Ny rapport bekrefter: Norsk laks kan ikke knyttes til avskoging

Leverandører av brasiliansk soya til norsk laksefôr er blitt helt avskogingsfrie i sine verdikjeder, ifølge en ny rapport. – Strålende nyheter, sier Regnskogfondet, og håper andre matprodusenter følger etter.

FÅR GRØNT LYS: En ny rapport slår fast at leverandører av soya til norsk lakseindustri ikke kan knyttes til ulovlig avskoging i Amazonas.
  • Lage Bøhren
Publisert Publisert

Brasilianske leverandører av soya til norsk lakseindustri er blitt helt avskogingsfrie i sin forsyningskjede.

Det slås fast i en rapport utarbeidet av den brasilianske revisoren Eduardo de Jesus Martins.

Hos Skretting, en av verdens største produsenter av laksefôr, er man svært fornøyde med resultatene.

– Her slo vi norske fiskefôrprodusenter over vektklassen vår. I det store bildet er vi ingen stor aktør i det brasilianske soyamarkedet, men vår felles innsats gjorde at en hel verdikjede ble 100 prosent avskogingsfri. Nå må vi støtte dem for å sikre at denne viktige innsatsen kan fortsette, sier Leif Kjetil Skjæveland, samfunnskontakt i Skretting, til E24.

Nils Hermann Ranum, leder av nullavskogingsprogrammet hos Regnskogfondet, beskriver nyheten som «strålende».

– Å kreve at leverandørene er helt frie for avskoging er nødvendig for å stoppe den pågående avskogingen i Brasil. Private bedrifter har et ansvar for å unngå at de bidrar til avskoging og skade på miljøet, og norsk laksenæring og deres leverandører er et viktig eksempel som andre matprodusenter må følge, sier Ranum til E24.

Sertifisering var ikke nok

Rapporten beskrives som uavhengig, selv om den er bestilt og betalt av leverandørene selv.

– Dette kan sammenlignes med når norske selskaper betaler Veritas for å sertifisere deler av virksomheten sin. Den som sertifiserer, er helt avhengig av å fremstå som en uavhengig og nøytral part, sier Skjæveland.

FORNØYD: Leif Kjetil Skjæveland, samfunnskontakt i Skretting.

Brasils gigantiske soyaindustri har et svært brokete rykte, og kobles til blant annet ulovlig avskoging i Amazonas, slavearbeid og utnyttelse av urfolk.

De små bønnene er samtidig en viktig innsatsfaktor for Norges oppdrettsindustri, som bruker soyaproteinkonsentrat (SPC) i laksefôret.

Norsk laksebransje har tidligere forsvart seg med at den kun kjøpte sertifisert soya som var garantert avskogingsfri.

Bransjen fikk likevel kritikk fordi leverandørene de kjøpte fra, også solgte usertifisert soya til andre kunder. Det er det blitt en slutt på nå.

Satellittovervåking

Det siste året har den internasjonale sertifiseringsstiftelsen ProTerra etablert en overvåknings- og verifikasjonsmetode for å verifisere at ingen bonde som hadde fjernet skog, ville få selge soyaen sin til leverandørene.

For å sjekke at kontrollsystemet fungerte, ble kontrakter og navn over selskaper som sto på svartelister for sosiale og miljøbrudd, plukket tilfeldig ut og kontrollert mot navnene i selskapets soyaregistre.

– STRÅLENDE NYHETER: Nils Hermann Ranum, leder av nullavskogingsprogrammet hos Regnskogfondet.

Ved å bruke satellitteknologi og embargolister kunne den den nylig publiserte
revisjonsrapporten bekrefte at soyaforsyningskjeden er blitt helt avskogingsfri.

Tilsynsrapporten sjekket også at bøndene ikke hadde noe arbeid knyttet til slaveri eller ulovlig arbeidskraft, og at det ikke var brukt landbruksjord som overlappet med områder til urfolk.

– Dette beviser at vi kan gjøre mer for miljøet i Brasil ved å jobbe sammen med våre partnere, enn å bare trekke oss ut og boikotte soya, sier Skjæveland.

MILJØVERSTING: Brasils soyaindustri kritiseres for å bidra til ulovlig avskoging av regnskogen i Amazonas. Her forsøkes det å slukke en ulovlig påsatt brann i Brasils Mato Grosso-region i august 2020.

En dråpe i havet

Av de tre brasilianske selskapene som leverer SPC til norsk laksefôr, er revisjonene gjennomført for to av dem, Caramuru og CJ Selecta.

Det tredje selskapet, Cervejaria Petropolis-Imcopa, er i omorganisering, og
en egen revisjon gjennomføres nå for dem, ifølge Skretting.

Verdikjeden som nå er blitt garantert avskogingsfri, inkluderer over 5.000 direkte leverandører, som til sammen dyrker 2,4 millioner tonn soya.

Likevel utgjør dette, ifølge Skjæveland, under én prosent av det totale volumet i Brasil, som er en sentral leverandør av soya til verdens kjøttindustri.

– Tror dere produsenter av storfe og svin vil følge laksens eksempel i denne saken?

– Jeg har lyst til å være optimist, og jeg tror det som vi har fått til nå vil ha stor påvirkning på det videre EU-arbeidet rundt dette temaet, sier Skjæveland.

– Så lenge lakseindustrien bruker soya i fôret, vil dere fortsatt bidra til å opprettholde og etter hvert øke den totale etterspørselen etter soya, også den som bidrar til avskoging. Hvordan skal dere møte denne problemstillingen?

– I Skretting har vi vedtatt at vi ikke skal kjøpe mer soya fra Brasil enn vi gjorde i 2018. Bortfallet har vi erstattet med blant annet mel fra guar-planten og SPC fra europeiske bønder, sier Skjæveland.

– Vi er også med i Råvareløftet, et initiativ for å utvikle alternative fôrråvarer som insekter og raudåte, legger han til.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Storbanker vil ekskludere selskaper involvert i avskoging

  2. Nå nekter norske oppdrettere å kjøpe soya fra selskaper som hugger regnskog

  1. Regnskogfondet
  2. Amazonas
  3. Laks
  4. Skretting
  5. Brasil
BT anbefaler

Politiet rykket ut til melding om mishandlet gutt (7). Nå får betjentene oppfølging.

– Politifolk er også mennesker. De har følelser de også, sier politistasjonssjef Lars Morten Lothe.

LES SAKEN