Prisveksten i Norge klatret videre til 7,5 prosent i oktober

(E24) Inflasjonen her til lands fortsetter å holde seg på et høyt nivå, og klatret mer enn ventet forrige måned. Sjeføkonom tror dette åpner døren for at rentene kan øke lengre enn planlagt.

Matprisene er noe av det som har vært med på å trekke inflasjonen opp til høye nivåer.
Publisert: Publisert:

– Prisveksten fortsetter å stige fra allerede svært høye nivåer. Det er spesielt prisutviklingen på strøm, mat og drivstoff som bidrar til at prisveksten løftes til 7,5 prosent i oktober, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB til E24.

Inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen (KPI), kom inn på 7,5 prosent i oktober målt mot samme måned i fjor, viser fersk statistikk fra SSB.

På forhånd ventet økonomer og analytikere at prisveksten skulle klatre videre til 7,1 prosent, ifølge tall Bloomberg har hentet inn. I september lå inflasjonen på 6,9 prosent.

Uten strømstøtte hadde prisveksten vært enda høyere, på 9,5 prosent.

Les også

Vanskeligere å selge bolig: – Folk er ganske desperate

Kjerneinflasjonen, som vil si prisveksten utenom strøm og avgiftsendringer, kom inn på 5,9 prosent. Dette er fjerde måned på rad med rekord for kjerneinflasjonen, som man begynte å måle i 2001.

– En viktig forklaring på den høye prisveksten er at vi fortsatt ser en bred og sterk prisoppgang på de fleste varer og tjenester, sier Kristiansen i SSB.

På forhånd var kjerneinflasjonen ventet å komme inn på 5,5 prosent. I september lå den på 5,3 prosent.

Kan bety rentehevinger lengre enn planlagt

– Inntrykket her er at det underliggende inflasjonspresset er ganske høyt, og det er akselererende, sier sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum.

De underliggende tallene viser at prisveksten er jevnt fordelt. Jullum tror dette kan bety at Norges Bank må skru til rentene over en lengre periode enn det man har sett for seg.

– Jeg holder en knapp på en kvarting (0,25 prosentpoeng, journ.anm.) også i desember. Men om prisveksten fortsetter inn i neste kvartal, så kan det hende vi fortsetter å øke renten lenger enn planlagt, sier han.

Frank Jullum i Danske Bank tror ikke Norges Bank vil øke renten med enn med 0,25 prosentpoeng i desember. Men om prisveksten ikke avtar, tror han rentehevingene kan dra ut i tid.

Handelsbankens sjeføkonom Marius Gonsholt Hov trekker frem liknende poenger i en oppdatering, og peker blant annet på at kjerneinflasjonen kom inn høyere enn Norges Banks forventning på 5,0 prosent.

Hov tror fremdeles sentralbanken holder seg til en renteheving på 0,25 prosent i desember, men at dagens tall tydelig tilsier at hvor høyt rente skal fremover justeres oppover.

– Vi har allerede anslått en høyere topp enn Norges Bank har signalisert så langt, og det argumentet står enda sterkere etter inflasjonstallene for oktober, skriver Handelsbankens sjeføkonom.

Nordea Markets mener også dagens inflasjonstall bør bety en høyere rentetopp, ifølge en oppdatering fra sjeføkonom Kjetil Olsen og seniorstrateg Dane Cekov. Det skal mye til for at Norges Bank hever renten mer enn 0,25 prosentpoeng på desember-møtet, mener Nordea-økonomen, men de vil ikke utelukke det fullstendig.

Neste uke kommer tallene på lønns- og prisforventningene. Jullum i Danske Bank tror dette blir avgjørende for hvordan Norges Bank vurderer veien videre.

– Det viktigste er om de høye inflasjonstallene påvirker lønns- og prisforventningene, og at de ikke øker i takt med inflasjonen. Norges Bank har påpekt at det mellomlangsiktige inflasjonspresset avtar. Det har gjort at de i større grad har gått i retning av å avveie veksten av hensyn til inflasjonen. Det at inflasjonstallet blir mye høyere enn ventet gjør at man må spørre seg om man må stramme til enda mer, sier sjeføkonomen.

Heftige renteøkninger

Norges Bank har satt opp renten i raskt tempo det siste året i kampen mot den kraftige prisveksten. Renten ble satt opp med 0,50 prosentpoeng tre ganger på rad tidligere i år, før tempoet ble tatt ned et hakk sist.

Styringsrenten ble hevet med 0,25 prosentpoeng forrige uke, til 2,50 prosent. Det er det høyeste rentenivået siden 2009.

– Det er høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå. Prisveksten har steget videre og er klart over målet vårt på 2 prosent. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache etter rentemøtet forrige torsdag.

Dyrere mat bidro mest

Dyrere mat, strøm og drivstoff er fortsatt noen av de viktigste grunnene til at prisene har steget så kraftig sammenliknet med et år siden.

Matprisene steg 13,1 prosent i oktober målt mot samme tid i fjor, som er en enda kraftigere vekst enn man hadde i september. Matprisene bidro mest til at den totale prisveksten endte på 7,5 prosent, ifølge SSB.

Fra september til oktober i år falt prisene kun 0,2 prosent.

– Det er vanlig at matvareprisene faller i oktober, men i år var nedgangen beskjeden sammenliknet med tidligere år. Siden nedgangen var svakere i år enn på samme tid i fjor steg tolvmånedersendringen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer ytterligere, sier Kristiansen i SSB.

Strømprisene klatret 24,9 prosent målt mot oktober i fjor, mens drivstoffprisene steg 35,1 prosent.

Vedskolen

Nyhetsbrev Gratis: Journalist Eir Stegane gir deg alt du trenger å vite om fyring og ved i tre leksjoner på e-post.
Publisert: