Vedum om avgifter på bensin og diesel: – Skal gjøre det på en måte som ikke slår for skjevt ut
Norges nye finansminister Trygve Slagsvold Vedum lover at nye avgifter ikke skal slå skjevt ut sosialt eller geografisk. – Vi har jo et mål om å ha en politikk som får forskjellene ned mellom folk, sier han.

Torsdag fikk Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum overrakt nøkkelkort til Finansdepartementet, som gir ham kontroll over pengesekken til den nye Støre-regjeringen.
Men Norges nye finansminister hadde ingen nye løfter å komme med om brennbare politiske spørsmål. Tidligere i år har både Senterpartiet og Arbeiderpartiet sagt at de ønsker å skjerme bensin og diesel fra økningen i CO2-avgift fremover.
Støre-regjeringen består av Sp og Ap og har ikke flertall alene. SV, som trolig blir regjeringens budsjettpartner, ønsker økt avgift på bensin og diesel.
Torsdag ville Vedum ikke gi noen nye detaljer om hva han konkret vil gjøre for å unngå prisøkninger på bensin og diesel.
– Dere sier dere skal trappe opp CO2-avgiften til 2.000 kroner tonnet. Men det har også vært diskusjoner rundt bensin og diesel og distriktene. Hva tenker du rundt det nå, har du noe postulat å komme med der?
– Jeg har mange tanker, og så står det en del om de tankene også i Hurdalsplattformen. Vi er opptatt av at når vi skal bruke avgiftspolitikken, så skal vi gjøre det på en måte som ikke slår for skjevt ut sosialt eller geografisk, for vi har jo et mål om å ha en politikk som får forskjellene ned mellom folk, sier Vedum.
– Dere får lese Hurdalsplattformen, og så vil dere se de første konkrete svarene før den 10. november, når vi kommer med tilleggsproposisjonen, sier han.
Hurdalsplattformen sier ikke mye om detaljene, men overordnet lover Støre-regjeringen å øke CO2-avgiften gradvis til om lag 2.000 kroner tonnet frem mot 2030, men kanskje med noen unntak.
«Det skal utarbeides partnerskap med næringslivet, kompensasjonsordninger eller avgiftsreduksjoner for særskilt berørte grupper og næringer og tas hensyn til næringenes konkurransekraft», skriver regjeringskameratene i regjeringserklæringen.
Kutter oljepengebruken etter krisen: Vil bruke 322,4 milliarder i 2022Gemyttlig tone med Sanner
Vedums forgjenger Jan Tore Sanner tok mot den nye finansministeren i påsyn av den øverste ledelsen i departementet, inkludert ekspedisjonssjefer som Amund Holmsen og Espen Erlandsen.
– Du overtar i en situasjon hvor norsk økonomi er ute av krisen og pilene peker i riktig retning. Jeg vil ønske deg lykke til i den viktige jobben du skal gjøre internt i regjering, og for Norge, sier Sanner.
Sanner overrakte Vedum en kaffekopp fra kafeen Erlik Kaffe, og Vedum brøt ut i latter da Sanner ga ham et nøkkelkort hvor koden skulle være E-Ø-S. Som kjent ønsker Vedum og Senterpartiet å erstatte handelsavtalen EØS med en ny og reforhandlet avtale.
– Jeg vil takke deg for den store jobben du har gjort for landet vårt, ikke minst under coronakrisen. Jeg vet hvor krevende det var, dere skulle navigere i helt ukjent landskap. Du var kapteinen som ikke hadde kart, sier Vedum.
Vil være som han er
– Den er god, sa Vedum da han fikk teste finansministerstolen torsdag.
Vedum sier at han ikke oppfatter at han er blitt en del av den økonomiske eliten som han selv har kritisert nå som han er blitt finansminister. På spørsmål om hva han tror folk forventer av ham, svarer Vedum:
– At jeg er som jeg er. Når det ikke ble som det sku, sier Norges ferske finansminister, med en referanse til Ole Ivars-låten «En får væra som en er».
– Når du har roller, så får du ansvar, og du må ta det ansvaret. Så er du aldri alene selv om du til syvende og sist er ansvarlig for å ta beslutninger når du er statsråd eller finansminister. Men en regjering skal være et kollegium. Jeg gleder meg til denne rollen, sier Vedum.
Oljepengene: – Skal ha langsiktighet
Den avtroppende Solberg-regjeringen venter en vekst på 3,8 prosent neste år, og har planlagt en oljepengebruk på 322 milliarder kroner neste år. Det er lavere enn i år, men likevel skyhøyt over nivåene før coronakrisen.
– Du får ansvar for pengesekken, Vedum, og oljepengebruken er sentral faktor. Hva tenker du om oljepengebruken vi har, bør den ned i årene fremover?
– Jeg mener vi skal ha en langsiktighet rundt oljepengebruken i Norge, sier Vedum.
– Det er også noe av det fineste i norsk politisk tradisjon, at i den typen helt grunnleggende ting så finner vi løsninger på tvers av regjeringer. Handlingsregelen er et godt eksempel på det, vi lager noen felles spilleregler, sier han.
De to siste årene har Solberg-regjeringen brukt mye mer oljepenger enn det som er den langsiktige rettesnoren på tre prosent av Oljefondet årlig, med en topp på over 400 milliarder kroner i år. Vedum mener at dette viser at Norge har et system som gir handlingsrom til å bruke mer når det er nødvendig.
– Det gir muligheter når man trenger det til å, jeg kan bruke min forgjengers ord fra Hedmark, å ta litt mer «peeng» fra boka, som Sigbjørn Johnsen sa. Det at vi har penger bok til å kunne bruke slik vi har gjort de siste par årene har vært viktig. Men de lange linjene når det gjelder Statens pensjonsfond utlandet har bred støtte i Stortinget, sier han.
Vedum lover også å invitere den tidligere Ap-finansministeren Johnsen på kaffe i departementet.
Regjeringens oljepengebruk 2001-2022