Søstrene står på hver sin side i årets store lønnskonflikt

Storesøster er lærer og mener offentlig sektor skal få et lønnsoppgjør med høyere lønnsvekst enn det industrien forhandler frem. – Innimellom har jeg tenkt at dette gidder jeg ikke å diskutere, sier lillesøster, som jobber som maskinoperatør.

RAUFOSS (E24): Hvor strengt skal den tradisjonelle norske lønnsmodellen følges?

Etter at industrien har kommet til enighet om lønnsvekst, hvor stort er handlingsrommet til andre forbund?

Dette er en av de store uenighetene i årets lønnsoppgjør.

Etter to år som lønnstapere, har Unio – den største hovedorganisasjonen for arbeidstagere med høyere utdanning – krevd at offentlig sektor må få bedre oppgjør enn frontfaget.

Problemstillingen splitter søstrene Myhrvold på Raufoss.

– Slik frontfaget praktiseres nå, så holder det offentlig sektor nede, sier storesøster Linn (33). Hun er utdannet lærer og jobber fulltid som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

– Vi er enige om mye, men jeg vet vi er uenige om det å skulle gå over frontfagsrammen, sier Lene (26). Lillesøsteren er nestleder i Fellesforbundet-klubben hos bildelprodusenten Kongsberg Automotive, der hun jobber som maskinoperatør.

Forbereder seg på streik

Med den pågående meklingen i lønnsoppgjøret som bakteppe, møter E24 søstrene med mor Renate Carita Nordh (52) på Raufoss i Vestre Toten.

I det private er industrien klart største næringsvei i kommunen. Raufoss Industripark er blant landets største med 14 produksjonsbedrifter, som Hydro Aluminium, Kongsberg Automotive og Nammo.

Sistnevnte har produsert M72-rakettene som Norge har sendt til Ukraina.

Det er nettopp norsk industrieksport som vektlegges i frontfagsmodellen, det som omtales som bærebjelken i den norske lønnsdannelsen.

Modellen går ut på at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at dette danner rammen for andre forbunds forhandlinger.

Frontfagsoppgjøret pågår akkurat nå, der arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri forhandler med arbeidstagerorganisasjonene Parat og Fellesforbundet.

Mandag gikk de til tvungen megling hos Riksmekleren. Fristen for å bli enige er midnatt torsdag. Fører ikke forhandlingene frem, kan det bli storstreik i industrien.

– Vi forbereder oss på streik, slik vi gjør før hvert oppgjør. Jeg opplever at det er kamp- og streikevilje hvis det blir nødvendig, men målet er å unngå det, sier Lene Myhrvold.

Dårlige lærer-oppgjør

Når Fellesforbundet har forhandlet ferdig på vegne av Lene Myhrvold og andre i industrien, starter det samme for resten av arbeidslivet.

Begge søstrene Myhrvold er opptatt av at årets oppgjør må medføre økt kjøpekraft.

– Alt blir jo dyrere nå – mat, strøm, boliglån, bensin. Mange av medlemmene våre er frustrert og opplever å måtte snu på kronen for å få hverdagen til å gå rundt, sier Lene.

Særlig prekært er det for lærerne, mener Linn. Ifølge Teknisk beregningsutvalg har lønnsveksten til undervisningsansatte ligget under frontfagsrammen i seks av de siste åtte årene, påpeker Utdanningsnytt.no.

Samtidig skriver NRK onsdag at arbeidsgiverorganisasjonen KS mener lærerne har bedre lønn enn de har hevdet.

– Vi har vært lojale til frontfagsmodellen de siste årene, i motsetning til privat sektor, sier Linn Myhrvold.

– Gidder ikke å diskutere

Hun mener at tiden nå er inne for et lønnshopp for hele offentlig sektor, og spesielt for lærere og sykepleiere.

– Det er stor støtte for frontfagsmodellen også i offentlig sektor, men en annen ting er hvordan den praktiseres. Vi er opptatt av at frontfaget skal være en norm som skal stå seg over tid, og at det også ligger i frontfaget at grupper som har blitt hengende etter skal få særskilte løft. Derfor mener jeg at vi må få et oppgjør som går høyere enn frontfaget i år, sier lærerrepresentanten.

Dette er tanker som bekymrer lillesøster Lene.

– Resultatet av å gå ut over rammen, altså at noen får mer, er at andre får mindre. Da vil de ha mer neste gang. Konsekvensen av det er jeg litt redd for, at lønningene i industrien presses opp mer enn forsvarlig og at norske industriarbeidsplasser konkurreres bort, sier hun.

Storesøster Linn svarer:

– For det første så er det ikke offentlig sektor som stadig går over rammen og for det andre er det nettopp derfor vi sier at hele offentlig sektor må få større ramme, så alle gruppene kan løftes.

– Diskuterer dere mye på privaten?

– Innimellom har jeg tenkt at dette gidder jeg ikke å diskutere. Jeg vet hvor vi står og hvor uenigheten ligger, så da får det blir med det. Men vi er jo enig i mye også, sier Lene.

– Vondt for å si nei

I tillegg til nestledervervet i klubben hos Kongsberg Automotive, sitter Lene Myhrvold i Vestre Toten kommunestyre, som Ap-politiker.

Som industrikommune er Vestre Toten en skikkelig Arbeiderparti-bastion.

Partiet fikk 37,9 prosent av stemmene ved kommunevalget i fjor. De har hatt ordføreren sammenhengende siden andre verdenskrig.

Som sine døtre er også Renate Carita Nordh tillitsvalgt. Med 17 års erfaring som sykepleierleder, er hun styremedlem i Landsgruppen av sykepleierledere, avdeling Oppland, i Norsk Sykepleierforbund. Ellers er 52-åringen doktorgradsstipendiat ved NTNU.

– Ligger tillitsverv i familien?

– Litt kanskje, men det er mer beskrivende å si at vi har et naturlig engasjement, sier 52-åringen.

– Vi har vel vondt for å si nei, skyter yngstedatter Lene Myhrvold inn.