Priskrig, kollaps og den lange veien tilbake: Dette preget oljemarkedet i året som gikk

Oljemarkedet legger bak seg et svært turbulent år. Oljeprisen tok heisen ned og gikk trappene opp igjen da coronaviruset ga oljeetterspørselen en smell seks ganger større enn under finanskrisen. – Vi trodde knapt det vi så, sier oljeanalytiker.

Denne artikkelen er over to år gammel

Prisen for et fat nordsjøolje (Brent spot) startet 2020 rundt 66 dollar. Prognosene for året pekte på en svak nedgang etter et sterkt 2019.

Da oljehandelen ble avsluttet nyttårsaften var det på 51,70 dollar fatet, ned over 20 prosent fra inngangen av året.

I løpet av året har oljemarkedet vært gjennom en stormfull reise.

– 2020 har vært helt vilt, sier oljeanalytiker Bjørnar Tonhaugen i Rystad Energy.

– Dette har vært det mest ekstreme året på en mannsalder. Vi som følger oljemarkedet kunne ikke engang forstå at det var mulig at verdens etterspørsel etter olje kunne falle så mye. Fallet var så ekstremt at vi nesten ikke trodde grafene vi lagde når det sto på som verst, sier Tonhaugen.

Urolig fra start

Allerede tre dager inn i året oppsto den første av mange uroligheter for oljemarkedet.

I et droneangrep likviderte USA Irans toppgeneral Qasem Soleimani. Angrepet ga bekymringer om ytterligere aggresjon mellom partene.

– Året begynte med positivt fortegn for oljemarkedet. Man trodde på oljeoverskudd og etterspørselsøkning på rundt en prosent for året, og med økt spenning i Midtøsten var det tro på et godt år for oljemarkedet, sier Tonhaugen.

Spenningen dempet seg etter en ukes tid, men på samme tid begynte spredningen av et nytt coronavirus å prege overskriftene i asiatiske medier.

Viruset sprer seg

Gjennom januar og februar begynte det ukjente coronaviruset for alvor å bite fra seg i oljemarkedet.

– I starten trodde alle det bare var et kinesisk fenomen og at det ble tatt hånd om der. Man var bekymret for markedet i Kina, ettersom oljeeksporten til Kina er den største i verden, men man trodde virusfrykten ville blåse over, sier Tonhaugen.

Men utover i februar tiltok uroen i oljemarkedet. Coronaviruset spredte seg i stadig økende takt, og flere og flere land innførte strenge nedstengninger.

– Etter hvert ble det klart at dette var et globalt fenomen. Da bare raste det nedover, sier Tonhaugen.

Smittespredningen resulterte i en enorm nedgang i oljeetterspørselen. Flytrafikk og annen transport sto for over halvparten av verdens oljebruk.

– Oljeetterspørselen falt seks ganger så mye som det verste året under finanskrisen, og på den tiden trodde man jo nærmest verden skulle gå under, sier oljeanalytikeren.

Vondt ble verre

Mens land stengte ned og verdens oljeetterspørsel stupte, begynte oljegigantene Saudi-Arabia og Russland en priskrig på olje. Tidlig i mars ble ikke landene enige om hvor mye som skulle kuttes i produksjonen for å svare på den voldsomme etterspørselsnedgangen.

– Samtalene brøt sammen, og Saudi-Arabia satte kraftig ned prisen på oljen sin. Det kom som en bombe på oljemarkedet, og ble startskuddet på priskollapsen, sier Tonhaugen.

De to landene pumpet store mengder olje i et marked der det allerede var for mye olje. Det ga en voldsom «dobbeltsmell» for oljemarkedet.

– Priskrigen var akkurat motsatt medisin av det markedet trengte. De økte produksjonen mens oljeetterspørselen falt som en stein. Det gjorde vondt verre, og forsterket oljeprisfallet ytterligere, sier Tonhaugen.

Ved utgangen av mars handlet oljen på 26 dollar, en nedgang på rundt 60 prosent fra starten av året.

Endelig Opec-enighet

For å stabilisere det skadeskutte oljemarkedet kastet USAs president Donald Trump seg inn i sirkuset. Med én enkelt tweet tidlig i april hoppet oljeprisen nesten 40 prosent i løpet av få minutter, da presidenten indikerte håp for at Saudi-Arabia og Russland skulle kutte oljeproduksjonen med 10–15 millioner fat per dag.

Optimismen dempet seg mens samtaler om oljekuttet pågikk, men ved påsketider kom endelig oljegrupperingen Opec+, med Saudi-Arabia og Russland i spissen, til enighet om å kutte i produksjonen.

– Kuttavtalen reddet egentlig oljeindustrien. Den har reddet Opec-landene også, men hadde de ikke kuttet så mye som de gjorde kunne det blitt veldig stygt, sier oljeanalytikeren.

Oljestormaktene kuttet produksjonen med 9,7 millioner fat fra mai. Kuttet tilsvarte rundt ti prosent av den globale oljeproduksjonen.

I kjølvannet av oljeprisfallet og Opec-avtalen kuttet også Norge i produksjonen for første gang siden 2002.

Trangt ut døren for USA-oljen

Før kuttavtalen til Opec trådte i kraft var det på et tidspunkt kaotisk for den amerikanske lettoljen WTI.

Oljetypen gikk 20. april inn i historiebøkene da kontrakten for levering i mai falt i negativt territorium. Man fikk med andre ord betalt for å kjøpe olje.

– Det var helt upløyd mark. Vi diskuterte litt internt før det skjedde om det i det hele tatt var mulig at WTI kunne handles til minuskurser, men at det skulle gå så langt kunne ingen se for seg, sier Tonhaugen.

Blant årsakene til det usedvanlige fallet var en bekymring for at oljelagrene i USA fylte seg opp. Aktører som fortsatt satt på ledig lagerkapasitet, kunne dermed kreve prisavslag eller til og med betaling for å ta mot olje.

– WTI-oljen har levering innlands i USA, så man kan ikke bare komme med et skip og hente olje slik man kan med nordsjøolje. Er det fullt på lager har man ingenting annet å gjøre enn å betale for å ta imot, sier Rystad-analytikeren.

Det enorme fallet bunnet ut i minus 40 dollar for et fat WTI-olje med levering i mai. Nordsjøoljen falt på det meste under 16 dollar.

Heisen ned, trappen opp

Etter det historiske oljeprisfallet i mars og april tok prisen fatt på den lange veien tilbake. Gjennom mai og sommermånedene steg verdens finansmarkeder og oljeprisen betraktelig.

– Fra Opec-kuttet ble innført fra mai gikk det slag i slag. Etterspørselen etter olje tok seg opp etter hvert som land åpnet opp økonomiene sine igjen, og vaksinenyhetene begynte å se lovende ut, sier Tonhaugen.

– I tillegg kuttet Saudi-Arabia en ekstra million fat per dag for å være helt sikre på at markedet var i balanse. Alt det bidro til en optimistisk sommer i oljemarkedet, sier han.

Fra mai til september steg oljeprisen med over 70 prosent, og stabiliserte seg rundt 40 dollar fatet utover høsten.

Les også

IEA: Oljeetterspørselen forblir svak på kort sikt

USA-valget

I november gikk amerikanerne til valgurnene for å stemme på landets neste president. Valget mellom Trump og Joe Biden fikk oppmerksomhet i oljemarkedet.

– En Trump-seier ville vært et tveegget sverd. Han er mer innstilt på å ikke stenge ned økonomien, som er kortsiktig positivt for oljeprisen, men som går negativt ut over den langsiktige utviklingen, sier Tonhaugen.

Oljen løftet seg etter det ble klart at Biden blir USAs neste øverstkommanderende.

– Med Biden forventes det en strengere smittehåndtering, som støtter oljen på sikt, sier oljeanalytikeren.

Siden november har oljeprisen fortsatt å klatre på positive vaksinenyheter.

– Vaksineoptimismen har vært drivende for mye av oljeprisutviklingen de siste månedene. Utsiktene til vaksineutrulling sier noe om når økonomiene kan åpne opp igjen og oljeetterspørselen stige, sier Tonhaugen.

Les også

Mutanten alene klarer ikke å velte dette aksjemarkedet

Veien tilbake til 60 dollar fatet

Kuttavtalen Opec innførte i april har blitt jevnlig fornyet. I starten av desember foretok oljekartellet den første justeringen av avtalen, da de lettet opp kuttene med 500.000 fat per dag, gjeldende fra januar.

Opec-kuttene og vaksinering vil fortsette å være de viktigste driverne av prisutviklingen inn i 2021, tror Tonhaugen.

– Når vi kommer nærmere sommeren vil vaksineutrullingen og gjeninnhentingen for økonomiene ligge til rette for at Opec øker produksjonen ytterligere uten at det har negativ påvirkning på oljeprisen, sier han.

Les også

Oljeprisen under 50 dollar etter ny virusbekymring

Norges Bank venter i sine prognoser en oljepris på like under 50 dollar for 2021 og 2022. Også Statistisk sentralbyrå legger til grunn en oljepris rundt 50 dollar fatet i årene fremover. Tonhaugen tror på en svak oljeprisoppgang neste år.

– Vi skal nok ikke rett oppover med en gang. I Rystad har vi et høyere oljeprisanslag i 2021 enn det oljen ligger på nå, men det blir nok ikke noen voldsom oppgang, sier han.