Front mot frontfaget

I år blir det kamp om selve «juvelen» i den norske lønnsdannelsen – frontfagsmodellen.

«MEN STØRST BLANT DEM ER...»: Det var apostelen Paulus som i sitt brev til korinterne skrev «...men størst blant dem er kjærligheten». For partene i arbeidslivet, her ved Norsk Industris Stein Lier-Hansen og Fellesforbundets Jørn Eggum, er frontfaget avgjørende. Bildet er tatt etter mellomoppgjøret i 2019. Paulus var ikke til stede da bildet ble tatt.
  • Torbjørn Røe Isaksen
Publisert Publisert

Det er blitt understreket til det kjedsommelige. Partene i norsk arbeidsliv er ansvarlige. De passer på helheten. At noe gjentas ofte, betyr ikke at det er mindre sant.

NHO vil ha lavere skatt, og mer til de sakene næringslivet mener er forsvarlig pengebruk til enhver tid, men ingen cowboykultur. Noen ganger sier de penere ting om fagforeningene i NHOs hovedkvarter på Majorstuen enn man kan høre fra fagforeningene selv.

LO vil ha gode lønnsoppgjør, omfordeling og satsing via felleskassa, men ingen revolusjon. Norges største fagforening organiserer både offentlig og privat sektor, og tar stolthet i å forvalte balansen mellom disse.

Mange er historiene om LO- og NHO-ledere som har løst store problemer i badstuen eller sene kvelder over noen glass. Kanskje har saunabruken gått ned ettersom de respektive lederne har kommet i forskjellige kjønnsutgaver, men like fullt er de to – slik de ser det selv – bautaer i forvaltningen av den norske modellen.

Ser betydelig lavere inflasjon som grunnlag for lønnsoppgjøret

En avgjørende del er den samordnede, sentraliserte lønnsdannelsen. Og størst blant alle elementene i dette systemet, er frontfaget.

Men i år er opprørsfanen heist.

Frontfagsmodellen innebærer enkelt forklart at de konkurranseutsatte delene av privat næringsliv forhandler først. Fellesforbundet fra LO og Norsk Industri fra NHO. Lønnsøkningen de lander på, setter så standarden for alle som forhandler etterpå. Også offentlig sektor.

Det norske lønnssystemet bygger på frie parter og sentrale forhandlinger. Dette intrikate systemets spilleregler er nok ikke kjent for folk flest, men påvirker lommeboken til de fleste. Og det er en viktig bakgrunn for å forstå og lese forskjellige debatter og utspill.

Når Rødt og Frp krangler om hvem som skal gi høyere lønn til sykepleiere og helsefagarbeidere, er de for eksempel begge i et farvann hvor mange oppfatter at de kludrer med sentrale prinsipper for lønnsdannelsen i fedrelandet.

Hva er poenget med frontfaget?

At næringene som konkurrerer med utlandet ikke kan ha en langt sterkere lønnsutvikling – og høyere kostnadsvekst – enn de viktigste landene vi konkurrerer med, er én ting. Men hvorfor betyr lønnen til rundt 35.000 medlemmer av Fellesforbundet at lærere og sykepleiere ikke kan få enda mer?

Bak frontfaget ligger blant annet frykten for det som kalles hollandsk syke. Da Nederland fikk store inntekter fra gasseksport, måket de penger inn i offentlig sektor. Landet fikk svekket konkurransekraft og tapte arbeidsplasser i privat sektor.

Også i Norge har offentlig sektor vokst og vil vokse med flere ansatte fremover. Men alt med måte, lyder resonnementet.

Hvis offentlig sektor over tid har mye kraftigere lønnsvekst enn privat sektor, vil konkurransen om arbeidskraften bli enda hardere og privat sektor vil tape lønnsracet. Arbeidsplassene vil bli borte. Frontfaget skal, enkelt forklart, sikre en bærekraftig balanse mellom offentlig og privat sektor i konkurransen om arbeidskraften.

Nå er modellen under sterkere press enn på lenge.

Det er nok av utfordringer i selve frontfagsoppgjøret. Deler av norsk næringsliv går svært godt, mens andre er i knestående etter pandemien.

Hvis folk skal få økt kjøpekraft, må lønnen øke mer enn prisene. Teknisk Beregningsutvalg står fjellstøtt som partenes felles grunnlag for prisvekst, men det er verdt å merke seg at Norsk Industri også har varslet «kritiske spørsmål», uten at det vil rokke ved beregningene som grunnlag for lønnsoppgjøret.

Fellesforbundet har offensive krav. I perioden med pandemi heiste de ansvarsfanen og krevde at kjøpekraften skulle opprettholdes. Nå krever de mer penger i lommeboken utover prisvekst.

De aller største utfordringene for frontfaget kommer likevel i rundene etter.

Misnøyen med frontfagsmodellen har vært stor. Særlig i Unio, som organiserer blant andre sykepleiere og lærere. «Nok er nok», skrev leder Ragnhild Lied i 2021 og etterlyste, som et minstemål, en mer fleksibel praktisering av modellen.

Unio peker på svak rekruttering til offentlig sektor, og mener mange av medlemmene sakker akterut i lønnsutviklingen. Det skaper ekstra stor irritasjon når privat sektor, inkludert industrien, i sum havner over frontfagsrammen, mens stat og kommune har holdt igjen.

Torsdag fikk vi en relativt oppsiktsvekkende forsmak på TBU-tallene. De skulle være strengt hemmelige frem til i dag. Overskriften i VG var at «lærerne var den store lønnstaperen.»

At mange i offentlig sektor også føler de har stått i frontlinjen under pandemien – og trolig har applausen fra første fase fortsatt ringende i ørene – gjør det hele enda vanskeligere.

At det er debatt om frontfaget og hvordan det praktiseres, er ikke nytt, men i år har diskusjonen vært mer offentlig og skarpere enn tidligere, med Fagforbundet og LOs Mette Nord og Utdanningsforbundets Steffen Handal i hovedrollene.

Frontfagene har blitt kalt «juvelen» i den norske lønnsdannelsen. I år blir det kamp om selve kronjuvelene i den norske modellen.

Undertegnede var arbeids- og sosialminister fra 2020–21. Departementet er regnet som et viktig kontaktpunkt for partene i arbeidslivet. Lønnsdannelsen i Norge er partenes ansvar, men staten kan gripe inn med såkalt tvungen lønnsnemnd etter gitte vilkår. Det var undertegnede ansvarlig for i juni 2021. Det endelige vedtaket om tvungen lønnsnemnd må fattes av Stortinget.

Publisert
  1. Kommentar
  2. Fagforening
  3. Lønnsoppgjør
  4. NHO
  5. Unio
BT anbefaler

Her strømmer de på for å gjøre gratiskupp: – Vi hadde ikke forventet så mange folk

Køen av unge mennesker strekker seg flere hundre meter i solskinnet.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Mener for få bergensere kjenner dette stedet. Nå tar de grep.

  2. Mann skal ha truet bønder som slo gress. Hjemme hos ham fant politiet flere våpen.

  3. Får tusen kroner i året for hver pasient han har: – Vi er veldig fornøyde

  4. Begynte på ny skole: – Fikk bøker og ble sendt hjem

  5. Så mye sparer du på å ha det bare litt kaldere hjemme

  6. – Jeg bare kastet meg i bilen og kjørte