Statnett beskriver kraftsituasjonen som stram

Det er stram kraftsituasjon i Sør-Norge, og forsyningssituasjonen kan i visse tilfeller bli anstrengt, advarer Statnett. - Den kommende vinteren kan bli mer kritisk enn den vi har lagt bak oss, sier analytiker.

Illustrasjonsbilde av en kraftlinje.
Publisert: Publisert:

Statnetts varsel kommer etter en vinter med energikrise i Europa og mindre vann enn vanlig i magasinene. Det har ført til skyhøye strømpriser, og Stortinget har vedtatt strømstøtte til husholdningene.

Statnett endrer nå kraftsituasjonen fra normal til stram for de tre sørligste av Norges frem prisområder. I en stram situasjon (gult) har kraftsystemet begrenset evne til å håndtere en periode med lite tilsig til magasinene eller langvarige feil. Sannsynligheten for rasjonering av strøm blir vurdert til under 20 prosent.

Kraftsituasjonen kan bli krevende frem mot neste vinter, advarer Statnett, som driver de største kraftlinjene som utgjør hovedveiene i det norske strømnettet.

«Stor usikkerhet i de europeiske energimarkedene kan påvirke forsyningssikkerheten for kraft i Norge. Statnett følger situasjonen tett og varsler at forsyningssituasjonen kan bli anstrengt i enkelte situasjoner opp mot og gjennom vinteren 2023», skriver selskapet i en melding.

Hvis kraftsituasjonen blir anstrengt (oransje) er sannsynligheten for rasjonering på mellom 20 og 50 prosent, og det kan være nødvendig med ekstraordinære tiltak. I en slik situasjon er strømforsyningen svært sårbar ved feil eller lavt tilsig til magasinene.

I Midt-Norge og Nord-Norge er situasjonen fortsatt normal.

I fjor høst oppjusterte Statnett sin vurdering av kraftsituasjonen til stram i to av prisområdene i Sør-Norge, men da magasinfyllingen bedret seg, ble vurderingen nedjustert til normal etter to måneder.

I forrige uke varslet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om at det kan bli energiknapphet i Europa fremover. NVE hadde fredag et møte med noen av de store norske kraftselskapene om kraftsituasjonen.

September 2021: Statnett tar grep etter tapping av magasiner: Varsler «stram» kraftsituasjon i deler av Sør-Norge

Økt risiko i Europa

En anstrengt kraftsituasjon vil særlig kunne oppstå hvis tilsiget av vann til magasinene er lite det neste halvåret, samtidig med at det blir en kald og tørr vinter, ifølge Statnett.

Da kan det bli behov for «betydelig nettoimport til Norge» for å sikre nok energi frem til snøsmeltingen våren 2023, påpeker selskapet.

«Det er en risiko for at Europas evne til å eksportere kraft kan påvirkes dersom krigen og konflikten med Russland eskalerer ytterligere og det blir rasjonering på gass i Europa. Denne usikkerheten kommer i tillegg til at det alltid er en risiko for nedetid på en eller flere av mellomlandsforbindelsene», skriver Statnett.

«Statnett endrer derfor vurderingen av kraftsituasjonen for Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) kommende tappesesong fra normal (grønn) til stram (gul)», skriver nettoperatøren.

Statnett endrer beskrivelsen av kraftsituasjonen i Norges tre sørligste prisområder fra normal (grønn) til stram (gul). I Midt-Norge og Nord-Norge er situasjonen fortsatt normal.

– Kan bli mer kritisk

Det er flere hakk igjen på skalaen før Statnett ser fare for rasjonering. Det er også for tidlig å si hvilke priser vi kan vente til høsten, ifølge kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight.

– Vi er avhengige av import av kraft hvis det skulle bli ekstremt kaldt til vinteren. Hvis det da ikke er nok kraft tilgjengelig i nabolandene, frykter Statnett at situasjonen kan bli krevende. Men jeg tror det er nok kraft til de fleste timene. Det skal ekstreme situasjoner til for at markedet ikke klarer å tilpasse seg, sier Lilleholt til E24.

– Bør strømkundene være bekymret?

– Det er mindre vann i magasinene nå enn ved inngangen til fjoråret, og i tillegg har vi fått utfordringene i Europa. Den kommende vinteren kan bli mer kritisk enn den vi har lagt bak oss. Men det er langt igjen til vinteren, og mye kan skje værmessig. Det er altfor tidlig å si hva prisene kan bli til vinteren, sier han.

– Jeg tolker dette som at Statnett mener at produsentene må holde igjen. Signalet fra produsentene så langt er at de ikke vil holde igjen noe, fordi det er nå man oppnår de høyeste strømprisene, sier Lilleholt.

– Mange tenker kanskje at prisene kan bli enda høyere til vinteren, og at vannkraften da burde holde igjen?

– Prisene nå er høyere enn det vi normalt ser fremover sommeren og høsten, og derfor velger produsentene å produsere mye nå. Dagens priser gir ikke noe incentiv til å spare på vannet. De fleste år er det nok vann til å kunne produsere for fullt gjennom vintermånedene, og for produsentene handler det om de skal produsere nå eller spare mer til neste vår, sier han.

Strømprisrekord i første kvartal

Svært høye strømpriser

Det har vært uvanlig høye strømpriser i Norge i vinter og så langt inn i 2022, blant annet grunnet gassmangel i Europa, kombinert med lite vann i norske vannmagasiner.

Det var 23,2 prosent vann i magasinene ved utgangen av uke 19, ifølge NVE. Medianen de siste 20 årene på denne tiden av året er en fylling på 37,5 prosent.

Statnett påpeker at Norge har nok kraft i de fleste situasjoner fordi Norge har store vannmagasiner og omfattende forbindelser med en rekke naboland, som Sverige, Tyskland, Nederland, Danmark og Tyskland.

«Den hydrologiske situasjonen i Sør-Norge er imidlertid svakere enn normalt for årstiden, med mindre vann i magasinene og mindre snø i fjellet i deler av Sør-Norge. Krigen i Ukraina har også bidratt til uvanlig høye gasspriser, samtidig som det er usikkerhet rundt de langsiktige gassleveransene», skriver Statnett i meldingen.

Selskapet peker på at norske kraftprodusentenr har ansvar for å passe på at det er nok vann i magasinene slik at de kan levere strøm til enhver tid.

«Imidlertid er vi i en situasjon hvor usikkerheten er uvanlig stor, spesielt med hensyn til muligheten for import fram mot og gjennom kommende vinter. Med hensyn til forsyningssikkerheten gjennom vinteren 2023 mener derfor Statnett det er nødvendig at produsentene også tar høyde for at det kan oppstå en situasjon kommende tappesesong med mindre mulighet enn vanlig for import av kraft», skriver Statnett.

PS! Norges utvekslingskapasitet med utlandet er ifølge NVE på 8,8 gigawatt, som teoretisk sett gir mulighet til å utveksle 77 terawattimer (TWh) årlig. Norges nettoeksport var i fjor på 17 TWh. Det årlige strømforbruket i Norge er for tiden om lag 140 TWh, mens normal produksjon er på rundt 155 TWh.

NVE i møte med kraftselskapene: – Kan ikke utelukke energiknapphet

Hadde møte med produsentene

Situasjonen i kraftmarkedet følges også tett av NVE, som i forrige uke hadde møte med noen sentrale kraftprodusenter.

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund advarte tidlig i februar om at strømprisen kan holde seg høy i flere år, og gjentok dette da det gikk mot russisk invasjon i Ukraina. I forrige uke advarte også han om risikoen for energimangel i Europa, som blant annet forsøker å kutte sin avhengighet av russisk gass.

– Mye kan endre seg de neste månedene. Det kan regne mye, og ting kan normaliseres internasjonalt. Men vi bør også være forberedt på at det ikke skjer. Med en så uoversiktlig situasjon internasjonalt, kan vi ikke utelukke et scenario med reell energiknapphet i Europa, sa Lund ifølge en melding fredag.

NVE har også hatt møte med Statnett om kraftsituasjonen. Nye kraftkabler til Europa har fått noe av skylden for høye sørnorske kraftpriser, og svakt nett internt i Norge har den siste tiden ført til enorme prisvariasjoner med inntil 100 ganger høyere priser i sør enn i nord i noen timer.

Tror Norges kraftsystem vil stange i taket: – Kan få perioder med veldig høye priserTror stans i russisk gass vil gi strømpris opp mot fem kroner kilowattimen

Vedskolen

Nyhetsbrev Gratis: Journalist Eir Stegane gir deg alt du trenger å vite om fyring og ved i tre leksjoner på e-post.
Publisert: