Dette skjer til uken: Lønnsoppgjør, jobbtall fra USA og Opec-møte

Den kommende uken byr på både tall for detaljhandelen og en rekke årsrapporter. Samtidig tror forbrukerøkonom at flere kan forvente seg rentebeskjed fra banken sin.

Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea.
Publisert: Publisert:

– Denne uken bør folk være forberedte på at det kan komme varslinger fra banken sin om at renten heves, sier Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea.

Torsdag hevet Norges Bank styringsrenten fra 0,5 til 0,75 prosent, og varslet ytterligere syv rentehevinger innen utgangen av 2023.

Dagen etter rentehevingen varslet Sparebank 1 Nord-Norge som første bank at de setter opp utlånsrenten på boliglån.

Incedursun sier at man ikke bør bli overrasket om man får beskjed om renteheving de kommende dagene, da bankene følger sentralbanken.

– Mulige rentehevinger, samt forhandlingene i lønnsoppgjøret, er ting som peker seg ut i uken som kommer, i tillegg til utviklingen rundt og konsekvensene av krigen i Ukraina, sier hun.

Meglingsfrist i lønnsoppgjøret

Årets lønnsforhandlinger nærmer seg slutten.

Meklingsfristen er 31. mars, og tvungen megling vil skje 28. mars, før en eventuell løsning eller streik kommer 1. april.

Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør, altså forhandles det både om lønn og andre rettigheter.

Først ut er Fellesforbundet, Parat og Norsk Industri, som utgjør det såkalte frontfaget. I praksis betyr det at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter rammen for etterfølgende oppgjør.

Les også

Brudd mellom partene i lønnsoppgjøret i industrien

De andre forbundene som kommer etter bruker dette oppgjøret som en rettesnor.

– Derfor er det viktig for deg og meg hvordan dette lønnsoppgjøret går fordi dette vil sette rammene for hvordan din bedrift utover våren vil lande lønnsoppgjøret, sier Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank.

Hun sier at årets lønnsoppgjør er ekstra viktig for hver og en av oss, og vil kunne ha stor betydning for lommeboken.

– Mange er bekymret for hvordan de økte prisene på mat, drivstoff og strøm vil påvirke hver og en sin personlige økonomi. Derfor blir det høye krav fra oss arbeidstagere. Samtidig ønsker ikke arbeidsgiver å gi for mye lønnsøkning, for da mister industrien konkurransekraft i utlandet, sier hun.

Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank.

Derya Incedursun i Nordea råder alle som har mulighet til å forhandle om egen lønn, og som ikke er bundet til tariffavtaler, om å gjøre dette.

– Sett i lys av prisoppgangen på varer og tjenester, er det en ekstra grunn til å forhandle om lønnen. Det er viktig med lønninger som følger prisveksten, og det er helt ufarlig å ta en prat med arbeidsgiver om dette, sier hun og fortsetter:

– Arbeidsledigheten i Norge er veldig lav og bedriftene har behov for arbeidskraft. Slik situasjonen er nå, stiller man dermed sterkere i lønnsforhandlingene.

Les også

Fellesforbundet: – Det meste er vanskelig

«Månedens viktigste tall» fra USA

Månedens sysselsettingstall fra det amerikanske arbeidsdepartementet legges frem fredag. Rapporten viser hvor mange jobber det ble skapt utenfor USAs landbruk i måneden som gikk. Tallet måler aktiviteten i verdens største økonomi, og omtales gjerne som «månedens viktigste tall».

Mandag kommer varekonsumindeksen fra SSB for mars. Tallet viser utviklingen i omsetningsvolumet i detaljhandelen i Norge.

Fredag 1. april kommer Obos med boligprisstatistikk for mars. Obos-prisene steg med 2,1 prosent i februar, noe som var betydelig mindre oppgang enn i januar, da prisene steg hele 6,7 prosent på landsbasis.

Les også

Russlands krig endrer Europas energipolitikk

I tillegg kommer det inflasjonstall fra en rekke land i Europa.

– Et av de store spørsmålstegnene i økonomien denne våren her, er økningen i inflasjonen, altså hvor mye prisene stiger. Derfor følger vi inflasjonstall over hele verden med argusøyne, sier Thea Olsen i Danske Bank.

I løpet av uken legges det også frem årsrapporter fra en rekke store selskaper, blant annet Aker, Telenor og Norgesgruppen.

Møte om oljeproduksjonen

Torsdag møtes ministrene fra landene i Opec+ for å diskutere mulighetene for økning i oljeproduksjonen.

Oljeprisen har holdt seg høy i ukene etter at Russland invaderte Ukraina. De påfølgende sanksjonene har skapt bekymring for om det er nok olje i markedet, etter at aktører i oljemarkedet har fryktet sanksjoner og vært skeptiske til å kjøpe russiske oljelaster.

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj talte lørdag til deltagerne på Doha Forum i Qatar. Der ba han land som produserer olje og gass om å øke produksjonen slik at prisene faller, skriver Reuters.

Zelenskyj mener økt produksjon, og lavere olje- og gasspriser vil føre til at Russland ikke kan bruke sine råvareinntekter til å «bestikke» andre nasjoner.

Publisert: