Bekymret for folks privatøkonomi: – Strømstøtten er et plaster på et voksende sår

De høye strømprisene gjør innhugg i privatøkonomien til mange. Kaisa Augusta Hansen-Suckow vet hvordan det er å leve under fattigdomsgrensen, og er bekymret for vinterens regninger.

Kaisa Augusta Hansen-Suckow og familien flyttet for kort tid inn i et nytt hus. Et av kravene var at huset enten hadde peis eller varmepumpe. Her sitter hun på kjøkkenet i det nye huset.
Publisert Publisert

Kaisa Augusta Hansen-Suckow har en fulltidsstilling hos Kristiansand kommune, likevel vet hun godt hvordan det er å ikke få endene til å møtes.

Hun har tidligere lagd film om eget liv i fattigdom, kortfilmen med navn «Så er spørsmålet, hadde de egentlig råd til det før òg?» er basert på egne opplevelser og tar for seg livet hennes.

– Vi lever ikke lenger fra hånd til munn. Vi er nå litt over fattigdomsgrensen, men lever på et trangt budsjett.

Hun sier strømprisen er del av en stor utfordring nå, sammen med at renten settes opp. Hansen-Suckow tror en høy strømregning kan være det som velter lasset for mange og fører folk ut i fattigdom.

Hun forteller at de har klart å spare seg opp en liten buffer, men at hun tror kontoen kommer til å være tom etter vinteren på grunn av rekordhøye strømpriser.

– Det er små marginer som han gjøre at man skyves ut i økonomisk uføre, og veien er kort når privatøkonomien blir så presset som nå. Utfordringene står og banker på døren.

Kaisa Augusta Hansen-Suckow frykter at strømregningene vil tømme bufferkontoen.

Tirsdag før jul nådde strømprisen en ny årstopp, da prisen i Sør- og Vest-Norge steg til 3,95 kroner kilowattimen i snitt - før avgifter og nettleie.

Les også

Strømprisen faller for tredje dag på rad julaften

16. desember bestemte Norges Bank seg for å heve styringsrenten tross omikron-uro. Samtidig er det varslet at det ligger an til ny heving i mars neste år og ytterligere økninger til 1,75 prosent ved utgangen av 2024. Det vil si at boliglånet blir dyrere i tiden fremover.

– Folks primærbehov

– Jeg blir provosert over at vi har så dyre strømpriser - strømmen i Norge er egentlig vår, og så kan noen tjene seg rike på folks primærbehov som å holde boligen sin varm, sier Hansen-Suckow.

Hun viser også til at ansatte i Agder Energi får bonus på minst 25.000 kroner, etter et år med milliardoverskudd.

17. desember ble regjeringen og SV enige om endringer i strømstøtten, en av endringene var at strømpakken økte med 1,125 milliarder kroner, fra regjeringens forslag på 4,6 milliarder.

– Strømkompensasjonen fra staten er et plaster på et voksende sår. Jeg er bekymret for vår del og for folk vi er glad i.

For kort tid siden flyttet hun, samboeren og de tre barna inn i et nytt hus i Kristiansand. Huset fikk de hjelp til å kjøpe da de ikke hadde nok egenkapital. Da de så på hus var det et krav at det enten hadde varmepumpe eller peis - ikke for hyggen, men for rimeligere oppvarming.

– Det var krav for oss. Der vi bodde før var det kjempedyr strømregning og vi gruet oss til vinteren. Matbudsjettet var tilsvarende strømbudsjettet. Vi ville derfor ha en bolig med varmepumpe fordi det er et tiltak som er dyrt å kjøpe.

Selv med varmepumpe prøver familien å gjøre det de kan for å spare strøm:

– Vi venter med å dusje til det er helt nødvendig, men vi har tre barn så vi kan ikke følge alle sparerådene fordi vi har nødt til å vaske klærne deres og sengetøy.

Kaisa Augusta Hansen-Suckow med årets juletre.

Vanskelig å snakke om julen

Kaisa Augusta Hansen-Suckow sier hun synes det er vanskelig å snakke om julen, spesielt når det kommer til økonomi.

– Jeg synes det er vanskelig å tenke på at økonomien til så mange i landet er så krevende nå. Jeg kjenner folk som ikke har råd til julegaver eller til strømregning.

Hun sier de i år har både julemat og gaver, men at for å ha råd til det må man ha stålkontroll på økonomien.

– Men vi må spare opp til gaver og julemat over noen måneder.

Kaisa Augusta Hansen-Suckow pynter familiens juletre som er plassert foran varmepumpen i huset.

En halv million under fattigdomsgrensen

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var andelen som bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift 19 prosent i 2020.

Fagbladet skrev i august i år at over en halv million nordmenn lever under fattigdomsgrensen.

Ifølge EU er fattigdomsgrensen definert som inntekt under 60 prosent av medianinntekten i landet.

Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har økt jevnt siden 2011 og var 11,7 prosent i 2019, skriver SSB. Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger i 2020 blir publisert 1. mars 2022.

– Later som det ikke er julaften

Generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal, sier de frykter at julen blir vanskelig for mange.

– Mer enn 115.000 barn går mot en julefeiring i fattige familier. Dette tallet er fra før pandemien, så har det kommet til mange nye under pandemien og de høye strømprisene oppå det - det gjør at julen i dobbelt forstand kan være kald og se mørk ut. Mange uttrykker glede over at Kirkens Bymisjon deler ut ull, for da fryser de mindre.

– Vi opplever også at foreldre later som det ikke er julaften, så ikke barna blir skuffet. Inn mot jul så er det klart at det som blir fint blir finere og det som blir vondt blir vondere.

Adelheid Firing Hvambsal er generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

Hvambsal forteller at folk i det lengste vil betale regningene sine, også strømregninger, og at det derfor er andre ting som må nedprioriteres.

– Vi har hørt om besteforeldre som ikke har råd til julemat eller julegaver, og ungdommer som bor alene og er flau over å komme tomhendt hjem til jul, sier hun.

Hun sier det er bra at regjeringen kommer med ordninger som skal hjelpe folk i en akutt dyr strømfase, men at det også er viktig at folk som sliter med regningene får hjelp generelt.

Generalsekretæren sier hun opplever at mange fattige kanskje har gått under radaren, men at det har blitt synlig når pandemien for eksempel har gjort at man har blitt permittert eller mistet en deltidsjobb.

– Folk blir klar over at de som sliter økonomisk kan være deg og meg. Vi ser det blir økende bevissthet rundt sårbarhet.

Vedskolen

Nyhetsbrev Gratis: Journalist Eir Stegane gir deg alt du trenger å vite om fyring og ved i tre leksjoner på e-post.
Publisert