Her måler de sauenes rap og fis som klimatiltak

Bonde Anders Schanche Rettedal måler sauene sitt utslipp.
Publisert Publisert

Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.

1. Mer penger til private strømtiltak

Nå får du mer i støtte til solceller.

Etter en langvarig strømpriskrise som har pisket opp stemningen i private hjem og blant politikere, kom Enova denne uken med mer støtte til strømtiltak:

  1. Den maksimale støtten til solcelleanlegg økes med rundt 80 prosent, til 47.500 kroner.
  2. Privatpersoner som vil installere smart strømstyring skal også kunne få støtte på inntil 10.000 kroner til dette.
  3. Borettslag og sameier skal få økt støtte til kartlegging av mulighetene for energieffektivisering, varmepumper og solcelleanlegg.

Enova-sjef Nils Kristian Nakstad sier til E24 at han håper den økte støtten kan bidra til å dempe folks utgifter neste vinter. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier det også er satt i gang tiltak for etterisolering i kommunale boliger.

Luftslott eller realitet? Vinterens strømkrise har ført til en rekke debatter. Blant annet om man burde droppe elektrifisering av Nordsjøen som klimatiltak. Dette har blitt holdt frem som et av de viktigste klimatiltakene for at Norge skal kunne nå målene i Parisavtalen, men blir stadig mer omstridt. Motstandere kaller det for symbolpolitikk og trekker frem at man allerede mangler kraft til ny, grønn industri. På sikt kan elektrifisering av sokkelen også bidra til høyere strømpriser for vanlige folk.

2. Sikret storkontrakt på gjenvinning av avfall

Tore Totland er sjef i Carrot.

Det unge teknologiselskapet Carrot, med base i Bergen, har signert en rammeavtale med Thon Gruppen og flere andre selskaper om å gjenvinne, gjenbruke og videreselge avfall fra kjøpesentre og andre bygg.

Thon Gruppen eier 79 kjøpesentre i Norge og 11 i Sverige, og 80 hoteller i Norge, Nederland og Belgia. Assisterende driftsdirektør. Kjetil Moen, sier prosjektet har «endret totalt» på hvordan selskapet ser på avfall.

Kjøp/selg: Bare i Norge ble det produsert 11,6 millioner tonn avfall i 2020. Carrot-sjef Tore Totland forteller at det er flere kunder som vil kjøpe avfallet. Det er etterspørsel etter blant annet kafferester, som brukes til å dyrke sopp. Matavfall kan brukes som råstoff i biogassanlegg, og prisen på brukt isopor er nå høyere enn på nyprodusert isopor.

3. Grønt stempel på gass og atomkraft

Gassanlegget Ormen Lange i Møre og Romsdal.

EU går inn for at investeringer i gass og atomkraft kan klassifiseres som grønne på visse betingelser. Avgjørelsen kommer etter intense diskusjoner og massiv kritikk, blant annet fra kommisjonens eget ekspertpanel, som argumenterer med at det ikke ble satt strenge nok utslippskrav i produksjonen til å ha reell klimaeffekt.

På den ene siden: Norge er den nest største eksportøren av naturgass til EU, og både næringen og politikere har jobbet aktivt for at gassen skal få en posisjon i det grønne skiftet. Statsminister Jonas Gahr Støre sier det er bruk for norsk gass i en overgangsfase til grønn energi.

På den andre siden: Miljøvernorganisasjoner som WWF og Greenpeace advarer mot at dette kan bidra til grønnvasking og på sikt ødelegge klimamål. EU-medlemsland som Tyskland, Danmark, Spania, Luxembourg og Østerrike har vært kritiske til forslaget. Sistnevnte har allerede varslet at de vil ta beslutningen til retten.

4. Hun måler dyrenes rap og fis som klimatiltak

Jette Jakobsen er alvsforsker.

En ny generasjon bønder vil endre hvordan mat produseres. Den nyeste «hypen» innen landbruk finner man både i California og på Jæren. Det er en holistisk dyrkingsmetode, kalt regenerativt landbruk, og innebærer å føre jorden tilbake sånn den var før mennesker begynte å dyrke den.

De ivrigste tilhengerne, som også omfatter noen av verdens største matvareselskaper som Nestlé, McDonald's, Unilever og PepsiCo, mener den kan hjelpe oss ut av klimakrisen. Også britiske prins Charles har markert seg som en forkjemper, ifølge The Guardian.

I dag står matproduksjon for 34 prosent av verdens klimagassutslipp, ifølge en studie publisert i Nature i fjor. Det har også stormet mye rundt drøvtyggere, og deres utslipp av klimagassen metan.

Et nytt EU-finansiert forskningsprosjekt skal finne ut hvor mye dyrene faktisk slipper ut. I Rogaland har flere bønder fått besøk av bilen «Metanmåleren», som måler utslipp i form av rap og fis fra hvert individ. Målet er å kunne bruke informasjonen til å avle frem husdyr som slipper ut minst mulig klimagass. Jette Jakobsen, avlsforsker hos Norsk Sau og Geit, reiser rundt og gjennomfører målingene.

Sitatverdig: – Det kommer ut 90 prosent rap og ti prosent fis, sier hun.

Derfor skriver vi om det grønne skiftet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.

Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no

Nyhetsbrev

Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.

Følg E24 på sosiale medier:

Publisert