Enighet om lakseskatt på 25 prosent
(E24) Regjeringspartiene har blitt enige med Venstre og Pasientfokus om grunnrenteskatt på havbruk. Skattesatsen reduseres til 25 prosent.
Regjeringspartiene har torsdag blitt enige med Venstre og Pasientfokus om grunnrenteskatt på havbruk.
Forslaget bygger på forslaget lagt frem av regjeringen, men med følgende endringer, skriver E24:
- Den effektive skattesatsen reduseres fra 35 til 25 prosent.
- Verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 prosent til 75 prosent.
- Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.
- I tillegg fremmes det flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.
Med utgangspunkt i dagens laksepris og kronekurs, ville næringen med regjeringens forslag måtte bidra med 8 milliarder i grunnrenteskatt i 2023.
Med Venstres gjennomslag blir skatten heller på 5,7 milliarder.
Flertallet innebærer at partiene vil fremme et felles forslag til behandlingen av saken i Stortinget 31. mai.
- Lakseaksjene stiger etter nyheten:
Saksordfører Geir Pollestad (Sp) sier til E24 at de har vært opptatte av å gjøre det på en måte som sikrer fellesskap og videre utvikling i næringen.
– Det å få en enighet som gikk over på den andre siden, var viktig. Jeg tenker at når denne satsen nå blir innført og begynner å virke, vil den stå seg, sier Pollestad.
– Tenker dere det er nok med 25 prosent?
– Vi er opptatt av å finne en balanse mellom investeringsnivået til næringen og inntekter til fellesskapet. Regjeringen la frem det vi mente var en balansert løsning som kunne stå seg, men vi ønsket å sikre bredere politisk forankring, sier Pollestad.
Grieg Seafood om lakseskatten: – Betydelig bedre
– Store svakheter i denne skattemodellen
Daglig leder Line Ellingsen i den nordnorske oppdrettsbedriften Ellingsen Seafood er ikke fornøyd.
– Jeg er skuffet over at regjeringen nå inngår et forlik om en skattesats 25 prosent, for det er fortsatt et høyt nivå siden det kommer i tillegg til vanlig selskapsskatt og andre avgifter. Så skattetrykket er fortsatt høyt, sier Ellingsen til E24.
Havbruksnæringen har hele tiden vært kritisk til lakseskatten. Leder Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge er fortsatt misfornøyd.
– Vi har hele veien pekt på at det er store svakheter i denne skattemodellen. Det er ikke endret ved dette forliket. Modellen er byråkratisk, krevende for bedriftene å administrere, og det er en skatt som innføres med tilbakevirkende kraft. Derfor er vi skuffet over at Venstre og Pasientfokus har sluttet seg til modellen, sier Ystmark til VG.
Oppdretter om skatteforlik: – Jeg er skuffet
Venstre: – Nok politisk spill
Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn er svært fornøyd med resultatet, og mener at dette er en god løsning for både kysten, havbruksnæringen og fellesskapet.
– Venstre har fått gjennomslag for vårt hovedkrav om å senke skattesatsen til 25 prosent, i tillegg til flere miljøseiere. Kyst-Norge har ikke råd til at Stortinget driver politisk spill og skaper usikkerhet rundt en av våre viktigste næringer, sier han.
– Nå er det nok politisk spill. Denne viktige næringen fortjener forutsigbarhet, sier Rotevatn.
Eigil Knutsen, leder i finanskomiteen, sier at det er bra at en viktig næring for Norge nå får forutsigbare rammevilkår.
– Det er nå bred tverrpolitisk støtte i Stortinget for grunnrenteskatt på havbruk. Vi får nå på plass en historisk grunnrenteskatt i Norge som gjør at næring som bruker fellesareal til næringsvirksomhet betaler en skatt til fellesskapet og lokalsamfunnene som har oppdrettsvirksomhet, sier Knutsen.
Irene Ojala, stortingsrepresentant for Pasientfokus, sier at partiet er fornøyde med å bidra til at skatten blir lavere og får en bedre innretning enn den ellers ville fått.
– For Pasientfokus sin del har det vært viktig å få på plass en løsning som sikrer distriktsarbeidsplasser, som er bedre for de mindre familie- og lokaleide anleggene, som bidrar til en miljøvennlig utvikling i næringen og som gjør bransjen fortsatt attraktiv for unge gründere og andre som har lyst til å satse i næringen, sier hun.
