Skal dyrke 50 tonn av disse

Sekkedyrprosjektet flytter fra laboratoriebenken til Øygarden. Til høsten vil det vise seg om de slimete proteinbombene kan bli Vestlandets nye gullgruve.

Publisert:

SKEPSIS: Forskningstekniker Knut Magnus Persson viser frem 150 kg sekkedyr. - Jeg skal ikke si hva jeg synes de ser ut som, sier Persson. Til høyre i bildet Karl-Christian Agerup, administrerende direktør i Forskningsparken AS, som også var med på befaringen. Foto: Ørjan Deisz

— Jeg skal ikke si hva jeg synes de ser ut som, sier forskningstekniker Knut Magnus Persson.

På kaien til Scalpro i Rong har han nettopp heist 150 kilo sekkedyr ut av sitt rette element. Presenningsflaket ble satt ut fjor høst, og siden da har de spist seg fete på bakterier, virus og andre mikroorganismer.

— Dette er blant de mest hurtigvoksende organismene i verden, sier seniorrådgiver Ulf-Rune Visur Syversen i forskningsrådet.

- Høy risiko

Onsdag var han og kollegene på befaring i Øygarden. Der kunne de se lange rekker med blåser som har poppet opp utenfor Rong de siste ukene. Under dem henger 1800 strukturer - til sammen 500 kvadratmeter med netting, flak av presenning, plater og tau.

Les også

Dette sekkedyret kan bli et milliardeventyr

Hvis alt går som forskerne tror, vil millioner av slimete sekkedyr ha satt seg på installasjonene innen høsten. Og det må de, om det skal bli penger av dette. Syversen i forskningsrådet anslår at man trenger mellom 100 og 200 kilo sekkedyr pr. kvadratmeter bruk for at prosjektet skal bli lønnsomt.

— Det er høy risiko med dette prosjektet. Men potensialet er også veldig stort, sier han.

Største investering noensinne

Som BT skrev for en måned siden, kan nemlig sekkedyrene bli norsk milliardindustri. Når vannet er presset ut, sitter man igjen med et tørrstoff bestående av 60 prosent proteiner. I tillegg er slimpølsene kapslet inn i cellulose, som kan brukes til å lage bioetanol.

HURTIGVOKSENDE: Sekkedyrene er blant de organismene som vokser raskest i verden. Foto: Ørjan Deisz

— Dette er kjempespennende. Hvis prosjektet lykkes, vil det være av interesse for hele verden, sier Paul Chaffey, programstyreleder for Forny 2020.

Gjennom prosjektet har Chaffey vært med på å sende 8,7 millioner kroner av skattebetalernes penger til prosjektet, for å bidra til å bringe resultatet frem til markedet. Det er deres største enkeltsatsing noensinne.

- En helt ny næring

Til høsten vet han mer hvorvidt det var en god investering. Det er nemlig nå prosjektet virkelig skal flyttes ut av laboratoriet.

Pilotanlegget ved Scalpros anlegg i Rong skal produsere 50 tonn sekkedyr, som høstes rundt oktober.

— Mulighetene som ligger i disse dyrene er utrolig interessante. Dette kan bli en helt ny næring, og resultatene kan ha nedslagsfelt fra stålproduksjon til matvareproduksjon. Sekkedyrene kan dessuten ha bruksområder vi ikke er i stand til å se i dag, sier seniorrådgiver Odd Reitevold i Forny 2020.

Tre forskningspaneler bestående av eksterne eksperter har vurdert prosjektet, og nylig fikk sekkedyrprosjektet tildelt 3,3 millioner kroner i optimaliseringsmidler, forteller spesialrådgiver Øystein Rønning i Forskningsrådet.

KAN BLI PROTEIN-GULLGRUVE: Dette presenningsflaket ble satt ut i fjor høst. Siden da har sekkedyrene spist seg fete på bakterier, virus og andre mikroorganismer. Foto: Ørjan Deisz

Publisert: