Energikommisjonen delt om kraft-mål: – Det kan stoppe opp

Energikommisjonens flertall vil øke kraftproduksjonen dramatisk for å nå samfunnets mål frem til 2030, men mindretallet frykter folkelig motstand og høye kostnader.

Onsdag la Energikommisjonen frem en omfattende rapport på nesten 200 sider om hvordan Norge kan sikre kraftoverskudd og lave priser samtidig som mye strøm skal brukes på klimatiltak og ny industri.

Den årlige kraftproduksjonen må økes med 40 terawattimer eller om lag en fjerdedel frem til 2030. I tillegg må man effektivisere forbruket og spare 20 TWh, foreslår kommisjonen. Dette vil kreve «ekstraordinære» tiltak, sier den.

Leder Lars Sørgard i Energikommisjonen er en del av et mindretall på fire av 15 medlemmer som tror det kan bli krevende å bygge ut så mye kraft som trengs. I så fall kan Norge bli nødt til å utsette oppnåelsen av klimamålene.

– Det er ambisiøst, men vi har pekt på mange virkemidler. Vi skal ha mer vannkraft, mer vindkraft på land, mer havvind, solkraft, og vi skal spare, sier Sørgard til E24.

– Og det rekker man før 2030?

– Det er jeg litt usikker på. Jeg er en del av mindretallet som ikke har den målsettingen. Det kan stoppe opp, for eksempel på grunn av folkelig motstand mot vindkraft på land. Hvis det blir veldig dyrt eller går veldig ut over natur, må vi sette foten ned og justere kursen, og da bør vi heller ikke bygge ut 40 TWh, sier Sørgard.

– Hvis vi ikke når 2030-målet, da blir det 2035, da? Du tror at vi vil nå klimamålet på ett eller annet tidspunkt?

– Det er krevende til 2030, tror jeg. Men at vi går i viktig retning er det viktigste for kommisjonen, sier Sørgard.

Mange tviler på om Norge når 2030-målet. Så langt ligger Norge an til å kutte utslippene med 25 prosent i 2030, ifølge regjeringens egne anslag. Målet er 55 prosent kutt.

PS! I dag er Norges strømforbruk på rundt 140 TWh, men samlet energibruk er mye høyere. Når man inkluderer fossil energibruk som gasskraft på norsk sokkel og drivstoff til transport så er Norges samlede energibruk på hele 326 TWh, opplyser Energikommisjonen.

– Kreves en ny politikk

Bård Folke Fredriksen er leder for Norske Boligbyggelag (NBBL) og medlem i Energikommisjonen. Han er særlig opptatt av å effektivisere energibruken, og mener målet på 20 TWh er ambisiøst.

– Det kreves en ny politikk for å realisere dette, sier Fredriksen til E24.

– Uten dramatisk omlegging av politikken, med støtte og krav, så er det ikke realistisk å nå klimamålene for 2030?

– Både kommisjonen og NVE sier at det å få til 20 TWh energisparing krever ny politikk, nye støtteordninger og gulrøtter, og det gjelder også tempoet i saksbehandlingen av ny kraft og nytt nett, sier han.

Et vindkraftverk tar i dag 6–7 år fra start til mål, og en kraftlinje tar 7–14 år. Flertallet i Energikommisjonen vil halvere saksbehandlingstiden for konsesjons- og saksbehandling av utbygging av kraftverk og kraftlinjer.

– Dere sier at 2030-målene er ambisiøse. Så uten ny politikk når man ikke målene?

– Ja, for da må man gjøre andre ting, enten øke prisene så kraftig man har sett de siste årene eller kanskje enda mer hvis det blir et tørrår i 2030, eller man må koble ut kraft i perioder, noe man selvfølgelig ikke ønsker. Derfor må man ha ambisiøse mål, også for å frigjøre mer energi og produsere mer energi, sier Fredriksen.

– Ikke realistisk med dagens politikk

Zero-leder Sigrun Aasland var til stede da Energikommisjonen la frem sin rapport i Marmorhallen i Klima- og miljødepartementet onsdag.

– Å nå klimamålene er ikke realistisk med dagens politikk, vi må endre politikken, sier Aasland til E24.

– Men at det er teknisk mulig å oppskalere kraftproduksjonen og energieffektiviseringen så mye som det kommisjonen anslår, det er det ikke noen tvil om. Det er mulig å bygge mye mer solkraft, det er mulig å bygge litt mer vindkraft på land, det er mulig å elektrifisere sokkelen med havvind før vi kommer i gang med de store havvindprosjektene, sier hun.

– Kommisjonen nevner muligheter for 5–10 TWh vindkraft på land, 5–10 TWh vannkraft og 5–20 TWh havvind innen 2030. Er det ikke det motsatte som skjer, det ligger an til lite vindkraft på land og havvind, og bare noe vannkraft frem til 2030?

– Det de fortsatt kan få til er dette Trollvind-prosjektet som Equinor jobber med, sier Aasland.

Dette er et havvindanlegg som Equinor håper å starte opp i 2027, og som kan produsere om lag fire TWh strøm årlig.

Det vanskeligste med å få økt kraftutbyggingen i Norge er å sikre lokal aksept, påpeker Aasland.

– Du må ha politiske ledere som klarer å få folk med på det. Dette handler om å nå klimamålene, men det handler også om å få billigere strøm. Den eneste måten å få billigere strøm på er jo å bygge ut mer kraft, alt annet blir flikking, sier Zero-lederen.

– Trengs mye sterkere lut

Direktør for energi Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene tviler på om Norge vil klare å bygge ut nok kraft til å kunne nå klimamålene og bygge ut ny industri og samtidig sikre lave priser.

– Vi tenker at her trykker man litt på alarmknappen og viser hvor stort kraftbehov vi har, sier Wickholm til E24.

– Kommer vi til å nå klimamålene for 2030 med dagens politikk?

– Vi tror det trengs mye sterkere lut for å nå de målene. Man gjør seg veldig avhengig av hva enkeltkommuner kommer til å gjøre. Når man nå peker på plan- og bygningsloven, så må man i hvert fall legge inn sterkere incentiver i dag, eller så er jeg redd for at vi står uten den kraften vi trenger i 2030, sier Wickholm.

– Beintøft

– Det skal bli beintøft å få bygget 40 TWh ny kraft innen 2030, slik flertallet i kommisjonen legger opp til, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona i en kommentar.

Han peker på en rapport Thema Consulting har laget for NHO, som anslår at 12 TWh ny kraftproduksjon er et sannsynlig scenario for 2030, og at raske beslutninger kan gi ytterligere 12 TWh fra vann-, vind- og solkraft.

– Mer ut over dette er i hovedsak havvind, som vi vet vil bli vanskelig å få bygget i skala før 2030. Vind på land og sol er teknologiene vi må bygge mer av raskt, i tillegg til en kraftig satsing på energieffektivisering, sier Eriksen.

Bellona er særlig tilhenger av fangst og lagring av CO₂ (CCS). Eriksen tror at klimamålene ikke kan nås uten å frigjøre mer kraft, eller å satse på tiltak som ikke krever like mye strøm.

– Det har blitt klinkende klart gjennom Energikommisjonens rapport. Derfor er for eksempel CCS en helt avgjørende løsning for Norge, både på land og på sokkelen, sier han.

– Overbevist

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) omtaler Energikommisjonens mål om 40 TWh ny kraft og 20 TWh effektivisering som ambisiøst. Han erkjenner at det blir krevende å nå klimamålene for 2030, men hevder at det fortsatt er mulig.

– Det ser svært vanskelig ut?

– Jeg er overbevist om at vi kommer til å klare klimamålene våre, sier Aasland.

– Mye handler om tilgang på mer fornybar energi i årene som kommer. Det er vi godt i gang med, sier han.