Fersk analyse fra Statkraft: Spår solkraft-opptur etter Ukraina-krigen

Statkraft venter at utbyggingen av solkraft i Europa vil øke ytterligere på grunn av høyere fornybarmål og behovet for å kutte russisk gass.

I en fersk analyse ser Statkrafts analytikere på hvordan det globale energimarkedet potensielt kan utvikle seg i et lavutslippsscenario frem mot 2050.

De venter blant annet at utbyggingen av solkraft i Europa vil skyte ekstra fart i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina.

«Statkrafts lavutslippsscenario viser nå at Europa vil få betydelig mer solkraft innen 2030 enn forventet før krigen i Ukraina», skriver Statkraft i en melding.

Russland begynte å fjor å redusere sine gassleveranser til Europa, og tidligere i år ble all leveranse gjennom gassrøret Nord Stream 1 til Tyskland stanset. Siden ble både Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen sprengt av ukjente grunner.

Energikrisen har ført til nye debatter om hvordan Europa skal sikre seg nok energi i fremtiden. Akkurat nå stenges deler av industrien ned, og vanlige forbrukere sliter med høye regninger.

Ifølge Statkraft er det mulig for Europa å bli uavhengig av russisk gass innen 2030, hovedsakelig gjennom bruk av varmepumper, solkraft og vindkraft, energieffektivisering og bruk av gass fra andre kilder.

Statkraft er et kraftselskap med 4.800 ansatte, og er heleid av den norske staten. Selskapet driver med vannkraft, vindkraft, solkraft og gasskraft.

Venter 52 gigawatt årlig

EU la tidligere i år frem en plan for å redusere avhengigheten av Russland. Der pekte de på løsninger som mer fornybar energi, energisparing, biogass og hydrogenløsninger.

Statkraft venter at det vil bli bygget ut solkraft med kapasitet på mellom 45 gigawatt og 52 gigawatt i året i EU frem til 2030.

Før Ukraina-invasjonen ventet Statkraft en årlig utbygging på 33 gigawatt solkraft i året i EU. Så langt er rekorden i EU en installasjon av 26 gigawatt i 2021.

Statkraft venter også kraftig solkraft-utbygging globalt, og at solkraft vil bli verdens største kilde til kraftproduksjon i 2035.

«Sammen med vindkraft er solkraft pekt på som den avgjørende fornybarteknologien for å redusere EUs avhengighet av russisk gass samt kutte utslipp. Grunnen er at solkraft er kostnadseffektivt og kan bygges på under to år», skriver Statkraft.

PS! Solkraft har også skutt fart i Norge i år. Ifølge Solenergiklyngen har det blitt installert 102 megawatt solkraft hittil i 2022, dobbelt så mye som i hele fjor. Solkraft utgjør likevel fortsatt en svært liten andel av norsk strøm.

Tror klimamålene kan nås

Bortfallet av russisk gass har bidratt til Europas energikrise, og har også satt klimapolitikken under press.

Land som Tyskland starter nå opp igjen kullkraftverk for å sikre nok kraft i årene fremover. Mange miljøvernere var kritiske da EU i sommer valgte å sette merkelappen «grønt» på naturgass og kjernekraft.

Men det vil ta tid å bygge ut nok fornybar energi, hydrogenløsninger og andre alternativer til fossil energi. Ifølge Statkraft er 80 prosent av verdens primære energibehov dekket av olje, gass og kull. Av strømproduksjonen er 60 prosent dekket av kull- og gasskraft.

«Statkrafts lavutslippsscenario viser at vi ikke trenger å velge om den skal løse energikrisen eller klimakrisen først. Løsningen på begge krisene er den samme: Mer fornybar energi og mer effektiv bruk av energi», skriver de.

Europa vil imidlertid fortsette å være avhengig av andre land, også til denne omstillingen, påpeker Statkraft. Det gjelder blant annet metaller.

«I dag er en stor andel av de kritiske leverandørkjedene for metall til rene energiteknologier konsentrert i bare noen få land, noe som øker sårbarheten og understreker behovet for diversifisering», skriver Statkraft.

Ønsker å bli mer selvforsynt

De fleste land i Europa er netto energiimportører, med Norge som et viktig unntak. Statkraft påpeker en sterk drivkraft for importørene, nemlig at overgangen fra fossil til fornybar energi også gir økt selvforsyning av energi.

– Større fokus på energisikkerhet og selvforsyning blir på den måten en pådriver for en grønn energiomstilling, sier Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen.

Importregningen i EU er høy, og høye energipriser øker regningen ytterligere. For Norge renner pengene inn i statskassen, men for EU-landene er dette utgifter som er krevende å håndtere.

Russland har vært en betydelig leverandør av olje, kull og gass til EU, og sto for 39,7 prosent av EUs gassforbruk i 2021, fulgt av Norge med 24,9 prosent, ifølge Eurostat.

I andre kvartal i år hadde Russlands andel av EUs gassforbruk falt til 16,8 prosent, mens USA og Storbritannia økte sine andeler kraftig. Norges andel var på 23,4 prosent i andre kvartal.

Venter 69 prosent fornybar strøm

EU er opptatt av at økt utbygging av egen energiproduksjon kan kutte importregningen. I 2021 ble det bygget ut rekordmye fornybar energi i EU, totalt 36 gigawatt, ifølge EU-rapporten «State of the Energy Union» fra oktober.

Økt fornybarproduksjon bidro til å spare EU for kostnader på 43,5 milliarder euro i 2019 og 34,6 milliarder euro i 2020, ifølge EU-rapporten.

EU-kommisjonen antar nå at andelen fornybar energi i strømproduksjonen vil øke fra 37 prosent i fjor til 69 prosent allerede i 2030.

Sol- og vindkraft har spart EU for 99 milliarder euro i gassimport i perioden etter Ukraina-krigen, beregnet Ember og E3G nylig i en studie.

Statkraft anslår nå at fornybar energi vil kunne stå for nær 80 prosent av den globale strømproduksjonen i 2050. Solkraft vil da kunne levere 21.000 terawattimer (TWh), eller nær 80 prosent av verdens kraftbehov i dag, tror selskapet.