Sparebank 1 nekter å dekke «Olga-svindel»

Finansklagenemnda har gitt 9 av 10 «Olga»-er medhold i at banken skal dekke det de er svindlet for. På det meste er det snakk om millionbeløp.

Denne artikkelen er over to år gammel

Forrige uke kom Finansklagenemnda med fire nye avgjørelser vedrørende «Olga-svindel».

Det går enkelt forklart ut på at en eldre person, ofte en kvinne, blir oppringt fra en som utgir seg fra å være fra banken deres og så blir lurt til å gi fra seg koder, passord og sensitive opplysninger.

Fenomenet har fått navnet Olga-svindel fordi det er antatt at gjerningsmennene finner frem til ofrene sine ved å ringe til kvinner med navn som var populære for 80 år siden.

Inkludert de fire ferske avgjørelsene har Finansklagenemnda nå behandlet ti saker om Olga-svindel.

Der mener kunden å være fri for ansvar og ønsker at banken dekker tapet deres. Det ligger som regel på noen hundre tusen kroner.

DNB dekker tapet

Spørsmålet i Olga-saker er i hvor stor grad den svindlede skal bebreides.

På den ene siden står det i bankers kundeavtaler at man aldri skal røpe passord eller BankID til noen, og dette burde folk vite.

På den andre siden kan det ikke forventes at kunder leser hele avtaleteksten – og at man skal vite at passord og BankID ikke engang skal røpes overfor banken, påpeker Finansklagenemnda.

DNB har valgt å vektlegge sistnevnte poeng og har gitt kundene medhold i sine erstatningskrav, ifølge NRK. «Olga» får da tapet dekket, minus en egenandel på 12.000 kroner.

Mener «Olga» burde visst bedre

Sparebank 1 har lagt seg på en annen linje.

Av de ti Olga-sakene Finansklagenemnda har behandlet, har ni omhandlet Sparebank 1-banker, fem av dem Sparebank 1 Østlandet.

Etter de første sakene i fjor høst, skrev Sparebank 1 Østlandet i en melding at de er prinsipielt uenig i at kunder ikke kan forventes å kjenne til innholdet i avtaler de signerer på.

– Det er grunnleggende for alle avtaler at innholdet skal overholdes. Det er rimelig å tro at alle, også eldre, vet at de ikke skal dele påloggingsinformasjon med andre. Med sin argumentasjon undergraver nemnda den verdien en avtale er ment å skulle ha, sa juridisk direktør Bjørn-Ove Myhrsveen i meldingen.

I samtlige Sparebank 1-saker har Finansklagenemnda gitt forbruker medhold i at de kun delvis kan holdes ansvarlig for tapet, og kommet frem til at de svindlede skal slippe unna med egenandelen på 12.000 kroner for grov uaktsomhet.

I den mest omfattende av de ni saken ble «Olga» svindlet for 1,1 millioner kroner.

Nekter å føye seg

Finansklagenemnda er imidlertid ingen reell domstol, og det er opptil selskapet om det ønsker å rette seg etter avgjørelsen.

Vanligvis gjør de det, ifølge Bjørn-Ove Myhrsveen i Sparebank 1 Østlandet, men ikke her.

Dermed blir det opp til kunden om den ønsker å ta saken til retten. Ifølge NRK ser minst én av sakene med Sparebank 1 ut til å havne fremfor en domstol.

Etter medhold til forbruker i Finansklagenemnda er det bransjenorm at finansselskapet dekker de juridiske kostnadene, og Sparebank 1 Østlandet skriver at de også gjør dette.

Én Olga-sak hos Finansklagenemnda omhandler ikke Sparebank 1, men Sparebanken Øst. Saken ble avvist fra behandling på grunn av uklarheter i hva som faktisk hadde skjedd.

Olga, Gerd og Ragnhild

I juni i fjor skrev NTB at Telenor, som blokkerer rundt 200.000 forsøk på telefonsvindel hver dag, kunne erfare at «Olga-svindel» var i ferd med å bre om seg.

– Svindlerne ringer systematisk til kvinner med navn som Olga, Kari, Sigrid, Gerd og Ragnhild for å lure dem til å gi fra seg personsensitive opplysninger og bank-ID. Disse navnene er gjerne vanlige for eldre generasjoner kvinner, og de er lette å finne fram til i nummeropplysningen, sa sikkerhetsdirektør Hanne Tangen Nilsen i Telenor Norge til NTB.

Sparebank 1 kunne da fortelle om 17 svindeltilfeller blant sine eldre, kvinnelige kunder den siste måneden. Snittbeløpet var på 200.000 kroner.