked for diverse råvarer, noe Norge tjener grovt på. Tallene som nå er klare, er oppsiktsvekkende.
I første kvartal i år solgte Norge naturgass, olje, fisk aluminium og elkraft for 435 milliarder kroner, skriver E24. Eksportverdien for slike varer i første kvartal ligger vanligvis rundt 150 milliarder kroner.
Uroen og energikrisen i Europa gjør at gass og olje utgjør de desidert største inntektsstrømmene på statens bankkonto. Her er status for årets tre første måneder, og husk at Russland invaderte nabolandet først 24. februar:
Norge solgte naturgass til utlandet for 259 milliarder kroner. Det er omtrent fem ganger så mye som i de siste årene.
Salget av olje utgjorde mer enn 120 milliarder, noe som er en dobling sammenlignet med de foregående årene.
4. Farvel til Porsche-privilegiet?
Hvem styrer egentlig elbilpolitikken i Norge? Er det politikerne eller byråkratene i Finansdepartementet? Kommentator Stig Arild Pettersen i Bergens Tidende henger bjellen på sistnevnte.
Radikal avgiftspolitikk har gjort Norge til verdensledende på elbilsalg de siste årene. Momsfritak og andre privilegier har gjort elbil til salgsvinner, også luksusbiler som Porsches elektriske flak Taycan. I januar i år ble det solgt 181 eksemplarer av arten her i Norge.
Politikerne misliker at statens raushet blir brukt til innkjøp av bling-biler av denne typen. Derfor vil de ha slutt på momsfritaket for elbiler fra nyttår 2023, og heller refundere et beløp tilsvarende momsen på biler med pris opp til en halv million kroner.
Kjøper du dyrere bil enn det, påløper det 25 prosent moms fra 500.000 kroner og oppover. Hensikten er altså å målrette støtten mot mindre og billigere biler.
Her blir det kamp om viktige prinsipper. Både SV og bilorganisasjonene mener det er hårreisende at regjeringen vil begrave en suksessordning. Mens Finansdepartementet misliker unntaksordninger, og vil ha momsen sin tilbake. Og får støtte fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Foreløpig ser det altså ut til at finansbyråkratene vinner, ifølge Pettersen.
Derfor skriver vi om det grønne skiftet
For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.
Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no
Nyhetsbrev
Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.
Følg E24 på sosiale medier:
