Norge og USA inngår avtale: Fjerner uran som kan brukes i atomvåpen

Det vil koste milliarder å fjerne Norges atomavfall. Onsdag inngikk Norge en avtale med USA om å fjerne høyanriket uran slik at det ikke kan brukes til atomvåpen.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Norge skal etter planen bruke om lag 24 milliarder kroner og over 50 år på å kvitte seg med atomavfallet fra forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden.

En særlig hodepine knytter seg til en beholdning med høyanriket uran, som potensielt kan brukes i atomvåpen.

Dette materialet er særlig vanskelig å bearbeide, fordi det inneholder thorium. USA har anlegg som kan behandle slikt materiale, slik at det ikke lenger kan brukes i kjernevåpen.

– Det norske uranet er spesielt krevende å kvitte seg med. Ved hjelp av ny amerikansk teknologi kan vi likevel få dette til. Jeg er veldig glad for at vi får denne avtalen på plass, sier næringsminister Iselin Nybø i en melding.

Signerte intensjonsavtale

Norge er i dag ett av 22 land i verden som besitter mer enn ett kilo materiale som kan brukes i atomvåpen, enten i form av høyanriket uran eller separert plutonium.

Onsdag signerte Nybø en intensjonsavtale med USAs energiminister Jennifer Granholm om eliminering av dette materialet.

– Sammen med våre norske venner og partnere har vi tatt en stor utfordring og kommet med en kreativ, innovativ løsning som vil gjøre verden til et tryggere sted, sier Granholm ifølge meldingen.

– En viktig milepæl

Behandlingen av det høyanrikede uranet skal skje i et nytt, amerikanskutviklet anlegg. Nybø håper at andre land etter hvert skal kunne benytte seg av samme teknologi.

– Denne avtalen legger et viktig grunnlag for at Norge skal bli kvitt atomvåpenandvendbart materiale, sier Nybø.

– At vi kvitter oss med høyanriket uran vil også være en viktig milepæl i den opprydding av norsk atomavfall som regjeringen har tatt initiativ til, og som er forventet å vare i mer enn 50 år og koste mer enn 24 milliarder kroner i investeringskostnader, sier Nybø.

Det er Institutt for energiteknikk (IFE) som eier avfallet, og prosessen skal gjennomføres i samarbeid med statlige Norsk nukleær dekommisjonering (NND).

Forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller ble nedlagt i 2018 og 2019. Norge sitter igjen med 16,5 tonn brukt reaktorbrensel.

Norge har ikke selv teknologi til å behandle dette avfallet. Mye av det bør behandles før det blir permanent lagret. Avfallet må deretter lagres i hundretusenvis av år.