Frykter ny barnehagelov: – Vil bli norgeshistoriens største tvangsoppsplitting

Hvis regjeringens forslag går gjennom, må Læringsverkstedet splitte opp gigantbedriften og etablere nye selskaper for hver av deres 250 barnehager. Det vil koste dem rundt 20 millioner i året, sier finansdirektør Atle Hørlyk.

Læringsverkstedet er landets største barnehagekjede.

Det private selskapet ble stiftet i 1997 og eies av ekteparet Hans Jacob og Randi Lauvland Sundby. I 2020 omsatte de 250 barnehagene for over tre milliarder kroner.

Dersom utdanningsminister Tonje Brennas (Ap) nye lovforslag går gjennom, vil Læringsverkstedet stå overfor store strukturelle endringer.

Hun har foreslått at hver enkelt barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Det innebærer at det ikke vil være mulig å samle mange barnehager i ett stort selskap, slik Læringsverkstedet har gjort.

– Hvis dette går gjennom, blir det norgeshistoriens største tvangsoppsplitting av et selskap, hevder finansdirektør Atle Hørlyk.

E24 har snakket med jurister med ekspertise innen omstruktureringer som bekrefter at oppsplitting i 250 ulike enheter er et høyere tall enn noe de har hørt om før. Noen offisiell «norgesrekord» finnes ikke.

Bedre kontroll med offentlige midler

Spørsmålet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt har vært oppe i flere år.

Solberg-regjeringen sendte denne saken ut på høring i 2019 før Kunnskapsdepartementet fulgte opp med en ny høring med et alternativt forslag i fjor. På bakgrunn av dette forarbeidet har Tonje Brenna nå lagt frem en proposisjon til Stortinget.

Forslaget begrunnes først og fremst med transparens – at det på denne måten blir enklere å ha kontroll på at midlene som private barnehager får fra det offentlige, forvaltes på en god måte.

– Vi forvalter skattepenger og forstår fullt ut at det kommer et ansvar og forpliktelser med det. Samtidig mener vi at dette ikke er et godt forslag, sier Hørlyk.

Les også

Nye regler strammer kraftig inn for privatskoler

– Ikke spesielt god pengebruk

Med en eventuell tvangsoppsplitting vil Læringsverkstedets 6.000 ansatte bli juridisk fordelt på 250 nye arbeidsgivere.

– Så må vi gå fra å ha tre bankkontoer til over 700. I tillegg må vi flytte alle avtalene vi har, som forsikring og telefon. Det blir en kjempestor engangsjobb, sier Hørlyk.

I tillegg til det, vil en slik endring kreve 20–25 millioner kroner ekstra i årlige utgifter til administrasjon, beregner Hørlyk. Han nevner det å lage og revidere 250 regnskap som betydelige utgifter.

– I en bransje som allerede har fallende marginer, synes vi ikke at det å flytte 25 millioner fra drift til administrasjon er spesielt god pengebruk.

– I dag har vi barnehager som går med overskudd og barnehager som går med underskudd. Slik det er nå balanserer de hverandre ut, men hvis de skal være hvert sitt selskap blir det et spørsmål om hvordan vi skal dekke inn for underskuddsbarnehagen. Da risikerer man at man blir nødt til å legge den ned.

Hørlyk ønsker seg heller alternativet som innebærer regnskapsmessig skille. Dette innebærer at man kan ha alle barnehagene i samme selskap, men at eierne skal føre eget regnskap for hver enkelt barnehage.

Dette vil redusere kostnadene og samtidig gi den ønskede transparensen, mener Læringsverkstedet.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har konsulentselskapet BDO beregnet at de årlige merkostnadene for alle private barnehager vil øke med 103 millioner kroner hvis forslaget om selvstendig rettssubjekt går gjennom.

BDO har beregnet engangskostnaden ved å opprette egne selskaper for hver enkelt barnehage til 61 millioner kroner totalt.

Les også

Vedum om regnestykket: – Det levde sitt eget liv

To av tre støttet regjeringen

Til høringen i 2019 kom det inn ikke mindre enn 97 høringssvar.

67 av dem støttet ideen om hver barnehage som selvstendig rettssubjekt, mens 23 var mot.

Flere av instansene som var mot, mente at forslaget vil føre til økt byråkrati og at barnehagene må bruke en større andel av offentlige tilskudd til andre formål enn barna.

Regjeringen anerkjenner argumentet, men mener det må veies opp mot behovet for kontroll med offentlige midler.

«Departementet mener at det vil bli enklere å vurdere om tilskuddene og foreldrebetalingen blir brukt i samsvar med regelverket, og på den måten kommer barna til gode, dersom hver barnehage er organisert i et selvstendig
rettssubjekt», heter det i proposisjonen.

Etter Kunnskapsdepartementets syn er det ikke mulig å få til et like klart skille mellom ulike barnehager hvis man går for løsningen med regnskapsmessig skille.

Dette vil også kreve mer ressurser fra det offentlige, påpeker Kunnskapsdepartementet.