Statkraft vil krympe hybridkabler for å gjøre dem politisk spiselige

Statkraft foreslår å redusere kapasiteten på kablene de ønsker å koble til havvindparker i Nordsjøen. Slik skal kraft tvinges til Norge uansett hva prisen er i utlandet.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Onsdag ettermiddag blåste det lett bris fra sørvest med vindkast på 7 m/s på Vippetangen i Oslo. Regjeringen, med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i spissen, var der for å legge frem sine planer for havvind.

Den viktigste nyheten fra kaikanten var at havvindfeltet Sørlige Nordsjø II i første fase kun skal bygges ut med én kabel inn til Sør-Norge.

I første runde blir det derfor ikke lagt såkalte hybridkabler som også kunne tatt vind- og vannkraft ut til andre land. Det skal utredes først.

Slik kan det bli hybrid likevel

Én av de mange aktørene som ønsker å bygge ut havvind i Nordsjøen, er helstatlige Statkraft.

Fornybarselskapet står fast på at en utbygging kun vil være lønnsom for dem uten subsidier dersom det legges hybridkabler.

Til Aftenposten/E24 foreslår Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen en løsning som kanskje kan gjøre hybridkablene mer spiselige for motstanderne.

Forslaget kom før regjeringens pressekonferanse. Men det er ikke blitt mindre aktuelt etterpå.

– Det er mulig å dimensjonere kablene så deres kapasitet blir mindre enn selve kapasiteten til et havvindfelt. Slik at de for eksempel hver vei har halvparten av kapasiteten til feltet, sier han.

– Da tvinges strømmen til Norge hvis produksjonen er over halv kapasitet også om prisene her er lavere enn i det andre landet.

Lavere kapasitet skal hjelpe

Regjeringen har gitt NVE i oppdrag å utrede om det bør kobles på hybridkabler når den andre fasen av feltet Sørlige Nordsjø II skal bygges ut. Det vil trolig skje først etter 2030.

Innspillet fra Statkraft-sjefen går rett inn vurderingene som NVE nå skal gjøre.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og andre motstandere frykter at hybridkabler i praksis bare blir nye eksportkabler. Slik som de to siste kablene til Tyskland og England har vært siden de ble åpnet.

Da vil i så fall også mer norsk vannkraft bli eksportert når møllene til havs ikke produserer nok vind til å fylle opp hybridkablene selv. Og med mer kapasitet for eksport blir strømprisen for norske kunder enda mer lik prisene i utlandet.

Foreslår maks halvparten hver vei

Statkrafts konsernsjef mener imidlertid at dette kan unngås gjennom dimensjoneringen av kapasiteten på hybridkabler.

– Vi kan både løse problemet med å skape lønnsomhet for havvind og sørge for netto kraft til Norge ved å underdimensjonere kablene målt mot kapasiteten på feltet de er koblet til, sier han.

Sørlige Nordsjø II skal i første fase bygges ut med en kapasitet på 1500 megawatt (MW). Det tilsvarer årlig strømforbruk til 460.000 norske familier. Da blir det altså kun lagt én kabel hjem til Sør-Norge.

Med Statkraft-sjefens forslag kan følgende gjøres:

Når andre fase av Sørlige Nordsjø II bygges ut, vil havvindfeltet få en total kapasitet på 3000 MW. I tillegg til kabelen som da alt er lagt til Norge, så kan det legges ekstra kabel til kontinentet på ikke mer enn 1500 MW.

Straks feltet da produserer med over halv kapasitet, så må kraft også sendes til Norge selv om prisene i Danmark eller England på det tidspunktet er mye høyere der enn her hjemme.

På dager hvor produksjonen er under halv kapasitet vil det likevel fortsatt være noe plass i kablene til å sende strøm fra norsk vannkraft via kablene.

Statkrafts forslag var basert på at hele Sørlige Nordsjø II ble bygget ut på denne måten med en gang. Med en totrinns utbygging blir det mer komplisert, men fortsatt mulig.

Trenger de subsidier?

Havvind-aktørenes høringsinnspill om nødvendigheten av hybridkabler ble laget mens kraftprisene var mye lavere enn i dag.

NVE har beregnet en kostnad på 60 øre pr. kilowattime (kWh) for Sørlige Nordsjø-feltet i 2030. Fredag 11. februar vil strømprisen på Sørvestlandet, hvor kabelen skal gå i land, være over det dobbelte - 129,0 øre/kWh.

Rynning-Tønnesen mener imidlertid at dagens priser ikke kan brukes når lønnsomhetsanalyser for mange år fremover lages. Dette fordi både Statkraft og markedet tror energiprisene i Europa skal ned igjen.

Også regjeringen tror det må subsidier til i den første utbyggingen av Sørlige Nordsjø II når det ikke blir hybridkabler.

Det legges opp til det som kalles en auksjonsmodell. Det betyr at utbyggerne som krever minst, eller endog ingen subsidier, får bygge ut.

På spørsmål om han er sikker på at ingen aktører vil bygge uten subsidier dersom kablene ender med å bare bli lagt til Norge, svarer Statkraft-sjefen:

– Ingen vet hva energiprisene blir fremover. Men de må være høye for at det skal være lønnsomt å bygge ut havvind uten at det åpnes for hybridkabler.