Ferskt NTNU-program klatrer på listen over økonomi- og administrasjonsstudier

Økonomisk-administrative fag er det nest største utdanningsområdet blant førstegangssøkere. Disse økonomistudiene har høyest poenggrenser i år.

Fra fadderuken i Bergen i 2020.
Publisert Publisert

Mandag kom tallene fra Samordna opptaks hovedopptak, og det er siviløkonomutdanningen ved Norges Handelshøyskole (NHH) som er førstevalget til flest søkere.

Studiet tilbyr 500 studieplasser, og med 2.053 søkere har utdanningen de høyeste inntaksgrensene på listen over utdanninger innenfor økonomi og administrasjon.

Nummer to på listen er det ferske studieprogrammet «Økonomi og administrasjon, Trondheim, master», som har oppstart for første gang høsten 2022.

450 søkere har utdanningen på førsteplass, og med 105 planlagte studieplasser får programmet en nedre grense for førstegangsvitnemål på 53,5 poeng. Ordinær kvote er 58 poeng.

På tredje- og fjerdeplass på listen ligger henholdsvis bachelor i økonomi og administrasjon ved NTNU og bachelor i økonomi og administrasjon ved OsloMet.

Kvote for førstegangsvitnemålOrdinær kvote

Tabellene tar utgangspunkt i data fra Samordna opptak, og er sortert etter studienavnene «økonomi- og administrasjon» og «siviløkonom», og etter nivåene «bachelor» og «integrert master». Programmene er listet opp etter høyeste poenggrense.

– Grunn til å gratulere dem

På spørsmål om hva forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) tenker om at inntaksgrensene ved det nye siviløkonomstudiet klatrer på listen, svarer han at det kan være en indikasjon på at studentene liker at det er konkurranse, og at det er marked for flere siviløkonomutdanninger.

– Hvis studiet klarer å ta igjen NHH, er det grunn til å gratulere dem med å sy sammen et studium som åpenbart er svært prestisjefullt. Vi får se om trenden vedvarer, sier Borten Moe.

Målt i antall førstevalgsøkere er utdanningsområdet «økonomisk-administrative fag» det andre største utdanningsområdet etter «helsefag», står det i et faktanotat fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Selv om det er en nedgang i det totale antallet søkere fra i fjor, er det en økning i antall søkere til utdanningsområdet sett opp mot årets søkertall. 14,8 prosent har et slikt studium som sitt førstevalg, mot 13,5 prosent i fjor.

Indøk fortsatt med høye poenggrenser

Industriell økonomi og teknologiledelse (integrert masterstudium) ved NTNU, også kalt «Indøk», har i år en nedre poenggrense på 61,9 for førstegangsvitnemål, opp fra 61,6 i fjor. For ordinær kvote er kravet 66,9, opp fra 65,9 i 2021.

Petroleumsfag (integrert masterstudium) ved NTNU er kravet 52,9 poeng for førstegangsvitnemål, opp fra 51,6 i 2021. For ordinær kvote er nedre poenggrense 51,9, ned fra 52,3 i 2021.

– Europa står i en energikrise som kjent, og det kommer ikke til å være noe mindre viktig for Norge å forvalte viktige naturressurser nå enn det var på 70-tallet, sier Borten Moe.

Les også

Disse studiene er vanskeligst å komme inn på

Les også

Kom inn på studiene med høyest poenggrense

Nedgang i antallet søkere til universitet og høgskole

Mens 2020 og 2021 var år med rekordhøye søkertall til universiteter og høgskoler forklart med koronapandemi og usikkerhet i samfunnet, virker søkertallene for 2022 å være nede på et nivå som er mer gjenkjennbart, står det videre i faktanotatet.

I 2022 har nesten 135.000 personer søkt om opptak til universiteter og høgskoler. Det er en nedgang på 12,4 prosent sammenlignet med i fjor.

Samtidig er det lyst ut 518 flere studieplasser i år sammenlignet med i 2021. Antallet studieplasser i 2022 er 62.191.

Korona-effekt

Det er prosentvis størst nedgang i søkere blant aldersgruppen 27 til 34 år. Dette kan ha å gjøre med post-korona, står det i meldingen.

– Under pandemien hadde vi kjempehøye søkertall, fordi man ikke kunne reise til utlandet for å studere. I tillegg var det slik at var jobben din innenfor reiseliv, service, restaurant eller servering, forsvant jobben. Da var det mange som benyttet seg av muligheten til å studere, sier Borten Moe.

– At det ikke er slik lenger nå skal man kanskje være glad for. Det tenker jeg at er hovedforklaringen. Det er ikke en større nedgang innenfor de fagene enn det normaliseringen skulle tilsi, sier han.

Publisert