Uvanlig prishopp på mat: – Opplever et betydelig press fra leverandørene

Prisøkningen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer er det største på mange tiår. Norgesgruppen påpeker sammenhengen med en halvårlig prisjustering i februar.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Prisene på en rekke råvarer har steget kraftig etter Russlands invasjonskrig mot Ukraina. Det bidro til at inflasjonen, som allerede er høy mange steder, fikk enda et løft torsdag.

Konsumprisindeksen, altså den totale inflasjonen, hadde en årlig vekst på 3,7 prosent i februar. Det er høyere enn forventningene om 3,3 prosent, ifølge Bloombergs konsensusestimat.

«Matvareprisene hadde en uvanlig høy månedsendring til februar å være, i tillegg til at prisene på drivstoff fortsatte den stigende trenden,» skriver SSB.

Fra januar til februar 2022 steg matvareprisene med hele 4,5 prosent. For gruppen matvarer og alkoholfrie drikkevarer er prishoppet det største på over 40 år, viser statistikken.

Les også

Sterkere prisvekst enn ventet i februar

Norgesgruppen: – Prisnedgang i 11 måneder

Kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud i Norgesgruppen minner imidlertid om at den siste månedens prishopp skiller seg fra det siste årets utvikling.

– Prisveksten på mat og drikke det siste året er langt lavere enn andre varer og tjenester i Norge, sier han.

For mens KPIs totalindeks er 3,7 det siste året, har matvareprisene en årlig endring på 0,8 prosent.

– Vi har opplevd 11 måneder på rad med prisnedgang på KPI mat og drikke, og det har aldri skjedd tidligere. Så på ett år har prisene på mat og drikke økt mye mindre enn andre varer og tjenester i samfunnet.

Matvareprisene prisene justeres på to faste datoer, 1. februar og 1. juli. 1. februar fikk prisene en real dytt som følge av trykket på leveringskjedene etter og under coronapandemien.

Les også

Kommentar: Lommebokens år

– Mange av de store leverandørene varslet betydelige prisøkninger 1. februar på grunn av makroøkonomien. Det betyr altså prisen for råvarer, transport, energi og emballasje, blant annet, forklarer Rømmerud.

– Vi forhandler hardt med leverandørene for å holde denne prisveksten nede, slik at ikke prisene i butikkene øker for mye. Men vi opplever at alle disse råvareøkningene som vi ser fører til økte priser fra leverandørene. Så vi opplever et betydelig press fra leverandørene om økte priser, sier han.

Registrerer økte råvarepriser

Også Coop peker på at vi må ett år tilbake for å finne sist måned med prisstigning for dagligvarer.

– Som følge av varsel om økte priser fra våre leverandører hadde vi ventet oss at det ble rapportert en prisøkning i februar, skriver kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i en e-post.

– Coop gjør det vi kan for å holde prisene lavest mulig ut mot forbruker, og dette har bidratt til at det kun er klær og sko som de siste årene har hatt en lavere prisvekst enn dagligvarer i Norge.

Les også

Prissjokket på råvarer: – Alle kommer til å måtte betale

Hvordan prisene utvikler seg fremover avhenger av flere forhold, påpeker Kristiansen, men Coop registrerer økte råvarepriser som kan medføre prisøkning fra leverandørene.

– Det er ikke mulig å si noe om hvordan dette på sikt vil slå ut mot forbruker, men vi vil fortsette å gjøre det vi kan for å holde prisene lavest mulig, skriver Kristiansen.

Line Aarnes, direktør for «Kategori & Innkjøp» i Rema 1000, sier det er vanlig at dagligvareprisene øker i februar sammenlignet med januar, blant annet på grunn av de årlige prisøkningene fra leverandørene som kommer 1. februar.

– Som leverandørene tidligere har kommunisert i media, var prisøkningene denne gangen større enn normalt. Samtidig er det viktig å nevne at prisene i dagligvare det siste året har hatt en vesentlig mindre økning enn prisene ellers i det norske samfunnet, sier Aarnes.

– Vi kan ikke kommentere på fremtidig prisnivå av konkurransemessige hensyn. På generelt grunnlag kan jeg si at når de årlige prisendringene fra leverandører kommer må vi reflektere det på priser i butikk, men vår målsetting er at vi uansett skal selge dagligvarer billigst i Norge, sier Aarnes.

Peker på kjedene

Petter Brubakk, sjef for NHO Mat og Drikke, sier de betydelige globale prisøkningene på råvarer, innsatsfaktorer, logistikk og energi har vært hyppig omtalt i den senere tiden.

– Disse prisøkningene påvirker på generelt grunnlag naturligvis kostnadene til mat- og drikkeprodusentene, både i Norge, i Europa og i resten av verden. Det er imidlertid den enkelte produsenten som forhandler om priser og betingelser med hver av dagligvaregrupperingene, og dagligvaregrupperingene som til syvende og sist avgjør hvilken pris forbrukerne møter i butikkhyllene, sier Brubakk.

Kommunikasjonsdirektør Mette Hanekamhaug svarer på vegne av Dagligvareleverandørenes forening:

– Leverandørindustrien i hele Europa opplever betydelig økte kostnader innenfor råvarer og energi. Dette vil selvsagt kunne påvirke innkjøpsprisene til kjedene. Men pris i butikk er det kjedene selv som bestemmer.

Forventer prispress

Konserndirektør for kommunikasjon Håkon Mageli i Orkla uttalte til E24 tidligere i mars at det var for tidlig å si noe om konsekvensene av krigen i Ukraina for matvareprisene.

– Ukraina er en av verdens fire største eksportører av viktige jordbruksprodukter, som hvete, bygg, mais og raps. Og når det som er Europas kornkammer står i brann, så er det selvfølgelig slik at vi forventer ytterligere prispress på en rekke råvarer, sa han 1. mars.

Mageli sier torsdag morgen at Orkla ikke har behov for å kommentere de ferske månedstallene.

Les også

Professor venter enorm prisoppgang på mat

Også SSB viser til de to faste datoene for prisjusteringer når de omtaler den store økningen i matvareprisene.

– Den store månedsoppgangen må sees i sammenheng med de årlige forhandlingene mellom leverandørene og kjedene, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Byrået legger til at det er vanlig å se at matvareprisene går opp akkurat i disse to månedene.