Trumps «bakland»: Bekymret for Bidens sanksjoner

Seniorforsker Svein Melby mener Putins invasjon av Ukraina kan ta knekken på «Trump-fenomenet» – men i Trump-land ser fortsatt enkelte til den tidligere presidenten.

Denne artikkelen er over ett år gammel

CHAMBERSBURG, PENNSYLVANIA (E24): – Det ville ikke ha kommet til dette hvis Trump var president, sier Donna Layton og setter seg ned i en av de små båsene på den tradisjonelle amerikanske dineren i Chambersburg, Pennsylvania.

– Jeg sier ikke at Trump var perfekt, men USA er ikke like sterkt under Biden, følger hun opp.

Layton bor i Chambersburg, Pennsylvania – delstaten som ble avgjørende for Joe Bidens valgseier i 2020.

Men i byen – som ble invadert av Konføderasjonen under den amerikanske borgerkrigen, stemte hele 70 prosent på Donald Trump under valget.

62 prosent

Flere av innbyggerne i Chambersburg, som E24 snakker med, stemte på Trump i 2020-valget. De er alle enige om at Russlands invasjon er grusom, men enkelte av dem er også av den oppfatning av at invasjonen kunne vært unngått dersom Trump var president.

En oppfatning som de ikke er alene om å ha:

I en undersøkelse, gjennomført av Harvard´ senter for amerikansk politiske studier og gjengitt av The Guardian, viser at 62 prosent av de spurte mente at Putin ikke ville invadert Ukraina hvis Trump hadde vært president. Hele 85 prosent av disse var republikanerne.

Seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier er ikke enig:

– Med Trump hadde Putin med stor sannsynlighet gjort det samme, men med den enorme forskjell at han lettere hadde håndtert Ukraina og ikke minst hadde ikke Putin møtt et samlet NATO og EU.

Han er også av den oppfatning av at Trump ikke ville sanksjonert Russland i like stor grad:

– Med Trump ville NATO vært temmelig handlingslammet. Han hadde jo planer om å trekke USA ut av alliansen i sin andre periode, ifølge folk i hans administrasjon.

Nord Stream 2

– Han jobbet alltid i kulissene, for å få det han ville. Jeg tror han ville vært mer diplomatisk, sier innbygger og Trump-tilhenger Randy Knoll.

Knoll har bodd i den konservative byen hele sitt liv. Han kaller krigen «grusom», og er bekymret for at han ikke får riktig informasjon om hva som foregår. Han mener også at Biden ikke er «up for the task».

– Jeg er ikke enig i hvordan Joe Biden omgjorde alt det Trump hadde gjort, sier han – og henviser til Bidens håndtering av Nord Stream 2, den lange gassrørledningen som har vært hodebry for både Trump og Biden.

Under Trump ba Kongressen den sittende presidenten bruke kraftige lut i forsøket på å stoppe den svært omstridte gassrørledningen fra Russland til Tyskland.

En gassrørledning som tidligere utenriksminister i Trump-administrasjonen, Mike Pompeo, har kalt for «Kremls verktøy» for å øke Europas avhengighet av russisk gass.

I 2019 signerte Trump loven som gjorde det mulig å innføre sanksjoner mot firmaer som hjalp Russlands med å fullføre gassledningen.

Men i mai i fjor, samtidig som USAs utenriksminister Antony Blinken og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov var samlet i Reykjavík, meldte Det hvite hus at USA opphevet straffetiltakene.

Les også: Russisk gass splitter allierte

– Det man ikke gjør når man kommer inn i en ny jobb, er å endre alt forgjengeren din gjorde før deg bare fordi du ikke liker det han har gjort, sier veteran Mike Carty.

Nato-medlemskap

Carty jobbet tidligere i marinen. Han er, som flere E24 snakker med i Chambersburg, åpen om at han stemte på Trump i 2020 – og enig i at krig «aldri er løsningen». Han er også av den oppfatning at USA burde vært tydeligere når det kom til Ukrainas ønske om Nato-medlemskap.

– Jeg forstår det argumentet fra Putins perspektiv. Man vil ikke være nabo med et land som er alliert med USA.

Ukraina søkte om medlemskap i Nato allerede i 2008, men har aldri fått innvilget dette.

– Retten for alle nasjoner til å velge sin egen vei, er fundamental for europeisk og transatlantisk sikkerhet. Og det må bli respektert. Vi kan ikke akseptere en utvikling med interessesfærer hvor mektige land bestemmer over andre, sa Nato-sjef Jens Stoltenberg under en pressekonferanse i midten av februar.

Biden har siden invasjonens start innført flere sanksjoner mot Vladimir Putins Russland:

• Det er satt en stopp for import av russisk olje og gass. Dette gjelder også flere russiske varer
• Det er innført sanksjoner mot russiske banker. Amerikanere får heller ikke lov til å gjøre transaksjoner med Russlands statsfond eller det russiske finansdepartementet.
• Flere store amerikanske selskaper har også valgt å trekke seg ut av Russland.
• Oligarker har fått sine midler fryst.

Les mer: Dette er sanksjonene mot Russland

Carty er derimot bekymret for alle sanksjonene som er innført, og trekker frem hvordan Putin har hevet atomvåpen-beredskapen.

Han påpeker også hvordan krigen har ført til høye bensinpriser, og hvordan dette nå påvirker lommeboken.

– Man kan ikke betale fem dollar for en gallon (1 gallon = 3,78 liter) når man tjener 750 dollar i uken. Mine venner lever fra lønnsslipp til lønnsslipp, de har ikke råd til dette.

En meningsmåling, gjennomført av Ipsos og Reuters, viser at Biden har bred støtte for olje-sanksjonene som ble innført 8. mars. Støtten kommer fra både republikanere og demokrater.

Tilbake på dineren er Layton i gang med å servere kunder. Eieren Saddik Ghabrial, står bak disken og tar imot betaling. Han deler oppfatningen til sin kollega:

– Dette ville ikke skjedd under Trump. Trump er sterk. Hvis noe som dette hadde skjedd under hans presidentperiode ville man sett det amerikanske militære kjempe mot Russland, sier Ghabrial.

– Men da kunne trolig resultatet blitt en ny verdenskrig?

– Ja, men det hadde ikke kommet til det punktet uansett under Trump. Han hadde et godt forhold til Russland, sier han og legger til at han er fornøyd med Bidens sanksjoner – men at de har kommet for sent.

Les også: Ted Cruz til VG: − Bidens håndtering er en katastrofe

Kun dager før Russlands invasjon av Ukraina, under et intervju med det konservative radioprogrammet Clay and Buck, roste Trump Putin.

Og i et 30 minutters intervju med Fox News, skriver Politico at han heller ikke brukte muligheten til å ta avstand fra Putins handlinger.

De siste ukene er det flere høytstående skikkelser i det republikanske partiet som har tatt sterkt avstand fra Russlands handlinger – og vist sin støtte til Bidens sanksjoner.

– Putins overfall på Ukraina har vært en wake-up call for mange republikanske politikere. Og selv om Trump fortsetter sin beundring for Putin, tror jeg at han og hans meningsfeller nå blir marginalisert. Det er fullt mulig at Putin tar knekken på Trump-fenomenet, sier Melby.