Oljefondet har tjent over 2000 milliarder i krisen

ARENDAL (Aftenposten/E24): Pandemien har gitt verdensøkonomien sin verste nedtur etter andre verdenskrig. Men for Oljefondet har pandemien vært en fest.

Denne artikkelen er over ett år gammel

For noen er det mye penger å tjene i krisetider. Hittil i år har Oljefondet tjent nesten like mye som i hele fjor.

Pandemiåret 2020 var fondets nest beste år, regnet i avkastning i kroner. 2021 kan bli enda bedre.

Pandemien har tjent fondet svært bra. Oljefondets sjef Nicolai Tangen peker på myndigheter og sentralbanker.

– De har svart med en veldig stimulativ pengepolitikk, og skatte- og avgiftspolitikken også har vært stimulativ. Pengemengden i samfunnet har økt, og dette går inn i rentepapirer og aksjer, sier han til Aftenposten/E24.

Dette betyr at renten er kuttet til null og at myndighetene har økt underskuddene på statsbudsjettene. Når mer penger jakter aksjer, så går kursene opp. Avkastningen på fondets aksjer blir høy.

Nye titler til sjefene

Onsdag la fondet frem resultatet for første halvår. Fondet hadde flyttet presentasjonen til en sparebank i Arendal. Tangen og nestleder Trond Grande ble omtalt som co-piloter.

– Vi har brukt denne tittelen lenge fordi vi driver fondet sammen, Trond og jeg, sier Tangen

Resultatet kommer i en tid der pandemien er på retur. Økonomiene åpner igjen. Første versjon av Oljefondets pandemihistorie kan skrives.

Har tjent 2100 mrd.

Aksjemarkedene ser inntil videre ut til å leve sitt eget liv frakoblet livet ute på arbeidsplassene:

• Første halvår i år var avkastningen i fondet 990 milliarder kroner. Det tilsvarer 9,4 prosent.
• Regnet fra januar i fjor og ut 2020 var avkastningen i Oljefondet drøyt 11 prosent, eller 1100 milliarder kroner.
• Sum: Knapt 2100 milliarder kroner i avkastning under pandemien.

Har vært dårlige tider

Verdensøkonomien går bedre. Likevel: I EU er bruttonasjonalproduktet (BNP) ennå ikke tilbake på nivået før pandemien. Tilbakeslaget har vært langvarig.

USA har hentet seg raskere inn igjen, men økonomien er bare så vidt tilbake på nivået for siste kvartal 2019.

På begge sider av Atlanteren er det et historisk stort tilbakeslag. Særlig gjelder dette i forhold et langsiktig vekstpotensial på 1,5 – 2 prosent i året.

Mange jobber borte

Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) mistet over 110 millioner mennesker jobben i fjor som følge av pandemien.

Kontrasten mellom aksjemarkedet og tilstanden i verdensøkonomien er slående.

– Pandemien har truffet skjevt, særlig i mindre utviklede markeder har de slitt, sier nestleder Grande.

Tangen tar over:

– Disse krisene slår ofte dessverre urettferdig ut. Det gjaldt finanskrisen og det gjelder denne krisen. Den slår ut sosioøkonomisk urettferdig og geografisk urettferdig.

– Aksjonærer ser ut til å klare seg bra?

– Det har de ofte gjort, ja. Det er jo ofte fordi man har stimulative tiltak i økonomiene, sier han.

Kort fortalt: De som har minst blir hardest rammet. Den økonomiske politikken gjør aksjeeierne enda rikere.

Energi og finans er bra

Aksjeinvesteringene sørget for nesten hele avkastningen i første halvår. Særlig aksjene innen sektorene energi og finans gikk godt. Investeringene i energiselskapene fikk en avkastning på 19,5 prosent. Høyere oljepris er forklaringen.

Sektorene helse og teknologi har hatt solid avkastning hele gjennom koronapandemien. Første halvår var ikke noe unntak. Teknologiselskapene fikk en avkastning på 16,8 prosent.

– Flere store teknologiselskaper opplevde en fortsatt økning innen digital annonsering, sier Tangen.

Les også

Avbrutte studier. Karrierer på vent. Dette er Generasjon korona.

2020 sluttet fantastisk

I januar i år avduket Oljefondet resultatet for hele 2020. Året startet dårlig, men sluttet svært bra. Fondets teknologiaksjer hadde en avkastning på knapt 42 prosent i fjor.

– Dette skyldes i hovedsak at pandemien førte til en kraftig økning i etterspørselen etter produkter for nettbasert arbeid, utdanning, handel og underholdning, sa Tangen i januar i år.

For de store teknologiselskapene Facebook, Apple, Amazon, Google og Microsoft har pandemien vært en økonomisk lykke, også inn i 2021. De er fondets fem største aksjeinvesteringer.

Les også

Det er krise i verdensøkonomien. Men Oljefondet tjente 1000 mrd.

Les også

Oljefondet fra 2 til 11.000 milliarder på 25 år

De rike er blitt rikere

Pandemien har gjort Norge rikere, og den har gjort verdens rikeste personer rikere.

En rekke organisasjoner, blant dem den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam, har anslått at verdens dollarmilliardærer har økt formuen sin med nær 69 prosent siden mars i fjor. Milliardærenes formue har ifølge organisasjonene steget mer under pandemien enn den steg de 15 forutgående årene samlet.

Amazon-eier Jeff Bezos’ formue skal ha steget fra 113 milliarder dollar i mars i fjor til over 190 milliarder dollar (1700 milliarder kroner) nå. Han har dessuten endelig kommet seg ut i verdensrommet i sin private rakett.