- Vil redusere frafallet på videregående skole

Hyssingen produksjonsskole fikk 360.000 kroner under årskonferansen til Bergen Næringsråd.

Publisert Publisert

NY START: Sonja Horpestad (20) fullførte ikke videregående skole, men trives godt på Hyssingen Produksjonsskole. Til sommeren vil hun bli utplassert i en bedrift. Foto: Leif Gullstein

— Jeg sluttet på videregående skole og hadde ingenting å gjøre, sier Sonja Horpestad (20).

Horpestad begynte først på vanlig videregående skole, men sluttet fordi hun ikke trivdes. Etter en stund fikk hun muligheten til å starte på Hyssingen produksjonsskole. Horpestad forteller at både miljøet mellom elevene og lærerne er bra.

— Det er veldig kjekt, og jeg synes det er gøy å lage mat, sier hun.

Sommeren 2016 slutter Horpestad på Hyssingen produksjonsskole. Hun ønsker å bli utplassert i en bedrift med restaurant- og matfag.

Tiltak for å redusere frafall

I januar 2015 ble Hyssingen produksjonsskole startet opp i Bergen. Tiltaket fra opplæringsavdelingen i Hordaland fylkeskommune skal redusere frafallet på videregående skole. Skolen er for ungdom i alderen 16–21 år som har sluttet eller ikke startet på videregående opplæring.

— Frafallsprosenten er på 30 prosent og er enda høyere på yrkesfag. Uansett hvilke tiltak man har prøvd, har man ikke klart å forbedre tallet, sier Baste Bruarøy, daglig leder på Hyssingen produksjonsskole.

Ungdommene kan gå på skolen i inntil ett år. Når de slutter, er målet at de skal returnere til ordinær utdanning eller jobb. Siden oppstarten på begynnelsen av året har det vært 33 elever på skolen, 22 av dem går der fortsatt. Av de resterende er tre elever allerede tilbake på vanlig videregående skole. To er ute i jobb.

— Det er rettet særlig mot yrkesfag fordi vi er en praktisk rettet skole, sier Bruarøy.

Han har vært en del av prosjektet helt siden begynnelsen og sier at han føler seg privilegert som har jobben.

— Å hjelpe unge mennesker til å skape en fremtid for seg selv er selvfølgelig givende, sier han.

GIVENDE: Daglig leder på Hyssingen Produksjonsskole, Baste Bruarøy, har vært med på skoleprosjektet helt siden starten. Han syntes det er givende å få utgjøre en forskjell. Foto: Leif Gullstein

Støtte til mentorprosjekt

Under årskonferansen til Bergen Næringsråd deles det hvert år ut midler til ulike gode formål. I år har de ulike stiftelsene som forvalter de forskjellige fondene, samlet seg om ett felles formål for å gi en større sum og gi bedre effekt. Fredag 13. november fikk Hyssingen produksjonsskole 360.000 kroner.

— Grunnen til at vi i næringsrådet er opptatt av frafallet på videregående skole, er at det er fremtidens generasjoner som skal ut i næringslivet, sier Erik Bøckmann fra Bergen Næringsråd.

Pengene er øremerket til et nytt mentorprosjekt i 2016 som skal forbedre skolen. Støtten blir gitt av Understøttelseskassen, Bergen Håndverk og Industriforening sosialt legat, Bergen Næringsråds fellesfond for utdanning og Bergen Næringsråds fellesfond for sosiale formål. Mentorprosjektet starter som et pilotprosjekt, men Bergen Næringsråd ønsker å støtte prosjektet i minimum tre år.

— Hvis dette kan gjøre en forskjell for elevene, synes vi det er et flott prosjekt som vi gjerne vil bidra til, sier Bøckmann.

Prosjektet er inspirert av et lignende prosjekt i Danmark. Ideen er at de skal ha mentorer for å motivere ungdommen til å fullføre et utdanningsløp. Mentorene skal fungere som veiledere for ungdommene og gi dem råd og inspirasjon.

— Våre ungdommer skal ha en «profesjonell venn», sier Bruarøy.

Bruarøy forteller videre at han har merket et behov for mentorer og ønsker å komme i gang med ordningen i løpet av starten på neste år. Skolen har vært i dialog med Høgskolen i Bergen om å få rekruttert mentorer fra studentene der.

— Vi som er voksne, når elevene, men det er lettere for studenter i 20-årsalderen å kommunisere med dem, sier Bruarøy.

FALT UTENFOR: Aleksander Ekrem (18)(t.h.) var borte fra skolen i et helt år, før han fikk plass på Hyssingen Produksjonsskole. Nå trives han i miljøet han er i, her med verkstedsleder Paal Holgersen. Foto: Leif Gullstein

Tilbake til ordinær skole

Katarina Sundal Lien (17) er en av elevene som allerede har gått tilbake til videregående skole.

— Jeg var utrolig skolelei, sier Lien.

I dag er Lien elev ved Lønborg videregående skole, men for et halvt år siden gikk hun på Hyssingen produksjonsskole. For ett år siden begynte Lien på videregående skole som de fleste andre. Hun prøvde ut både studiespesialisering og helse- og omsorgsfag, men etter tre måneder ga hun opp.

Dermed ble hun introdusert for Hyssingen produksjonsskole og ble en av de 33 som fikk plass på den alternative skolen. Hun fikk gå på restaurant- og matfag. Til sommeren, et halvt år senere, bestemte hun seg for å gi vanlig videregående skole en sjanse til.

— Jeg hadde mye bedre motivasjon, og nå trives jeg veldig godt. Det er nok fordi jeg fikk bygget opp en sosial kompetanse av å gå på Hyssingen produksjonsskole, sier Lien.

På Lønborg videregående skole går hun igjen på helse- og omsorgsfag. Når Lien er ferdig, ønsker hun å jobbe med barn og unge. Hun mener mentorprosjektet er et godt tiltak fordi unge mentorer gjerne har et mer åpent sinn til ungdommene, ifølge henne selv.

— Det er genialt, sier Lien.

ANNERLEDES SKOLEDAG: Magnus Ruud Hansen får mikse musikk på et ombygd orgel på Hyssingen Produksjonsskole. Foto: Leif Gullstein

FALT UTENFOR: Aleksander Ekrem (18) (t.h.) var borte fra skolen i et helt år, før han fikk plass på Hyssingen Produksjonsskole. Nå trives han i miljøet han er i, her med verkstedsleder Paal Holgersen. Foto: Leif Gullstein

Publisert