Hvorfor flytter Røkke & Co?

Dagens regler gir norske investorer betydelige høyere skatt enn utenlandske investorer. Fra 2015 har Røkke betalt over en milliard kroner for å bo i Norge.

Det er få ting jeg som skatteadvokat synes er mer trist enn å flytte suksessfulle næringslivsfolk ut av landet. Fra stortingsvalget i 2021 til i dag, har over førti av Norges rikeste flyttet ut. Norges rikeste styrer om lag 470 milliarder fra utlandet, hvilket utgjør 25 % av Kapitals liste over de 400 rikeste.

Jeg er ikke Røkkes rådgiver og vet lite om hans personlige motiv for å flytte ut. Skattelistene viser imidlertid at Røkke det siste tiåret, sammen med Trond Mohn og Gustav Magnar Witzøe, har vært en av det norske skattesystemets største personlige bidragsyter. Fra 2015 har Røkke betalt over en milliard kroner for å bo i Norge. De siste fem årene betalte han mellom MNOK 160–180 i året i formuesskatt.

For 2022 ble skatteskruen strammet markant til, slik at Røkke ville ha hatt om lag MNOK 260 i formuesskatt og tilhørende utbytteskatt for å dekke formuesskatten. For 2023 vil skatten bli ytterligere skjerpet, og enda mer tyngende ville det ha blitt hvis den såkalte monsterskatten monsterskatten "Monsterskatt" er et navn motstanderne av regjeringens forslag om skattelegging av privat konsum i selskap har gitt forslaget. (for eiendeler egnet til privat konsum i selskap) blir vedtatt.

Som svar på flyttestormen, varsler regjeringen skjerpede exit-skatter. Dersom en tysk exitskattemodell lovfestes, kan man snakke om en full innlåsingseffekt. Mer enn å stenge Norges grenser, er det grunn til å se nærmere på de underliggende årsakene til flyttestrømmen. Og det kan i den forbindelse være grunn til å trekke de lange linjene i norsk skattepolitikk.

Fra 1992 og frem til i dag har skatt på arbeid stort sett vært relativ stabil, mens inntekts- og formuesskatt på kapital har endret seg betraktelig. Fra å prioritere norsk eierskap i 1992, favoriserer skattelovgivningen i dag utenlandsk og statlig eierskap.

Etter skattereformen i 1992 (Aarbakke-utvalget), betalte norske selskaper 28 % i selskapsskatt. Utbytte var skattefritt for norske aksjonærer. Delingsreglene ga høyere beskatning for den delen av inntekten som knyttet seg til aktiv aksjonærs arbeidsinnsats. Samlet beskatning av selskap og norsk aksjonær var 28 %. Formuesskatten var begrenset ved at det både var regler om aksjerabatt og skattebegrensningsregler.

Aksjonærmodellen Aksjonærmodellen Aksjonærmodellen innebærer at en personlig aksjonærs aksjeinntekter som er innenfor et skjermingsfradrag er fritatt fra skatteplikt som eierinntekt.som trådte i kraft fra 2006, innførte utbytteskatt ved utdeling til fysisk aksjonær og gevinstbeskatning ved realisasjon av aksjer. Reglene innebar en markant skatteskjerping av kapitalbeskatningen i forhold til det bærende prinsipp som skattereformen 1992 hadde bygd på. Samlet beskatning av selskap og aksjonær ble økt fra 28 % til om lag 48 %. Skauge-utvalget, som foreslo reglene, la til grunn at formuesskatten skulle reduseres som bytte mot økningen i kapitalinntektsbeskatningen.

Utbytteskatten ble imidlertid innført uten at formuesskatten ble bygget ned. Tvert imot har formuesskatten blitt mangedoblet fordi aksjerabatten er lavere, skattebegrensningsregelen fjernet og formuesskattegrunnlaget jekket opp betraktelig.

Les også

RØE ISAKSEN: Eksodus, veien ut av fedrelandet

Samtidig var det andre forhold som i en del år forsinket effekten av utbytteskatten for enkelte skattytere. Under finansministerne Per-Kristian Foss (H) og Kristin Halvorsen (SV), ble det lagt til rette for det som enkelte har omtalt som "oligark-øyeblikket". De som var rike i 2005, kunne skrive ned aksjekapitalen og skyte den inn i selskapet på nytt. Et resultat av tilpasningene, var at denne kapitalen senere år kunne tilbakebetales uten utbytteskatt. Dette medførte at for flere bemidlede, slo utbytteskatten ikke igjennom i lang tid. Dette kan antagelig forklare hvorfor Røkke først i 2020 fikk utlignet inntektsskatt.

Etter skattereformen 2014 (Scheel-utvalget), ble selskapsskatt og annen kapitalinntekt gradvis redusert fra 28 % til 22 %, mens utbytte- og aksjegevinster gradvis ble opptrappet fra 28 % til 31,7 %.

I 2021 kom det inn rekordhøye skattepliktige aksjeutbytter. Dette var både en kombinasjon av at det var varslet økt utbytteskatt i 2022 og det faktum at posisjon skattemessig innbetalt kapital fra 2005 i stor grad var brukt opp. Når utbytteskatten nå har fått full effekt, skulle man kanskje tro at forutsetningen fra Skauge-utvalget om at formuesskatten skulle nedtrappes var til stede.

Det skjedde som kjent ikke. I stedet fant det sted i 2022 en kraftig skjerping av skattebyrden av næringskapital.

Skatt på aksjeutbytte og aksjegevinster økte med over 6 prosentpoeng på et år, fra 31,7 % til 37,8 %. Kombinert beskatning av selskap og aksjonær økt ved det fra 46,7 % til 51,5 %. I tillegg kom en kraftig økning i formuesskatt. Dersom man regner inn utbytteskatten som er nødvendig for å betale den økte formuesskatten, ble skatteprosenten nærmest doblet fra 0,68 % til 1,33 %.

Dagens regler gir norske investorer betydelige høyere skatt enn utenlandske investorer. Dette gir et sterkt incentiv til utflytting.

Som Røkke skrev i sitt avskjedsbrev, så har han gjennom et langt liv lært seg å forholde seg til realiteter og ta beslutninger basert på realitetene. Tallene viser at Røkke i mange år har akseptert å betale mye i skatt hvert år for å bo her. Med de skatteskjerpelsene som fant sted i 2022 synes imidlertid grensen å ha vært nådd for ham og flere andre i hans posisjon. Ferd-milliardær Johan Andresen stiller spørsmålet "Should I stay or should I go?" Jeg håper han blir. Men da må nok politikerne forstå de underliggende årsakene til flyttebølgen og være villig til å gjøre noe med det.