SSB ser lysere på utsiktene, venter renteoppgang neste år

SSB oppjusterer både vekst- og boligprisprognoser markant i sin ferske rapport, men tror likevel det vil ta flere år å komme tilbake til en normal situasjon etter coronakrisen.

Denne artikkelen er over to år gammel

Statistisk sentralbyrå (SSB) tror nå at Norges Bank vil starte en gradvis renteheving allerede neste år, ifølge nye prognoser for norsk og internasjonal økonomi.

– Gitt at det ikke kommer en ny smittebølge viser prognosene at styringsrenten vil heves gradvis fra midten av 2021, før den ender på 0,75 prosent i slutten av 2023, skriver byrået.

I byråets forrige rapport fra juni lå det an til en forsiktig renteoppgang fra 2022 til 0,75 prosent ved utgangen av 2023.

– Beregningene viser at økonomien vil være tilbake på nivået vi hadde før koronapandemien traff oss om et års tid. Videre vil det ta ytterligere noen år før vi kommer tilbake til en normal situasjon, hvor den økonomiske aktiviteten og arbeidsledigheten ikke lenger er tungt preget av krisen, sier SSB-forsker Thomas von Brasch i en pressemelding.

Renten ligger i dag på rekordlave null prosent. I sentralbankens prognose fra juni signaliseres det renteoppgang fra slutten av 2022. Norges Banks neste rentebeslutning og prognose kommer 24. september.

– Siden Norges Bank satt renten ned til null har vi sett en kraftig boligprisvekst. Dette bidrar sannsynligvis til å fremskynde første renteheving. I 2023 vil vi likevel være langt unna det sentralbanken anser som et normalt rentenivå, sier von Brasch.

Markant boligprisoppjustering

Etter den sterke sommeren i boligmarkedet oppjusterer SSB sitt syn på boligprisene til en vekst på 3,2 prosent i år, mens de før sommeren ventet et fall på 1,0 prosent.

I 2021 er det også en kraftig oppgang i anslagene til 3,9 prosent fra tidligere 1,0 prosent vekst.

SSB understreker imidlertid at det er stor usikkerhet rundt boligprisanslaget. Byrået tror også at fjerningen av de midlertidige unntakene i boliglånsforskriften vil bidra til å dempe veksten i boligprisene fremover.

Jekker opp årets BNP-anslag

SSB anslår nå at fastlands-BNP vil falle med 3,2 prosent i år sammenlignet med 3,9 prosent i rapporten fra juni. Samtidig nedjusteres veksten for 2021 til 3,6 prosent.

I andre kvartal var det et historisk høyt fall i fastlandsøkonomien på 6,3 prosent, men de siste månedene har veksten tatt seg noe opp igjen.

Mens oljeinvesteringene i fjor løftet veksten i fastlandsøkonomien 0,3 prosentpoeng, tror SSB at de vil dempe veksten med like mye neste år. I år ligger det an til et fall på rundt tre prosent i oljeinvesteringene, og neste år øker dette fallet til over ti prosent.

Krisepakken for oljenæringen, som inkluderte utsatt særskatt og økt nivå på friinntekten, gjør at det trolig blir levert flere planer for utbygging og drift i 2021 og 2022 tror SSB.

Dermed ventes det moderat økning i investeringene i 2022 og sterk vekst i 2023.

Lavere reallønn

SSB spår en lønnsvekst på rundt to prosent i år og neste år. Det er litt høyere enn lønnsoppgjøret mellom NHO og LO, som tilsier 1,7 prosent for industrien.

«Den økonomiske krisen har rammet skjevt. Mange av dem som har mistet jobben eller har blitt permittert kommer fra lavlønnsyrker, og dette bidrar til å trekke den beregnede årslønnen noe opp i år», forklarer SSB.

Samtidig vil inflasjonen trolig stige mer og føre til at reallønnen neste år faller. Etter hvert vil inflasjonen imidlertid avta i takt med økt lønns- og produktivitetsvekst og lav importert prisvekst. Dermed vil prisveksten komme nedover mot målet på to prosent i 2022 og 2023, tror SSB.

Byrået regner også med at arbeidsledigheten vil falle videre.

– Vi venter at bedringen i arbeidsmarkedet fortsetter i takt med at den økonomiske aktiviteten tar seg opp, skriver von Brasch.

Fra 10. mars til 31. mars økte antallet helt ledige hos NAV (inkludert permitterte) fra om lag 65.000 til rundt 300.000. Siden har arbeidsledigheten falt mye til 112.000 den siste uken.