Ojala er partiet PasientfokusPasientfokusPartiet Pasientfokus stilte liste i Finnmark til stortingsvalget for første gang i 2021. Resultatet endte med at partileder Irene Ojala fra Alta ble innvalgt som stortingsrepresentant. sin eneste representant på Stortinget.
SV: – Elendig prosess
Finanspolitisk talsperson i SV Kari Elisabeth Kaski melder at de ikke vil stemme for forslaget regjeringen legger frem med Venstre og Pasientfokus. Hun reagerer på hvordan regjeringspartiene har gjennomført prosessen.
– Dette har vært en elendig prosess fra regjeringspartienes side, der vi har vært konstruktive og klare til forhandlinger, men vi kan selvfølgelig ikke støtte en avtale der vi ikke får gjennomslag for våre viktigste prioriteringer, skriver Kaski i en e-post.
Hun mener avtalen som nå blir presentert er for dårlig på både miljø og fordeling. Blant annet fikk ikke SV gehør for forslag om å stanse nye konsesjoner til torskeoppdrett til konsekvensene er utredet.
– Regjeringen innfører nå en grunnrenteskatt uten SV, som er regjeringens budsjettpartner, og med et smalt flertall. Dette skaper uforutsigbarhet for næringen, noe vi har advart regjeringen om, skriver Kaski.
Høyre forberedt på å gjøre endringer
Helge Orten, stortingsrepresentant for Høyre, tror det fremdeles vil være usikkert om skattesatsen vil stå seg på sikt.
– Det er forhandlet frem en skatt på 25 prosent med et veldig tynt flertall i Stortinget, med pasientfokus på vippen, noe som er veldig spesielt i en sak som dette her. Når SV som regjeringens budsjettpartner ikke er en del av dette forliket, er vi bekymret for at de vil ta dette inn i forhandlingene og jekke opp skattesatsen når de får mulighet til det i budsjettforhandlingene, sier Orten til E24.
Orten mener at det fremdeles er stor usikkerhet rundt skatten, ettersom fremtidige budsjetter skal forhandles med SV.
Høyre mener at både skattenivået, innretningen og modellen ikke gir en nøytral overskuddsbeskatning.
– Vi er forberedt på å gjøre endringer i 2025 hvis vi får muligheten til det, sier Orten.
KrF mener skattesatsen burde vær lavere
Også KrF, som gikk ut av lakseskattforhandlingene samtidig som Venstre, mener prosessen er dårlig gjennomført.
– Regjeringens prosess rundt denne skatten står til stryk. Behandlingen av slike store skatteendringer bør være gjenstand for mye grundigere prosesser og større involvering fra næringen og lokalsamfunnene som berøres, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Han mener skattesatsen burde vært enda lavere.
– Det er positivt at Venstre og Pasientfokus har bidratt til at skattebelastningen for næringen har gått ned, men vi mener den burde vært enda lavere, sier Ropstad.
Lakseskatten: – Dette gjør AS Norge mer spiselig
Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt og medlem av finanskomiteen, sier at det nå er et unødvendig smalt flertall for lakseskatten.
– Ap og Sp har et kjempeproblem hvis de vil overleve ved regjeringsmakten og burde ikke ta venstresida i Stortinget for gitt. Resultatet er greit nok, men hvis regjeringen ikke har et dødsønske må de jobbe med styringsevnen sin, sier Martinussen.
Martinussen sier Rødt var villige til å strekke seg for å ta det store flertallet for forandring i Stortinget i bruk for å få innført en rettferdig grunnrenteskatt.
– I realiteten har regjeringen kun vært interessert i å ha reelle forhandlinger til høyre, og gitt et falskt inntrykk av å ha åpne dører for alle oss som ønsker grunnrenteskatten velkommen, sier hun.
Lakseaksjer stiger etter lakseskatt-enighet
Flere lakseaksjer stiger på Oslo Børs etter politisk enighet om den omstridte lakseskatten.
- Salmar stiger 12 prosent.
- Mowi stiger 8,1 prosent.
- Grieg Seafood stiger 11,5 prosent.
- Lerøy Seafood stiger 11,6 prosent.
- Austevoll Seafood er opp 9,7 prosent
