Kreativitet gjør oss bedre

Forskning viser at kunst, musikk og håndverk i skolen gjør at barn presterer bedre i andre fag. Så hvorfor prioriteres ikke de kreative fagene?

Karin Hindsbo, fotografert på Nasjonalmuseet i juni.
  • Karin Hindsbo
Publisert: Publisert:

Det har nettopp vært skolestart og tusenvis av barn har møtt opp til første skoledag over hele landet, spente og nervøse. Her skal barna lære fag, utvikle seg, opprette sosiale bånd og ruste seg for livet som venter etter endt skolegang. Det er mye som skal læres, og for mange som kommer rett fra den
frie leken i barnehage, kan overgangen være stor. Plutselig skal barna sitte stille, rekke opp hånden, konsentrere seg, og ta inn ny kunnskap.

Det er helt opplagt at det som skjer på skolen, er avgjørende for hvilket samfunn vi ønsker oss. Et samfunn som er inkluderende, der man tenker selvstendig, engasjerer seg og tar aktivt del i det som skjer rundt oss.

I mange år har andelen av undervisningstiden som knyttes til kreativ utfoldelse, gradvis minsket. Det satses mer på realfag og såkalte basisfag. Når de praktiske og estetiske fagene ikke lenger er obligatoriske i lærerutdanningen, er dette en ytterligere bekreftelse på at disse fagene skvises. 

Som forbundsleder i Creo – forbundet for kunst og kultur, Hans Ole Rian, påpeker i kronikken «De glemte kulturfagene»: Skole er kultur. Skolens rolle og forpliktelser som kulturbærer, kulturskaper og kulturformidler er nedfelt i den generelle delen av lærerplanen. Så hvorfor skjer denne nedprioriteringen av praktiske og estetiske fag?

Det foreligger etter hvert mye forskning som viser til effektene av å vektlegge kreativitet i skolen, herunder kunst, håndverk og musikk. 

Tilbake i 2004 sto den anerkjente australske forskeren Anne Bamford i spissen for en rapport fra FNs utdanningsorganisasjon UNESCO om kunstfagenes rolle og innvirkning på læring, akademiske prestasjoner og trivsel. Rapporten omfattet statistikk fra 60 land og mer inngående undersøkelser i 35 land. Konklusjonen var klar: God undervisning i musikk og andre estetiske fag har store positive effekter på barn og unge i skolen. Det bidrar til økt selvtillit, mindre fravær og bedre lese- og skriveferdigheter. 

Et av Bamfords hovedbudskap er at kreativitet og kunst i skolen henger tett sammen med læring i andre fag. Kreativitet i klasserommet gjør annen læring lettere. Kort sagt: Dersom vi ønsker vi oss bedre PISA-tall, er ikke nødvendigvis løsningen bare å øke andelen undervisningstid i matte.

Det kan også tenkes at holdningen til kreative fag må endres og løftes.

Også den danske hjerneforskeren Kjeld Fredens har påpekt sammenhengen mellom kreativitet og læring. I sin bok «Læring med kroppen» forklarer han hvordan barn og unge lærer aller best gjennom kroppslige og konkrete erfaringer. Fredens mener kunst og kreative fag spiller en viktig rolle for hjernens utvikling, og viser til hvordan elever ved skoler som satser på praktiske kunstfag, klarer seg bedre i alle fag – også realfagene, enn de såkalt «kunstfattige» skolene. Argumentene til Fredens støttes av professor Christine Hall fra University of Nottingham, som gjennom en undersøkelse som involverte 6000 elever mellom 14 og 18 år, fant ut at elevene følte seg friere, mer motiverte, mer selvsikre i undervisningen av kreative fag.

Elevene i den britiske studien svarte også at de opplever lærerne i disse fagene som mer dedikerte og engasjerte enn i andre fag. Og her kommer spørsmålet om kvaliteten på undervisningen inn. I 2003 ble de praktiske og estetiske fagene ikke lenger obligatoriske i lærerutdanningen i Norge. Det betyr at stadig færre som underviser i disse fagene, faktisk har utdanning i faget de underviser i. Da Anne Bamford gjorde en kartlegging av de kreative fagenes tilstand i det norske skolesystemet i 2010, var en av konklusjonene at lav kvalitet på den kreative undervisningen kan være ødeleggende for barns videre kreative utvikling

Det kan også tenkes at holdningen til kreative fag må endres og løftes. Dette spørsmålet er det professor ved OsloMet, Liv Merete Nielsen, som reiser i en kommentar. I lys av dystre klimarapporter, pandemi og krig, har vi sett at kvalitet og kortreiste varer spiller en sentral rolle. Nielsen skriver at det nettopp derfor er viktig å satse på å utvikle elevenes helhetlige kompetanse der «hender, hjerne og hjerte» trenes i arbeid med ulike materialer, redskap, teknikker og funksjoner.

I mai leste jeg et innlegg i Aftenposten Si ;D. Her uttrykker Nina Skara Pettersen på 19 år bekymring for at mange elever føler seg stresset på skolen. Hun peker på at de kreative fagene gir elevene mulighet til å utfolde seg på en annen måte, enn det de gjør på pulten. At det å ha noen fag der det ikke finnes en fasit, men gis rom for egen tolkning, er viktig for dem.

Kunnskapsminister Tonje Brenna svarte på innlegget og hevdet der at regjeringen ønsker at skolen skal bli mer praktisk og variert, og at de vil styrke de praktiske og estetiske fagene. Resultatet kommer i en stortingsmelding som det for tiden jobbes med, og den ser jeg frem til med spenning. For i dagens samfunn, i kjølvannet av en pandemi og med stadig nye uroligheter, bør vi ikke da gjøre alt vi kan for å ta ned stress hos barn og sikre dem best mulig læring og utvikling? 

Publisert: