Riksrettskaoset: Slik kan demokratene felle Trump

Demokratene vil stille Donald Trump for riksrett for andre gang, men hvordan det vil skje, og hvor raskt, er fortsatt høyst uklart. Her får du oversikt.

Denne artikkelen er over to år gammel

Etter den dødelige stormingen av den amerikanske kongressen den 6. januar, anklager Demokratene nå Trump for å ha oppildnet til «voldelige, dødelige, ødeleggende og undergravende handlinger».

Den sittende presidenten anklages også for ha «undergravd og forsøkt å hindre godkjenningen av resultatet av presidentvalget» og partiet ønsker derfor å stille presidenten for riksrett.

Med kun få dager igjen av Trumps presidentperiode er det foreløpig et åpent spørsmål hva som vil skje videre.

VG har snakket med USA-forskere om den høyst kaotiske veien videre.

Ikke skikket mentalt?

Professor Geir Stenseth ved Universitetet i Oslo har riksrett og forholdet mellom amerikansk rettsstat og demokrati som interessefelt.

Han mener Demokratene nå har fire klare alternativer:

Det første og minst kompliserte alternativet, sier Stenseth, er nå å vente til klokken er 12.00 den 20. januar, da Joe Biden innsettes som president. Da er Trump borte, men det finnes heller ingen garantier for at Trump ikke kommer tilbake i politikken, som for eksempel presidentkandidat i 2024.

– Skjer det, settes det ingen begrensninger på Trumps politiske fremtid, sier han.

Les også

Trump om mulig ny riksrett: – Det er veldig farlig og skaper et voldsomt sinne

Det andre alternativet er at det mye omtalte 25. grunnlovstillegget iverksettes. Det vil kreve at visepresident Mike Pence og over halvparten av kabinettet er enige om å frata Trump makten og felle ham.

Dette grunnlovstillegget er i utgangspunktet tenkt for tilfeller der en sittende president ikke er skikket mentalt eller fysisk for å beholde presidentvervet. Så fort dette iverksettes vil Trump defineres som en suspendert president og med den korte tiden som gjenstår fram til 20. januar, vil Pence sitte med alle presidentfullmakter til Biden tar over.

Stenseth, og de fleste andre analytikere, peker nå på at det er liten sannsynlighet for at det skjer.

– Pence vil ikke la seg presse politisk, så dette ser ikke lenger ut til å være et reelt alternativ, sier Stenseth.

Alene mot mobben: Politimannen Eugene villedet rasende Trump-tilhengere

Grunnloven er uklar

Det tredje alternativet er Riksrett:

Det kan bli en rask behandling i Representantenes hus, som vil skje på onsdag denne uken. Der har demokratene flertall, men selve riksrettssaken og dommen skjer i Senatet.

– Der ligger det tidsmessige problemet. Senatet skal etter planen samles først den 19. januar og det vil ikke være tid til å behandle anklagen før Trump avsettes den 20. januar, sier forskeren.

Hva som da vil skje er høyst uklart, fordi Grunnloven ikke sier noe om veien videre. Stenseth, som til daglig følger riksrettsspørsmål tett, sier at det finnes tre ulike skoler for hvordan man da skal løse situasjonen.

• En skole sier at det ikke går an å dømme en president etter han har gått av, og at riksrettssaken må ferdigstilles mens presidenten fortsatt sitter ved makten.
• Den andre skolen sier at så lenge behandlingen startet mens presidenten som er anklaget fortsatt var president, kan behandlingen og dommen komme selv om maktskiftet har funnet sted.
• Den tredje skolen sier at man kan behandle saken mot presidenten uavhengig av om han har gått av eller ikke.

Deretter blir det enda mer komplisert:

– Siden grunnloven ikke sier noe klart om dette, kan Trump i teorien motsette seg dommen og ta saken til Høyesterett. Høyesterett, som har som oppgave å fortolke Grunnloven, har på sin side gjort det klart at alle riksrettsspørsmål må avgjøres av Kongressen og at den har makten til å ta den endelige avgjørelsen, sier Stenseth.

Professoren ønsker ikke å spå hva som skjer videre, men ser at Demokratene foreløpig ikke har støtte fra nok republikanere til å felle Trump i en eventuell riksrettssak.

– Hvordan de republikanske senatorene vil se på saken etter at Trumps jerngrep forsvinner den 20. januar, er det jo foreløpig vanskelig å si noe om, sier han.

Republikanernes dilemma

VG har mandag også snakket med Todd Landman, professor i statsvitenskap og instituttleder ved University of Nottingham, om den kompliserte prosessen.

– Leder for demokratenes hus, Nancy Pelosi, har formulert seg politisk smart, sier han.

– Når saken kommer opp i Representantenes hus har demokratene fortsatt stort nok flertall til å sette i gang prosessen. Og da blir det loggført hvem som stemmer mot, så hver representant, også de republikanske, får et politisk dilemma å ta stilling til. Mange republikanere var kritiske til gjennomføringen av valget, men samtidig kommer stadig nye bevis for hvor alvorlig angrepet på Kongressen faktisk var, sier professoren til VG.

Landman påpeker at Pelosi har brukt usedvanlig sterke ordelag om «å oppildne til opprør», men at det utvilsomt vil bli en juridisk diskusjon rundt om Trumps tale til «Save America March» var retorikk eller en konkret oppfordring til å storme Kongressen.

– Når saken så skal opp i Senatet, så trenger demokratene to-tredjedels flertall. Altså må mange republikanske senatorer stemme for å felle Trump. Det er en vanskelig sak for dem, ettersom mange senatorer stiller til gjenvalg om to år. Det vil kunne koste dem velgere dersom de stemte for å felle Trump, mens det også vil koste velgere å unnlate å felle ham, forklarer Landman.

Saken er heller ikke uproblematisk for Demokratene.

– På den ene siden ønsker de å kjøre denne prosessen, men de kan bli beskyldt for å drive en politisk heksejakt. Samtidig kommer en prosess med riksrett i veien for utnevning av Joe Bidens regjering.

Mandag kalte Donald Trump planene om nok en riksrett mot ham for «fullstendig latterlig», og nekter ta selvkritikk for talen han holdt som oppildnet hans tilhengere til å storme Kongressen.