Vedum etter renteøkningene: Dette må vi gjøre nå

Etter torsdagens renteøkninger bekrefter finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at de står fast på at folk flest vil få lavere skatt neste år. Han erkjenner at det ikke monner mot økte rentekostnader.

KUTT, KUTT, KUTT: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum forsøker å forklare hvorfor de nå må kutte kostnadene dramatisk.
Publisert: Publisert:

I dette intervjuet forklarer Vedum også hvorfor de rike bør få strømstøtte.

– De betaler mer skatt enn andre og bør som alle andre få ta del i de universelle ordningene, sier han.

I september i fjor var styringsrenten til Norges Bank null. Etter dagens økning er den oppe i 2,25 prosent. Strømprisene er ekstremt høye og samlet prisveksten over seks prosent:

Det hugger heftig inn i lommeboken til det norske folk.

– Prisveksten er vår største utfordring. Derfor setter Norges Bank opp renten ytterligere. For å dempe prisveksten som treffer folk, må vi politikere også bidra til å stramme inn, gjennom statsbudsjettet for neste år, sier finansminister Vedum.

Han legger frem regjeringens forslag til statsbudsjett om 14 dager, torsdag 6. oktober.

– Aldri opplevd før

Vedum sier de justerer helt til det siste.

– Vi har aldri opplevd før at tallgrunnlaget for et statsbudsjett har endret seg så mye siden vi begynte på det i februar. Det sier også de som har jobbet her i huset mye lenger enn meg, sier Vedum:

– Da jeg satt i regjering sist, fikk vi årlig rundt 15–20 milliarder ekstra å rutte med i statsbudsjettet, på grunn av økte oljeinntekter og generelt vekst. Det har vært gjengs, noe som den forrige regjeringens perspektivmelding bekrefter.

I år er det motsatt, sier han:

– Vi er i en helt ny virkelighet. Utgiftene øker mye mer enn fastlandsinntektene neste år, selv om vi regner med strøminntektene. Vi går flere titalls milliarder kroner i minus, som vi må dekke inn. Når du ser mediebildet og alt fokuset på de økte strøm- og gassprisene som gir oss gigantiske inntekter, så er det vanskelig å formidle at vi ikke kan bruke mer penger.

– Ja, det virker uvirkelig. Hvordan har dere havnet i en slik situasjon, og hva må dere gjøre nå?

Han begynner med den store pengebingen, oljefondet.

– Når prisene og rentene øker så mye, så er vårt bidrag for å stoppe den spiralen å kutte oljepengebruken. Vi vil kutte oljepengebruken sammenlignet med i år, for å motvirke prisveksten og for ikke å bidra til at renten økes ytterligere. Det er slik vi løser problemene mange nå opplever i egen økonomi.

100 milliarder

Så har han allerede vært ute med at utgiftene i statsbudsjettet skyter i været, med rundt 100 milliarder kroner, sammenlignet med 2022-statsbudsjettet, på grunn av fire forhold:

  • Strømstøtten til husholdningene, bedrifter, idretten og frivilligheten og landbruket anslås til over 40 milliarder kroner.
  • Kostnadene til folketrygden stiger og stiger, spesielt knyttet til at stadig flere blir pensjonister.
  • På toppen kommer kostnader til mottak av ukrainske flyktninger og utgifter til offentlig byggeprosjekter som ikke kan bremses/utsettes/stanses.

Han sier at når hovedfokus er å dempe prisveksten og ikke bidra til økt rentepress, så må de levere et statsbudsjett som er strammere enn årets og det de planla i februar.

– Da har dere i realiteten to hovedveier: Å kutte i de offentlige utgiftene eller å øke skattene?

Vedum begynner med skattene. Han sier at deres løfte om lavere skatt til dem med 750 000 kroner i inntekt, ikke er fjernet eller omdisponert.

– Nei, selv etter våre omdisponeringer vil folk som tjener under 750 000 kroner få mindre, ikke mer skatt. Det er en av hovedprioriteringene for oss.

– Betyr det at de som tjener over 750 000 vil få mer i skatt enn dere planla i februar?

– Det blir litt høyere skatt, men det blir ikke voldsomme hopp.

PRIORITERT: Forsvar politi, sykehus, helse er områdene finansministeren trekker frem om områder som vil bli prioritert.

Han erkjenner at skattelettene til vanlige folk ikke monner når rentene nå stiger så mye.

– Nei, rentene vil slå kraftigere inn enn skatteletten. Men jeg tror etter hvert at folk vil se at strømregningene ikke vil være så belastende gjennom høsten og vinteren, etter at vi fra september økte støtten til 90 prosent over 70 øre kilowattimen. . I tillegg har vi nesten halvert elavgiften i vintermånedene.

