Unge etter klimarapporten: Oppgitt, lei og forbanna

Gina Gylver (20) og Nora Jungeilges Heyerdahl (21) har engasjert seg for klima siden de var barn. Likevel ble de slått i bakken av FNs klimapanels siste rapport. Nå vil de at stortingsvalget 2021 blir et klimavalg.

Denne artikkelen er over ett år gammel

– Det er en snål greie, sier Gina Gylver og sikter til håndverket sitt. Hun skjærer ut linjer i en linoleumsplate før hun ruller på trykksverte.

Et trehodet monster bestående av Erna Solberg, Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre holder armene ut med dryppende oljefingre.

– Vi får kanskje ny regjering til høsten, men vil det egentlig gjøre noen stor forskjell? De er alle tre fra partier som i bunn og grunn har samme oljepolitikk, sier Gylver.

På grafikkverkstedet på Kalbakken får Gylver ut frustrasjonen hun føler over at politikere vil fortsette å pumpe opp olje til tross for at både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået sier at vi må slutte.

Sorg og klimakrise

«Oljemonsteret» er et av 10 til 15 kunstverk som Gylver skal stille ut på Klimahuset på Tøyen i Oslo i september. Det er også det første kunstverket som Gylver har klart å lage etter at hun mistet faren sin til kreft i sommer.

– For meg er det veldig deilig å kunne fokusere på noe annet enn min sorg og mitt liv.

– Kroppen har sterke mekanismer for å stå imot det vi ikke klarer å ta inn. Og når man dealer med et sånt tap så handler det om å holde seg på beina, ha en vanlig hverdag og fortsette som før så godt man kan. Men det er jo akkurat det vi ikke skal med klimakrisen. Vi kan ikke fortsette som før, sier Gylver.

Hun er oppgitt. Lei. Og forbanna.

Forskere over hele verden har samlet den ferskeste klimaforskningen, og beskjeden er slående: Klimaendringene akselerer fortere som følge av økte klimagassutslipp.

– Vi må la oss overvelde og prøve å ta imot brutaliteten. For vi er ikke i nærheten av å være på riktig vei, sier Gylver.

«Den nye normalen»

20-åringen har de siste årene laget klimakunst for å sette ord på det hun føler.

En trykkplakat av en hodeløs ridder som sitter på en hest, politikerhoder på elefantkropper som «kranglefanter», og eldre menn i dress som sier til små barn at «alle må bidra».

Rapporten var en bekreftelse for Gylver. På at mange av de verst tenkelige scenarioene ligger og ulmer.

– Det var alt på en gang og veldig voldsomt, sier hun.

– Jeg håper at folk kan tenke på at et samfunn i total beredskap kan bli den nye normalen. Det kan ikke bare handle om å redusere skadevirkningen av pandemien. Det må handle om å reagere på klimakrisen, for hvis ikke må vi håndtere utrolig mye verre ting enn det vi har sett det siste halvannet året, sier Gylver.

Et plaster på såret

Gylver var 12 år gammel da dagens regjering ble valgt. Det var også på den tiden at Gylver virkelig begynte å bekymre seg for klimaet.

– Jeg kjente på et enormt behov for å gjøre noe, sier Gylver.

Moren, som jobber som prest og har vært aktiv i klimakampen siden før Gylver ble født, fant en organisasjon som kunne passe for datteren.

Natur og Ungdom ga Gylver en arena og likesinnede venner.

– Da jeg begynte med klimakamp, så snakket vi om å stoppe klimakrisen. Nå handler det om å redusere, sette et plaster på såret og holde ting sammen så godt man kan. Men det gjør det jo desto viktigere, sier hun.

Sparer opp til aksjoner

Gylver kan kun huske to anledninger hvor hun har satt seg på et fly i løpet av sin levetid. Hun var fire år gammel da foreldrene hennes bestemte seg for at de ikke lenger ønsket å fly.

Familieturene hver sommer har gått på togskinner. De eier ikke bil.

– Mamma er mest engasjert, og har vært det så lenge jeg kan huske. Pappa ble for alvor engasjert etter å ha sett filmen til Al Gore, sier Gylver.

Den eneste flyturen Gylver vil vurdere å ta, er opp til Finnmark for å aksjonere mot gruvevirksomheten ved Repparfjorden.

– Jeg har spart opp slik at jeg kan bli lenket tre ganger, sier Gylver.

– Lenket tre ganger?

– Ja, jeg har regnet på det og sett at det er det jeg har råd til hvis vi får 10-12.000 i bot per gang du blir båret bort av politiet, sier hun.

Slått i bakken

«Å nei, ikke si det. Jeg orker ikke», var det første MDG-politiker Nora Jungeilges Heyerdahl sa til kjæresten sin da hun våknet mandag morgen.

Selv om det ikke var noe nytt i klimarapporten for Heyerdahl, ble hun like vel slått i bakken over budskapene fra FN.

– Rapporten er verdifull fordi den samler sammen store mengder forskning og gir oss et felles multiplum å diskutere ut ifra. Det vi politikere må gjøre er å kunne forstå nok til å handle, sier hun.

Grønn politiker

For 21-åringen var det sosial rettferdighet som var inngangen til klimakampen.

– Klimaendringene kommer til å ha reelle konsekvenser for menneskers liv. Det handler ikke om abstrakt naturverdi, men om at millioner av mennesker enten kommer til å dø eller ikke dø, sier hun.

Hundre timer med møtereferater på MDGs kontorer er verdt det. En slags kur for å kjempe mot klimaangsten. Men et par ganger i året må hun gispe etter luft fordi hun blir grepet av alvorlighetsgraden.

– Hvordan skal jeg si det med ord? Nei, jeg kjenner på det da. Og jeg tror ikke jeg hadde orket å engasjere meg hvis jeg ikke følte på det, sier Heyerdahl.

«Ok boomer» og parterapi

I vår ga 21-åringen ut boken «Ok boomer» og andre ting du kan si til onkelen din om klima. I den deler hun råd til unge om hvordan de kan argumentere overfor voksne.

Heyerdahl har selv ikke en sånn onkel, men har møtt flere slike «onkler» gjennom sine verv i MDG.

For noen måneder siden ble Heyerdahl ringt opp av det hun omtaler som en klimafornekter.

– Vi ble ikke helt enige på den samtalen, men vi ble ganske enige om hvordan vi vil at verden skal se ut. Han var også mot forurensning, og for ren luft og kollektivtransport, sier hun.

Heyerdahl mener det handler om å anerkjenne hvor personen kommer fra, og hvorfor endring oppleves ubehagelig og vanskelig,. Hun sammenligner det med parterapi.

– Det viktigste er å lytte til dem. Starter noen en samtale med å kritisere deg, er du veldig lite mottagelig for det som kommer etterpå.

Vil ha klimavalg

I sommer har en ekstrem hetebølge har tatt flere titalls liv i Canada og USA. En flom i Tyskland mer enn 165 menneskeliv. Hetebølger har herjet i flere europeiske land.

Selv har Heyerdahl slektninger i Tyskland som bor i en delstat der hvor det har vært flom, og hvor flere mennesker har mistet livet som følge av ekstremværet.

– Det sier noe om hvor nærme det er. Det er mer enn grunn god nok til å si at det er klimavalg i 2021.

– Mange politikere kommer til å ønske om å snakke om alt annet enn klima i dette valget, men jeg kommer til å oppfordre alle på min alder til å ikke la dem.