Luftfarten sier den kompenserer for CO2-utslipp. Kan være grønnvasking, sier ny rapport.

Norske selskaper prøver å skaffe seg grønn samvittighet. – De er ikke klimanøytrale selv om de markedsfører seg som det, sier Zero og PWC.

Flere flyselskap love å «kompensere» for sine utslipp gjennom klimakvoter. Det kan være grønnvasking, hvis man følger miljøstiftelsen Zero og konsulentselskapet PWCs nye definisjon.
Publisert Publisert

Har du reist med god klimasamvittighet fordi flyselskapet sier det kompenserer for utslippene? Eller valgt en leverandør fordi den markedsfører seg som klimanøytral?

En ny rapport viser nå at de grønne løftene til mange norske selskaper ikke er så grønne allikevel.

Konsulentselskapet PWC og Miljøstiftelsen Zero mener at selskaper som vil kalle seg klimanøytrale, må gjøre én av to ting: Kutte alle egne utslipp eller plante skog.

Men først, litt om hva selskapene lover.

Kjøpe bort flyskam

Reiseoperatøren Tui jobber for å bli mer bærekraftig. De jobber først og fremst for å kutte utslipp i flere deler av virksomheten sin. Men Tui klarer ennå ikke å fjerne utslippene fra selve flyreisen. I stedet lover Tui kundene det de kaller «klimakompensasjon» for reisene. Kommunikasjonssjef i Tui Sverige, Ronja Jakobsson, forklarer det slik:

– Klimakompensasjon innebærer at drivhusgasser som slippes ut på ett sted, forebygges et annet sted, gjennom å muliggjøre ett eller flere prosjekt som minsker utslipp av drivhusgasser.

Mange vil bli «klimanøytrale»

Flere norske selskaper bruker det som heter klimakreditter som en del av arbeidet sitt med å bli mer bærekraftig. Veldig forenklet kan man si at når man kjøper én klimakreditt kjøper man ett tonn klimakutt.

Sånn som Tui. Også SAS og Norwegian lar kundene betale for å «kompensere» for utslipp.

Mange andre sier de jobber med å bli «klimanøytrale».

Utslipp selskapene ikke klarer å kutte selv, kompenserer de for med å kjøpe klimakutt. Men dette er ikke godt nok sier PWC og Zero.

Bare fjerning er ekte kompensasjon

Zero og PWC mener selskaper bare kan kalle seg klimanøytral på to måter. Kutt utslippene til null eller fang tilsvarende utslipp fra luften.

Per i dag kan det siste bare gjøres gjennom planting av skog. Teknologi som fanger CO₂ fra luften er fremdeles umoden.

Ingen av klimakredittene som de store norske selskapene kjøper, bidrar til dette. Det forklarer Stig Schjølset, fagsjef i Zero og forfatter av rapporten sammen med Sophie Jewett fra PWC.

– Det er ikke greit. Da er de ikke klimanøytrale, selv om de markedsfører seg som det, sier han.

Han mener selskaper som bruker ordet «kompensasjon» gir samme inntrykk som de som snakker om klimanøytralitet.

– Nemlig at man ikke har noen negativ påvirkning på klimaet, fordi utslippene er nøytralisert med klimakreditter.

Schjølset har ikke noe problem med at norske selskaper bidrar med penger til gode prosjekter som reduserer utslipp andre steder.

– Men problemet oppstår når man regner én til én. Si at jeg har et selskap som slipper ut én million tonn CO₂. Hvis jeg spør et annet selskap, som har ti millioner tonn CO² i utslipp om de kan kutte én million og jeg betaler for det, så betyr ikke det at jeg kan kalle meg klimanøytral, sier han.

Rødt lys til norske selskap

PWC og Zero foreslår i stedet for en trafikklys-modell.

Prosjekter som bidrar til å fjerne CO2 fra luften, enten via CO₂-fangst eller skogplanting, får grønt lys. Disse kan brukes i selskapenes klimaregnskap, men bare hvis det inngår i en bredere klimastrategi i selskapet. Altså, klimakredittene må kompensere for utslipp de ikke klarer å kutte selv.

Gult lys får prosjekter som bidrar til å kutte eller unngå utslipp. Dette kan være bygging av fornybar energi.

Disse kan rapporteres som klimafinansiering eller bidrag. Men de kan ikke regnes som klimakompensasjon eller bidra til klimanøytralitet.

Helt på bunn finner man prosjekter som har tvilsom klimaeffekt, eller der klimakuttene skjedde for mange år siden. Blant de som får rødt lys, er FN-godkjente klimakvoter. De er en av de mest kjøpte kvotene blant norske selskap.

– Hvis man bruker disse prosjektene til å kompensere for egne klimautslipp vil det være grønnvasking.

Ifølge Forbrukertilsynet er det ulovlig å villede kundene til å tro at et produkt er klimanøytralt dersom det ikke faktisk er det idet kunden kjøper produktet. I tillegg skal selskapet kunne dokumentere påstandene.

Schjølset er likevel tydelig på at han tror problemet er mangel på informasjon, heller enn at bedriftene ønsker å villede.

Ikke godt nok marked

Schjølset erkjenner at det vil bli langt vanskeligere å bli klimanøytral med denne definisjonen. Likevel tror han selskaper vil gå i den retningen.

– Vi ønsker at forbrukerne skal kunne ta gode opplyste valg, og vi håper dette systemet vil gi mer troverdighet, sier han.

Ronja Jakobsson i Tui sier de ønsker diskusjonen velkommen. Hun sier også at det ikke ennå finnes nok prosjekter som får grønt lys av Zero.

– Markedet for disse prosjektene er ikke riktig der ennå til at det finnes bred tilgjengelighet. Når den type prosjekter skaleres opp på sikt, ser vi positivt på dette. Også på alle prosjekter og rammer som finnes for å hjelpe bedrifter med deres omstilling, sier hun.

Publisert