Kutt i offentlige utgifter står igjen som den store innstrammingsmetoden, hvor de allerede har signalisert stans og brems i byggeprosjekter, inkludert regjeringskvartalet.

– Skal dere gå tilbake til å bruke ostehøvelen i offentlig sektor; altså flate generelle kutt for alle slik Solberg-regjeringen gjennomførte i ABE-reformen?

– Det er ingen tvil om at vi må prioritere hardere. En av kostnadsdriverne er at den forrige regjeringen med Høyre og FrP satte i gang mange store statlige byggeprosjekt, hvor kostnadene går opp. Vi går inn og gjør omdisponeringer fordi vi ikke har nok penger.

– Ledigheten vil gå opp

Han varsler at de vil prioritere det han kaller kjerne og «forsikringspremien til Norge»:

– Forsvar politi, sykehus, helse – grunnleggende tjenester – må vi bruke mer penger på fordi verden er som den er.

– Det betyr at myke departement som kultur får større kutt?

– Kulturministeren har allerede vært ute sagt at det ikke blir en opptrapping som hun hadde sett for seg, det blir ikke så mange store nye satsinger, men det blir et godt budsjett.

– Med de kraftige renteøkningen som vi opplever land etter land, også i Norge, er det eksperter som varsler at innstrammingene kan gi resesjon – med bråstopp i økonomien og økt ledighet: Hvordan tenker du å balansere det?

– Vi som politikere må ha enda mer bevissthet på at renteøkningene ikke har noen omfordelingsprofil. Renteøkningene treffer alle like hardt. Derfor må vi omfordele via skatt.

– Betyr det dere kan legge opp til økt pengebruk igjen allerede i revidert budsjett til våren?

– Hovedgrunnen til at vi bruker mindre oljepenger er at vi ikke vil forsterke den prisveksten vi har i dag. Det handler om vanlige folks økonomi. Tvillingbroren til prisvekst er høyere rente. Målet vårt er å stabilisere situasjonen.

– Vi har knapt hatt lavere ledighet og mange har kommet seg i jobb. Det er mange eksterne faktorer som påvirker oss kraftig. Ledigheten vil svinge og gå opp, men vi tror og har som mål at vi skal greie å holde ledigheten på et lavt nivå.

VIL IKKE SKILLE UT DE RIKE: Vedum sier at strømstøtte ikke skal være noe sosialhjelp.

Strømstøtten for husholdningene han holder frem, vil i vinter avlaste de fleste lommebøkene, også de rikes.

VG har presentert en oversikt som viser at de rike tjener mest på strømstøtteordningen for husholdningene:

Vedum vil ikke være med på at det er en ordning for de rike. Og han vil ikke endre den.

– Oversikten til VG viser at støtten nå bidrar til at staten fra september tar en stor del av strømregningen. Det er det viktigste – ved siden av at folk og bedrifter virkelig har begynt å spare på strømmen.

– Så er jeg uenig i at de med høye inntekter ikke skal få strømstøtte som andre. Jeg mener at omfordelingen skal skje via skattesystemet, ikke via slike støtteordninger. Det ville også krevd mer byråkrati om ordningen skulle skille mellom ulike inntektsgrupper.

– Dere har ikke fulgt det prinsippet fullt ut; dere har blant annet brukt bostøtte, som strømstøtteordning?

Trekkfulle problemer

– Ja, det er riktig, men det var målrettet mot en gruppe. Når det gjelder sikringsordninger, så mener vi at alle skal behandles likt. . Utfordring med høye priser treffer det breie lag. Høyre foreslo i fjor at folk med høye inntekter ikke skulle få så mye i strømstøtte. Det var vi uenige da og er uenig i nå.

– Mange vil mene at rike mennesker ikke har samme behov for slik støtte og at det er en god anledning til å omfordele til fordel for de som har minst?

– Vi mener det skal være en universell ordning som skal treffe alle; det skal ikke være noen form for sosialhjelp. Så er det nok også slik at mange som sitter på store trekkfulle hus, ikke er veldig rike. Da kan det hende et tak på 5000 kWt ikke er så galt.

– De rike betaler mer i skatt

Han sier de legger et viktig prinsipp til grunn.

– Vi ønsker at slike ordninger skal være universelle og treffe fattige og rike. Så skal vi bruke skattesystemet til å differensiere.

– Men trenger en med 100 millioner kroner eller en milliard kroner i formue en slik støtte?

– De rike betaler mer i skatt. Da mener vi det er riktig at de også skal ha tilgang til universelle ordninger, på lik linje med alle andre. Velferdsordningene blir i all hovedsak finansiert med skatteinntekter. Det er der vi skiller og det vil også skje i statsbudsjettet for neste år, hvor de rike må betale noe mer i skatt, mens de med under 750 000 kroner i lønn, vil få noe mindre i skatt.

Publisert: