Er gevinsten av sparte liv stor nok til å forsvare et nedstengt Norge? SSB-forskere har funnet et svar

Fire økonomer anbefaler kort prosess og strenge tiltak for å eliminere koronaviruset. Gevinsten av ekstra leveår mer enn oppveier de store økonomiske kostnadene.

Korona-epidemien legger Karl Johans gate i Oslo øde.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over to år gammel

En gruppe forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget den første samlede samfunnsøkonomiske analysen av kampen mot korona.

Den prøver å veie verdien av sparte leveår opp mot kostnadene ved å stenge ned store deler av økonomien. Pluss en rekke andre gevinster og kostnader.

– Vår konklusjon er at resultatene støtter bruken av strenge tiltak som
prøver å utrydde viruset i løpet av få måneder. Konklusjonen styrkes jo mer sannsynlig det er at det kommer en vaksine i løpet av to år, sier SSB-forskerne Geir Bjertnæs og Erling Holmøy.

Sammen med kollegene Roger Hammersland og Birger Strøm har de prøvd å sette priser på gevinster og kostnader i de ulike strategiene for å bekjempe viruset.

Stengt økonomi forsvarer prisen

Konklusjonen er basert på en rekke forutsetninger som ifølge forskerne «nødvendigvis er usikre»:

Verdien av sparte leveår og redusert sykdom mer enn oppveier de store økonomiske kostnadene. Virkemidlene bør være strenge og inngripende.

Dette er ikke et SSB-prosjekt. Men de «står fullt og helt ansvarlige for innholdet som privatpersoner».

Et utvalg under ledelse av professor Steinar Holden er i disse dager i sluttspurten av en lignende rapport til Helsedirektoratet.

Ser på tre alternativer

Forskerne sammenligner tre strategier:

  • Bremse spredningen av viruset (B). Hensikten er å unngå at kapasiteten ved sykehusene blir sprengt. Mindre strenge tiltak enn det Norge innførte fra 12. mars. Ligner på det Sverige har gjort. 42 prosent av befolkningen blir smittet, flere dør, flere blir immune, økonomien klarer seg bedre og behovet for tiltak er nesten borte etter to år.
  • Undertrykke viruset (U). Strengere tiltak. 7,5 prosent blir smittet, færre dør, færre blir immune, de økonomiske kostnadene blir svært store og epidemien kan avsluttes med at det kommer en vaksine etter to år.
  • Eliminere viruset (E). Svært strenge tiltak. En blanding av kinesisk og sørkoreansk strategi. Bare litt under 2 prosent blir smittet og få dør. De økonomiske kostnadene blir kortvarige og dermed mindre enn i B- og U-alternativene. Målet er å eliminere smitten i løpet av fem måneder. Deretter svært strenge restriksjoner på innreise til Norge. Etter to år vaksineres hele befolkningen.

De fire økonomene sammenligner de to siste alternativene med det første. Det siste er best, viser beregningene.

Forsker Erling Holmøy, SSB.

Setter verdien på ekstra leveår

I analysen tråkler forfatterne seg gjennom en rekke ulike effekter ved koronabekjempelsen. Alt må få prislapper.

Særlig sentral er verdien av ekstra leveår for dem som blir reddet.

– Vi kommer ikke unna å verdsette at folk reddes fra død og lidelse. Dette er selvsagt kontroversielt, mange regner det som ufølsomt og umoralsk å gjøre dette. Men tallene er laget av myndighetene, og de blir brukt i en rekke sammenhenger, sier Holmøy.

Tallene fra forskningen spriker og derfor gjør SSB-forskerne sine beregninger med to ulike verdier av et spart leveår: 575.000 kroner og 1,25 mill. kroner.

Usikkert hvordan koronaen slår ut

Tallet for døde som prosentvis andel av antall smittede er helt sentralt i en samfunnsøkonomisk analyse.

Også her regner forskerne på to alternativer. Ett er Folkehelseinstituttets (FHI) anslag, som tolkes som 0,24 prosent. Det andre er et anslag på 0,9 prosent, som benyttes i en rapport fra Imperial College i London.

Forskerne har også prøvd å sette verdier på en rekke andre effekter som i utgangspunktet er ikke-økonomiske.

Rasert økonomi

En rekke økonomer har de siste ukene vært svært bekymret for det store antallet permitteringer. De fire forskerne har prøvd å anslå produksjonstapet ved ulikt antall permitterte i de tre alternativene.

Dette er i utgangspunktet litt enklere enn å verdsette liv. Det er mye statistikk for lønninger og verdiskaping i ulike næringer. Disse kan brukes som et utgangspunkt.

Summerer til slutt

Til slutt er alt summert. Strategien med å prøve å eliminere (E) viruset er samfunnsøkonomisk bedre enn de to andre.

Det gjelder med begge de alternative verdiene av et spart leveår og med forutsetningene om dødelighet både fra FHI og Imperial College.

– Vi sparer flere liv, færre blir syke og permitteringene og ledigheten blir mye mer kortvarige enn i alternativet med å bremse. Det blir større kostnader ved karantene og grensekontroll, men disse er mye mindre enn de ekstra gevinstene, sier Holmøy.

Han mener dessuten det er bedre å være føre var enn etter snar.

– Det er lett å slippe opp på strenge tiltak som er satt inn tidlig, mens det vil ha liten effekt å skjerpe tiltakene etter at smittespredningen er blitt eksplosiv, sier han.

Også strategien med å undertrykke (U) viruset er mer lønnsom enn bremsestrategien (B), unntatt i alternativet der verdien av et spart leveår blir satt til 575.000 kroner og FHIs relativt lave tall for dødelighet benyttes.

Trenger vaksinen

Men både strategien med undertrykkelse (U) og eliminering (E) trenger en vaksine for å avslutte epidemien. Mange nok blir ikke syke og deretter immune. Koronaen dør ikke ut av seg selv.

Hvis myndighetene vurderer det som usannsynlig at det kommer vaksine, så er bremse-strategien (B) med mange smittede og immune den beste. Det er den som ligner på svenskenes strategi.

Uten vaksine havner Norge før eller siden der uansett.

– Basert på det forskere sier, anser vi sannsynligheten for at det kommer en vaksine i løpet av to år som relativt høy, sier Holmøy.

Den forventede ekstra kostnaden ved å måtte gå over på bremse-strategien er dermed så lav at eliminering er å foretrekke også når denne usikkerheten trekkes inn.

Publisert: