Rekordhøyt budsjettunderskudd i USA – før gigantisk krisepakke

Milliardene renner ut av den amerikanske statskassen. Et allerede massivt gjeldsberg får snart en krisepakke tilsvarende halvannet oljefond på toppen.

STORE SUMMER: USAs president Joe Biden skal etter planen signere en svær krisepakke fredag. Denne uken la hans regjering frem tall som viser at budsjettunderskuddet er høyere enn noensinne, allerede før den nye pakken er medregnet.
  • Eivind Bøe
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Det amerikanske budsjettunderskuddet bikket 1.000 milliarder dollar i de fem første månedene av budsjettåret, som begynte i oktober, viser tall fra USAs finansdepartement. Det er tidenes høyeste beløp for femmånedersperioden, ifølge Bloomberg og Forbes.

Beløpet, som tilsvarer over 8.400 milliarder kroner, ble offentliggjort samme dag som Kongressen sendte en uvanlig stor krisepakke videre til president Joe Biden, klar til signering.

Det er februar-tallene som er nye: Disse landet på et underskudd på 310,9 milliarder dollar, opp fra 235,3 milliarder dollar i samme måned i fjor.

Økningen i februar-underskuddet besto av offentlig forbruk, som økte 32,1 prosent fra samme måned i fjor. Skattene økte også en del, men holdt seg godt under utgiftene.

Dette dyttet underskuddet opp til 1.050 milliarder dollar i de fem første månedene av budsjettåret. Det er opp fra 624,5 milliarder dollar på samme tid i fjor.

Bidens krisepakke på 1.900 milliarder dollar vedtatt i Representantenes hus

16.000 mrd. i krisehjelp

Tallene inkluderer coronapakken på 900 milliarder dollar som gikk igjennom i desember, men ikke Bidens krisepakke på 1.900 milliarder dollar som Kongressen ga grønt lys onsdag.

President Joe Biden skal etter planen signere en krisepakke på 1.900 milliarder dollar fredag. Beløpet tilsvarer rundt 16.000 milliarder kroner og er ifølge Bloomberg mye større enn analytikerne opprinnelig hadde ventet at ville gå gjennom Kongressen.

Til sammenligning er det norske Oljefondet verdt snaut 10.900 milliarder kroner, det vil si at Bidens krisepakke er omtrent halvannen gang så stor.

Republikanerne har kjempet imot redningspakken, og vist til bekymringsverdig offentlig underskudd og gjeld.

Demokratene har på sin side argumentert med at det å la være å bidra med nok krisehjelp ville ha vært verre for økonomien enn ethvert budsjettunderskudd, spesielt siden rentene holder seg ganske lave, noe som i seg selv er bra med tanke på offentlige renteutgifter.

Bidens amerikanske redningsplan vil ytterligere utvide underskuddet med 1.160 milliarder dollar i år og 528,5 milliarder dollar i 2022, venter budsjettkontoret CBO.

E24 har tidligere skrevet at budsjettkontoret venter at renteutgiftene vil øke og at gjelden til USA vil være på to ganger bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2051. Innen 2031 vil USAs gjeld nå tidenes høyeste nivå på 107 prosent av BNP, og passere nivåene fra slutten av andre verdenskrig. Deretter skal gjelden bare øke videre til 202 prosent av BNP innen 2051, ifølge CBOs hovedscenario.

Inflasjonsfrykt

Tusenkronersspørsmålet nå er hvordan inflasjonen vil utvikle seg, sa porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand i et telefonintervju med E24 tirsdag denne uken.

Spørsmålet er om inflasjonen vil fortsette opp og holde seg ubehagelig høy i en lengre periode, sa Chen. Han understreker at krisepakken er rekordstor, men blir finansiert av lånte penger.

– Gjelden i USA galopperer videre. Kan myndighetene bare fortsette å bruke masse penger for alltid?

– Både sentralbanksjef Jerome Powell og finansminister Janet Yellen har sagt bare kjør på. Temaet vil komme opp, men jeg tror det er litt tidlig for at markedene nå begynner å bekymre seg for det. Myndighetene har måttet bruke gigantiske pengesummer ettersom det er de som har bestemt at vi må stenge ned. Fokuset på ikke-bærekraftige nivåer på statsgjelden er trolig neste kapittel, sier Chen.

Ferske inflasjonstall beroliget investorene noe, i hvert fall inntil videre. I februar alene steg konsumprisene 0,4 prosent, mens på årsbasis steg prisene med 1,7 prosent. Begge tallene var på linje med estimatene.

Renteutviklingen til «tiåringen», altså amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, har også roet seg noe. En høyere rente ble knyttet til kraftige fall på de amerikanske indeksene i overgangen mellom februar og mars. Renten ligger rundt 1,53 prosent, ifølge tall fra Infront.

Denne «tiåringen» skremmer verdens rikeste menneskerDen brutale reprisingen av aksjemarkedet handler om mer enn renten
Publisert
  1. USA
  2. Krisepakke
  3. Joe Biden
  4. Coronaviruset
BT anbefaler

Aleksander (35) fra Bergen omkom på fjelltur

Mannen var alene på fjelltur mellom Malmangernuten og Melderskin i Rosendal da han omkom.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. «Kaos-slagsmål» på Festplassen og Torg­all­menningen

  2. – Veien har på rekordtid blitt den største campingplassen i Bergen

  3. Trafikkuhell på E39 i Masfjorden. Flere tunneler stengt.

  4. Russiske fiskere avhørt etter to kabelbrudd. Begge sakene henlagt.

  5. 20 år gammal vart han kalla eit «statsministeremne». Så vart det stille rundt Pål.

  6. MC mot bil på Sotra. Motorsykkelfører fløyet til Haukeland.