Foreslår bilfrie søndager: – Vil oppleves som svært inngripende

IEA foreslår tiltak som bilfrie søndager, og at kjøring bare skal være tillatt på visse dager (datokjøring) for å unngå oljesjokk etter Ukraina-krigen. – Vil oppleves som svært inngripende, sier Camilla Ryste i NAF.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Det internasjonale energibyrået (IEA) foreslo fredag ti tiltak for å kutte oljeforbruket i de industrialiserte landene, inkludert tiltak som ikke har vært sett siden oljekrisen i 1973.

Noen av forslagene ville gripe kraftig inn i folks bevegelsesfrihet, som bilfrie søndager og datokjøring. Ved sistnevnte tiltak får folk bare kjøre bil på enkelte dager, ut fra om skiltnummeret deres slutter på et partall eller oddetall.

Kommunikasjonssjef Camilla Ryste i medlems- og forbrukerorganisasjonen NAF håper at disse tiltakene ikke er det første som blir innført hvis oljeforbruket må ned.

– Datokjøring og bilfrie søndager vil oppleves som svært inngripende, og jeg håper det kommer andre tiltak på plass før folk opplever en så stor innskrenkning av bevegelsesfriheten sin, sier Ryste til E24.

– Hele 74 prosent av hverdagsreisene i Norge skjer med bil. I distriktene er andelen 90 prosent, og for mange er kollektivtrafikk ikke et aktuelt alternativ, sier hun.

Datokjøring ut fra om skiltnummeret ender med oddetall eller partall ble ifølge IEA tatt i bruk i Italia etter oljekrisen i 1973. Systemet har også vært brukt i mange store byer med høy luftforurensning, som Mexico City og Paris, og i Bergen.

– Viser hvor hardt dette rammer

E24 har vært i kontakt med Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet, men ingen av dem hadde noen umiddelbar kommentar til IEAs forslag fredag.

Ryste har forståelse for at det kommer slike forslag, etter en tid med svært høye priser på olje og drivstoff. Også norske bilister er hardt rammet av prisene, mener hun.

– Det er forståelig at det kommer mange forslag i en så ekstrem situasjon. Senest i dag ble det gjengitt en undersøkelse i norske medier som viser at mange nordmenn har kuttet ned på bilbruken på grunn av de høye prisene. Det viser hvor hardt dette rammer, sier Ryste.

Flere land har tatt grep for å redusere prisene for forbrukerne. Blant dem er Sverige, som vil bruke milliarder på å kutte avgiftene på drivstoff og gi hver bileier 1.000 kroner.

Husker bilfrie helger fra 1973

Du husker kanskje bildene av Kong Olav på trikken? Det ble tatt da det ble innført forbud mot kjøring i helgene fra 5. desember 1973, etter at flere oljeprodusenter hadde begrenset eksporten til vestlige land som støttet Israel.

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) opplevde de bilfrie dagene.

– Jeg er gammel nok til å huske dette, jeg var vel seks år i 1973 da det var bilfrie søndager sist. Da kunne vi ake uten at noen måtte passe på om det kom bil, sier Elvestuen til E24.

I 1973 var det også planlagt rasjonering av bensin i Norge, men dette ble droppet da forsyningen ble mer normal fra starten av 1974, ifølge Store Norske Leksikon.

Elvestuen støtter flere av forslagene fra IEA, inkludert bilfrie søndager. Men han påpeker at flere land vil måtte bli enige om et slikt tiltak.

– Jeg støtter et så inngripende tiltak, men da må det skje i samarbeid med andre land sånn at det gir en tydelig effekt, sier han.

Kutt i fartsgrensen

IEA foreslår også å redusere fartsgrensen på motorveier med 10 kilometer i timen. Dette møter skepsis hos Frp, men får støtte fra partier som SV og fra Naturvernforbundet.

Ifølge IEA er fartsgrensene på motorveier typisk mellom 100 og 135 kilometer i timen. I USA er vanlig fartsgrense på motorveiene 110 kilometer i timen. I Tyskland er det en del motorveier uten øvre fartsgrense.

Ryste tror at reduserte fartsgrenser kan ha en effekt, men at et slikt grep ikke vil ha så store konsekvenser for Norge.

– Reduserte fartsgrenser er nok mer aktuelt i en del andre land i Norge. Det er ikke mange strekninger i Norge med særlig høy fartsgrense i utgangspunktet, fordi veinettet trenger oppgradering, sier Ryste.

Både USA og flere europeiske land reduserte fartsgrenser etter energikrisen i 1973, påpeker IEA. Redusert fartsgrense brukes også enkelte steder i Norge av miljøhensyn.

– Blir for liten

Elvestuen er villig til å støtte et forslag om redusert fartsgrense på motorveiene, men mener også at dette må forutsette en bred enighet mellom land.

– Effekten blir for liten med bare Norge, sier han.

Venstre ønsker velkommen IEAs forslag om økt satsing på elbiler og mer effektiv transport, som også vil vil kunne ha effekt særlig utenfor Norge.

– Der ligger vi langt foran alle andre, sier Elvestuen.

Han mener at en rekke av IEAs forslag er tiltak som Norge uansett burde satse på.

– Det er noen av disse tiltakene som vil være bra i seg selv, som å gjøre det enklere å unngå å bruke fossilbiler til pendling, enten gjennom hjemmekontor, billigere kollektivtransport, bildeling eller å legge til rette for gåing og sykling og fossilbilfrie områder. Dette bør Norge gjøre uansett, sier han.

– Må ta grep som virker

Stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) tror mange er innforstått med at oljebruken må ned. Men han frykter at begrensninger i bilbruken rammer vanlige folk.

– Hvis vi skal gjøre noe, så må vi ta grep som virker, og som folk kan slutte seg til og ser mening i, sier han.

– IEA åpner også for å kutte i avgiftene på drivstoff?

– Dette er også tiltak som kan gjøres. Hvis man skal endre forbrukssiden etter at det skjedd endringer på tilbudssiden, så må man se på helheten. Noen vil rammes mer av slike tiltak enn andre, og da må man se på ordninger for å utjevne dette, sier Halleland.

Stortinget vedtok en ordning for strømstøtte etter vinterens strømsjokk, men har så langt ikke tatt noe grep knyttet til høye drivstoffpriser.