Her sørger kommunen for billig strøm til innbyggerne

Mens spotprisen tirsdag lå på rekordhøye 1,43 kroner kilowattimen i Sør-Norge, kan folk i Tokke sove godt om natten. De betaler aldri mer enn 37 øre for strømmen.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Andre kraftkommuner kjøper konsesjonskraft billig og selger videre i strømmarkedet. Tokke i Telemark har valgt å gi godene direkte videre til sine egne.

Innbyggere, hyttefolk og næringsliv som får strøm levert av Vest-Telemark kraftlag, betaler aldri mer enn 37 øre per kilowattime (kWh), før moms og avgifter.

– Vi gir innbyggerne rimeligere strøm, bekrefter ordfører Jarand Felland (Sp) overfor VG.

Han vedgår at Tokke kommune på den måten har avstått fra inntekter i størrelsesorden 5,6 millioner kroner frem til utgangen av september i år.

– Men kommunen budsjetterte med en strømpris på 22 øre i 2021, så vi får uansett mye mer inntekter enn budsjettert, når vi legger 37 øre til grunn, sier Felland.

Med moms og salær til kraftlaget blir strømprisen i Tokke 50 øre per kWh.

Sp-ordføreren sier at pristaket på strøm er betydingsfull for bygdefolket.

– Med normalt stort strømforbruk betyr det en del hundrelapper spart i måneden.

Tirsdag var strømprisen i Sør-Norge tirsdag på sitt høyeste noensinne.

Nabokommunen Bykle i Setesdal tjener godt på å selge konsesjonskraften i markedet. De høye strømprisene gir Bykle fem millioner kroner mer enn ventet i kommunekassen.

– Jeg setter pris på merinntekter, men jubelen har en bismak, sier ordfører Jon Rolf Næss (Ap).

Selv om vannkraft er største inntektskilden for Setesdal-kommunen lengst nord i Agder, betaler de 960 innbyggerne like mye for strømmen som andre.

– Dagens strømpriser svir for husholdninger i hele Sør-Norge. Det blir dramatisk for veldig mange. Jeg håper prisene stabiliserer seg på et lavere nivå enn i dag, sier Næss til VG.

Samtidig kommer høye strømpriser innbyggerne i Bykle indirekte til gode, fordi utkantkommunen får råd til å styrke infrastruktur og næringsutvikling.

– Vi står litt i spagaten, sier ordføreren om sin holdning til rekordhøye strømpriser.

Tirsdag måles den høyeste strømprisen i Sør-Norge noensinne.

19 kraftkommuner i Agder og Agder fylkeskommune har overlatt til det interkommunale selskapet Konsesjonskraft (KIKS) å ivareta deres rettigheter.

120 millioner over budsjett

I fjor tjente KIKS 150 millioner kroner. Selskapet budsjetterte med 160 millioner i år. Som følge av rekordhøye strømpriser ligger resultatet an til å bli 280 millioner.

– Det er ganske heftig for tiden, sier daglig leder i KIKS Glenn Qvam Håkonsen til VG.

De uventede inntektene på salg av konsesjonskraft gir Agder fylkeskommune 28 millioner ekstra og kraftkommunene på Sørlandet 25 millioner mer enn forventet.

– Vi har aldri sett større svingninger i kraftprisene enn i år. Det er en situasjon vi forbereder kommunene på vil vedvare, sier Håkonsen.

Bykle har store vannmagasiner som Vatnedalsdammen og Blåsjø. Vassdragene Otra og Ulla-Førre er demt ned. Kommunens 16 kraftverk produserer 355 gigawattimer (GWh).

– Gjennom 40 år med kraftinntekter har Bykle gått fra å være veldig fattig til å bli en kommune som har bygd opp mange gode tjenester, sier ordfører Næss.

Satser på kultur og reiseliv

Han nevner barnehage, skole og allbrukshus med bygdekino og bibliotek, som er godt vedlikeholdt og utstyrt. Helseheimen er ny, kunstgressbanen på Hovden nettopp åpnet.

– Vi er kommunen i landet som bruker mest på kultur og er rause med midler til frivillige lag og organisasjoner. Og vi har nesten ikke arbeidsledighet, sier ordføreren stolt.

Bykle har klart å stabilisere folketallet. Turismen øker på Hovden, der det i påsken kan være 20.000 tilreisende i hytter, bakker og løyper.

– Med kraftinntekter kan vi bruke 140 millioner kroner på nytt drikkevannsanlegg på Hovden, som er en nødvendig investering fordi reiselivet vokser, sier Jon Rolf Næss.

– Kraftinntektene betyr veldig mye

Lenger sør i Setesdal ligger Bygland kommune, som produserer knapt tiendeparten så mye kraft som Bykle. Det får store følger for kommuneøkonomien:

Bygland har 1137 innbyggere og et budsjett på 130 millioner kroner. Bykle har 960 innbyggere, men et kommunebudsjett på 260 millioner.

– Jeg flirer når du kaller oss kraftkommune. Men kraftinntektene betyr veldig mye for oss, sier kommunedirektør i Bygland John Salve Sigridnes til VG.

Han forklarer at kommunens økonomi er presset. Nedgang i folketallet har redusert rammetilskuddet fra staten. Kommunen har lite å gå på økonomisk og er sårbar for svingninger.

De rekordhøye strømprisene gir Bygland kommune 2,5 millioner kroner mer enn forventet i inntekter fra konsesjonskraft i år.

– Ekstrautbetalingen er svært kjærkommen, for å få tjenester og drift til å gå rundt. Vi putter pengene inn i kommunebudsjettet, for å redusere underskuddet, sier Sigridnes.

Kan vente høyere skatteinngang

Kraftkommunene tjener ikke bare penger på konsesjonskraft. De får også eiendomsskatt for demninger, kraftverk og linjer. Beløpet settes etter verdien av vannkraften.

Årets rekordpriser vil først gi høyere skatteinntekter i 2023–2027.

Videre mottar kraftkommunene naturressursskatt og konsesjonsavgifter, men strømprisen har ingen betydning for disse inntektskildene.

Kommunene har også betydelige inntekter fra eierskap i energiselskaper som selger strøm.