En streik på overtid
Det går mot lærerstreik – helt på tampen av skoleåret. Det bør ikke sjokkere. Løsningen på floken er verre å se.
Meglingen med den mest åpenbare fallhøyden, er i mål. 13 timer på overtid.
Eller egentlig ikke.
For der skoen trykket mest, og der sannsynligheten for en ny streik var stor, der blir det sannsynligvis streik.
Storstreiken i kommunal sektor ble riktignok avlyst tirsdag. Kommunenes organisasjon KS og arbeidstagernes hovedsammenslutninger LO, Unio, YS og Akademikerne kom til enighet.
Kommunale saksbehandlere og gartnere går ikke ut i konflikt.
Men internt i hovedsammenslutningene var det ikke enighet. I Unio, LO og Akademikerne sitter en yrkesgruppering igjen. Her er misnøyen med den fremforhandlede lønnsrammen for kommunesektoren på 3,84 prosent sterk.
Dermed skiller hele tre medlemsorganisasjoner lag med sine respektive hovedorganisasjoner. Det er ganske unikt.
De tre som sier nei er Utdanningsforbundet under Unio, Lektorlaget under Akademikerne og Skolenes Landsforbund under LO. Alle representerer de ulike ansatte i utdanningsløpet, i alt fra barnehager, skoler, høyskoler og universitet.
Utdanningsforbundet med sine 185.000 medlemmer er desidert størst. Stemmer Utdanningsforbundets sentralstyre nei til resultatet, vil det bli lærerstreik. Og slik uttalelsene faller tirsdag, tyder mye på et rungende nei.
Da får vi en omfattende lærerstreik, men tidligst om et par uker.
Litt, eller ganske godt ute i juni altså. Kanskje like greit eksamen alt er avlyst, og fraværsgrensen i videregående alt er skrotet?
Selv om streiken kommer når elever og studenter har passe late dager med lite håndfast undervisning igjen, vil noen merke den. En del foreldre kan få et kortvarig gjensyn med hjemmekontoret før ferien tar til.
Og i ytterste konsekvens blir skolestarten til høsten ikke noe av.
Partene er enig om lønnsoppgjør i kommunen. Men det kan fortsatt bli streik i skolene.
Sannsynligvis vil det heller ikke stå på lærernes streikevilje. De to foregående pandemioppgjørene sitter i. Ikke minst fjorårets mellomoppgjør, som for Unios del endte med streik, frustrasjon og tvungen lønnsnemnd.
Tallene fra fjorårets lønnsutvikling, som ble sluppet denne våren, var i så måte bare ved til bålet. For andre år på rad kom offentlig sektor dårlig ut.
Og gruppen definert som «undervisningsansatte i kommunesektoren» fikk igjen mindre i lønningsposen enn de fleste. Selv justert for at streiken ga lærerne sene lønnsøkninger.
Samtidig har KS i år som i fjor lagt andre tall, annen historikk og andre gruppeinndelinger til grunn. Partene har debattert og forhandlet med hver sin beskrivelse av virkeligheten. Det er ikke så lett å møtes et sted på midten om du sammenligner epler med pærer. Da øker streikefaren.
LO reklamerer for frontfagsmodellen: – Et symptom på at modellen er under press
Det er også verdt å huske at lærerne langt fra er de eneste som mistet kjøpekraft i fjor. Og nå sliter svært mange yrkesgrupper med rekrutteringen. I et brennhett arbeidsmarked som skriker etter flere folk – samtidig som forbrukere flest opplever at det meste blir dyrere.
Og i kommune-Norge endte oppgjøret tross alt med en førende ramme 0,14 prosentpoeng over det industrien som konkurrerer med utlandet oppnådde. Det var ikke gitt. Det såkalte frontfaget forhandler alltid først, og legger normen for resten.
Tirsdag er løsningen i kommunene likevel mulig å forsvare også for frontfagsforkjemperne i LO. Argumentet er at avtalen tar inn etterslep fra lønnsoppgjøret i fjor.
Så hører det med til historien at løsningen hovedsammenslutningene nå har gitt grønt lys til, skal ut til uravstemning blant medlemmene. Så helt i boks er det ikke.
Unngår storstreik i stat og kommune - men lærerne er uenige
Men når dette oppgjøret tilsynelatende er godt nok for de fleste andre, kan det bli ekstra tøft for lærerne å dra lasset og kampen videre inn i sommeren.
Også andre forstyrrende elementer kan komme inn. Drar streiken ut, kan vi for eksempel få en debatt om ukrainske flyktningers skolebehov etter sommeren.
Sikkert er iallfall at en arbeidskonflikt også er en kamp om folkemeningen – både der og da, og for årene som kommer.
Og får vi lærerstreik, kan det førsommerlige nyhetsbildet bli tapetsert med gule vester og streikesanger. Utdanningsansatte vil få mange anledninger til å markere at yrkesstatusen, lønnsutviklingen og rekrutteringen, den er de overhodet ikke fornøyd med.
Akkurat som i fjor.
