Styrelederen om den nye SAS-sjefen: – Vi trengte internasjonalt topptalent
Etter at Rickard Gustafson meldte sin avgang etter et tiår som SAS-sjef er arvtageren nå funnet. SAS’ styreleder er glad for at flyselskapet har tiltrukket seg internasjonale toppkandidater, men gir ikke noe høyere lønn til den nye sjefen.
Denne artikkelen er over to år gammelDrøye tre måneder etter at konsernsjef Rickard Gustafson annonserte sin avgang i januar, er det nå klart at Anko van der Werff tar over.
Nederlenderen er i dag konsernsjef i colombianske Avianca og har bakgrunn fra selskaper som Aeromexico, Qatar Airways og KLM-Air France.
Van der Werff er ikke helt ukjent med Skandinavia, for fra 2005 til 2009 var han stasjonert i Stockholm på jobb for KLM.
Rekrutteringsprosessen har vært spesiell på flere måter. For det første er det over ti år siden SAS byttet toppsjef sist og i tillegg måtte man rekruttere under en pandemi.
– I finalerunden har vi hatt en hel masse Teams-møter og noen fysiske møter, med karantene og alt det fører med seg, forteller styreleder Carsten Dilling i SAS og forteller at han fikk møtt van der Werff og andre kandidater i København.
Nederlenderen Anko van der Werff blir ny SAS-sjef
Dilling forteller at det har blitt kjørt en «veldig grundig prosess i flere spor» for å finne den nye SAS-sjefen.
– Vi har skannet den interne ledelsen og skandinaviske lederprofiler, men konstaterte ganske raskt at vi i den situasjonen SAS står i – og for fasen etter coronapandemien – har bruk for svært kyndig luftfartskompetanse og -erfaring, sier Dilling.
– Derfor har vår vurdering vært at vi trengte internasjonalt topptalent og det har veid tungt i vurderingen, fortsetter han.
– Har det vært noen interne kandidater med i finalerunden?
– Vi har hatt noen veldig dyktige interne kandidater også, sier Dilling.
Får ikke høyere lønn
Dilling sier at de har hatt flere gode kandidater å velge imot slutten.
– Det har vært gledelig å se hvordan SAS som merkenavn og den bærekraftsstrategien som selskapet har satt har vist seg å tiltrekke seg de aller beste, sier Dilling.
– SAS har jo en kultur og en viktig posisjon i Skandinavia, både mentalt og politisk, hvordan har det spilt inn i valget?
– Et styre kan ikke velge konsernsjef uten en dialog med de største aksjonærene om hvordan en slik profil skal være. Jeg opplever at vi har hatt et veldig bra samarbeid i prosessen, sier Dilling med referanse til den danske og svenske stat, samt Wallenberg-familien.
Rickard Gustafson slutter som SAS-sjef
Styrelederen mener Anko van der Werff har er en god match for SAS. Han peker på at han både har jobbet for nettverks- og lavprisselskaper, i ulike deler av verden.
– Han er oppvokst i KLM, et selskap som jo ligner på SAS. I tillegg har han jobbet i Skandinavia i mange år og forstår kulturen, sier Dilling og fortsetter:
– Han har både en dyp og bred kunnskap om bransjen, i tillegg til at han er kreativ, faktuell og analytisk, og kommuniserer bra. Han er en energibunt som sprer energi og stemning rundt seg. Det er også vesentlig.
Selv om man har hentet inn en toppsjef utenfor Skandinavia har ikke SAS tilbudt mer i lønn og kompensasjon til den nye sjefen enn det Rickard Gustafson har hatt.
– Det har vi ikke. Det er klart at enhver kandidat på dette nivået vil forhandle vilkårene sine, men vi er i en situasjon i SAS der jobben og kompensasjonspakken har ligget fast, sier Dilling.
– I tillegg er det heller ikke tillatt for oss å øke lønnsnivået under EU-reglene for statsstøtte, siden vi har mottatt statlig støtte i vår rekapitalisering, sier Dilling videre med referanse til at Sverige og Danmark som aksjonærer har skutt inn milliardbeløp i selskapet det siste året.
Forbereder seg på en enda tøffere konkurranse
Tidligere konserndirektør og Norgessjef i SAS, Eivind Roald, mener SAS har gjort et «meget bra valg».
– Det viktigste nå var å få en leder uten tilknytning til noen av de skandinaviske landene. Nok en landskrig om hvem som skulle få konsernsjefstillingen var ikke selskapet tjent med, sier Roald.
Han peker på at en ny leder alltid vil bringe med seg energi og nye perspektiver, og at personen kan sette en toppledergruppe «som har fokus på kunder og ansatte».
Roald tror markedet vil bli tøft fremover:
– Det vil SAS trenge nå i den «krigen» de går inn i. Det er bare å ønske van der Werff lykke til. Vi er mange som skal heie på han, sier Roald.
Den fremtidige konkurransen står også høyt på agendaen hos styreleder Carsten Dilling.
– Den første fasen er å få SAS ut av coronakrisen på den riktige måten. Dagens situasjon er helt forferdelig for et flyselskap, sier Dilling og fortsetter:
– På lengre sikt er bærekraft viktig og van der Werff tror fullt ut på at vi skal klare å akselerere den. Samtidig vil vi komme ut av krisen til et helt annet marked, sier Dilling.
SAS forbereder seg på færre jobb- og flere ferieturer: – Mange skandinaver lengter ut
Færre jobbreiser og nye konkurrenter
Styrelederen i SAS sier at det er helt essensielt for den nye konsernsjefen å sørge for at SAS klarer å omstille seg for å møte det nye konkurransebildet.
Selskapet varslet tidligere i år at man forventer en svak nedgang i det viktige forretningsmarkedet, ettersom færre er ventet å dra på jobbreiser.
Samtidig er det ventet en solid oppgang i fritidsreiser når samfunnene åpner opp igjen.
– I det norske innenriksmarkedet, som er et svært viktig marked for SAS, er det nå en ny aktør og det må vi også tilpasse oss, sier Dilling med referanse til nykommeren Flyr.
I Norge må SAS nå konkurrere om markedsandeler med Flyr, Norwegian, Widerøe og ikke minst den ungarske lavprisgiganten Wizz Air, som etablerte seg på innenriksmarkedet før jul i fjor.
– Det kan være at den tendensen man ser i Norge kan komme til å bre seg ut i andre markeder også, sier Dilling.
Flyr starter billettsalget i mai: Første fly går til Tromsø 30. juni
Styrelederen mener også SAS sin strategi på å ha et irsk datterselskap (SAS Irland – SAIL) som er tiltenkt å brukes på de mest konkurranseutsatte rutene, samt den fremtidige satsingen på regionalfly (midsize) er viktig også fremover.
– Hele strategien med ulike produksjonsplattformer har vært en kjempefordel for SAS frem til krisen kom. Det har gitt oss en fleksibilitet og har gjort at vi har kunnet snu ulønnsomme ruter til å bli lønnsomme, sier han.
– Når vi ikke klarer å få de riktige avtalene med våre fagforeninger, så må vi se på produksjonsplattformene våre på nytt, fortsetter han.
