DNB har femdoblet inntjeningen på innskudd på ett år
Mens storbankens renteinntekter fra utlån har falt, har inntjeningen på innskudd gått i været. En midlertidig effekt, men «ganske spesielt at vi i snitt får så lite betalt for sparepengene våre», sier bankanalytiker.
DNB-sjef Kjerstin Braathen kunne vise til rekordhøye renteinntekter da hun presenterte resultatene til landets største bank torsdag.
DNB og andre banker tjener mer når rentene stiger. Og bankene har satt utlånsrentene raskt opp i takt med Norges Banks rentehevinger.
Bankene kan også tjene penger på innskudd, for eksempel ved at de plasserer pengene hos Norges Bank til en høyere rente, ifølge Jorge Jensen i Forbrukerrådet.
Det er først og fremst på kundenes innskudd DNB nå tjener best. Det viser bankens oppdeling av netto renteinntekternetto renteinntekterNetto renteinntekter er forskjellen på det banken selv betaler for å låne penger og det kundene betaler når de låner av banken, og er bankens hovedkilde til inntekter. og marginer på ulike områder.
- Ifølge tallene steg inntekter skapt fra innskudd fra person- og bedriftskunder til 4,6 milliarder i fjerde kvartal, nesten en femdobling på ett år.
– Ganske spesielt
Bankanalytiker Johan Ström i Carnegie peker på «overraskende god vekst» i innskuddene fra husholdninger, noe han tror skyldes endret atferd med lavere forbruk.
I kjølvannet av pandemien vokste bankenes innskudd kraftig. Det siste året har DNB fått over 90 milliarder nye innskuddskroner på bankens kontoer fra personkunder, viser bankens tallmateriale.
Ström forklarer at de store endringene i bankene renteinntekter fra utlån og innskudd skyldes midlertidige effekter som oppstår når rentene settes opp, noe som kan gi «ganske kraftige utslag på marginene».
– Bankene trenger faktisk ikke betale spesielt mye på innskudd når veksten er så god.
– Men det er ganske spesielt at vi i snitt får så lite betalt for sparepengene våre når vi må betale såpass mye for lånene vi tar, sier han.
Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet sier at det generelt i dag er «innskuddskundene som fôrer bankene med fortjeneste».
– De har gjerne bankinnskudd med magre renter, sier han.
Kraftig hopp i DNBs renteinntekter – vil dele ut 19 milliarder i utbytte
Jensen bruker et eksempel for å vise fortjenesten:
– Det beløpet som vi lar stå på konto for – la oss si – 1 prosent rente, kan banken snu seg 180 grader rundt og putte samme beløp i Norges Bank til en rente på 2,75 prosent.
– Det gir banken en avkastning på 1,75 prosentpoeng helt risikofritt uten å gjøre noe. Det krever ikke engang fullført barneskole for prestere gode marginer i dette markedet nå, sier han.
Avviser dårlig konkurranse
DNB-sjef Kjerstin Braathen sier at det er «helt typisk at rentemarginene faller og innskuddsmarginene øker» i et «oppadgående rentemarked».
Hun trekker også frem at bankens samlede gjennomsnittlige marginer gikk mye ned under pandemien, og nå er tilbake der de var før pandemien.
– Blir innskuddskundene en melkeku siden renteinntektene på utlån har blitt lavere?
– Jeg vil ikke si det. Hvis du ser på bevegelsene over tid er det definitivt bedriftskundevirksomheten som utgjør den aller største delen av vår virksomhet. For fjoråret var den nesten tre ganger så stor som personkundene, sier Braathen.
DNBs tall viser følgende:
- Det siste året er marginen, som gir en indikasjon på lønnsomheten, mer enn firedoblet på innskuddene, som er en av kildene til bankens finansiering av utlån.
- Utlån har gått motsatt vei. Her har netto renteinntekter falt til 6,1 milliarder fra 7,4 milliarder det siste året, mens marginen har falt.
Sverige får høyere rente enn Norge for første gang siden 2005
E24 omtalte i fjor høst at ikke alle bankene som varslet renteheving på boliglån fulgte opp med tilsvarende heving av innskuddsrentene.
På spørsmålet om størrelsen på rentehevingene på innskudd kontra utlån viser Braathen til bankens kommunikasjon om at rentehevinger på boliglån og innskudd begge er på «inntil» 0,25 prosentpoeng.
– Men er innskuddsrenten hevet like mye?
– Det er en miks-effekt. Vi har ikke vært spesifikke på hvordan dette treffer. Det justeres litt ulikt på ulike produkter.
Ifølge Braathen er det ikke noe rush av kunder som vil forhandle om sine innskuddsrenter.
– Jeg opplever ikke at det er den største delen av aktiviteten, sier hun.
– Vi har veldig høy interaksjon med kundene våre. Men det handler mye mer om økonomisk rådgivning og at folk har lyst til å diskutere hvordan de skal planlegge økonomien fremover, fordi de treffes av høyere strømpriser, rentekostnader øker.
– Hvor mye rom er det for kunder for å forhandle om innskuddsrenter?
– Det man kan velge er ganske standardisert. Det vi generelt råder folk til er å se på hvilke kontoer har du innskudd. Det er andre betingelser på en sparekonto enn på brukskonto., sier Braathen, som også trekker frem spareprodukter med bindingstid som har høyere renter.
– Sånn sett oppfordrer vi kundene til å ha et aktivt forhold både til innskudd og utlån, sier hun.
Tror ikke boligprisene er tilbake før 2025: – Klart det er kjipt for noen
– Hvis man ser på innskuddsmarginene, viser det at konkurransen om innskuddskundene blant bankene er for dårlig?
– Det er over 100 banker som er aktive i Norge. Vi opplever at det norske bankmarkedet er preget av høy konkurranse.
– Det er ikke lett å sammenligne over landegrensene, men når vi gjør det ser vi at norske kunder har konkurransedyktige priser fra bank i stort, sier Braathen.
Ström i Carnegie tror situasjonen med høye marginer på innskudd og ikke så høye på utlån, kommer til å endre seg de neste kvartalene.
– Men netto rentemarginnetto rentemarginNetto rentemargin er forskjellen på det banken tar betalt for utlån, minus det banken må betale kunder for innskudd. er det som teller. Den kommer sannsynligvis til å begynne å stagnere de nærmeste to kvartalene. Det blir vanskeligere å ta ut en høyere margin når renteutviklingen stagnerer.
