Så heftig blir batterirevolusjonen

Når prisen på batterier faller utover 2020-tallet kommer en bølge av endringer få klarer å forestille seg.

Denne artikkelen er over to år gammel

Elbiler blir billigere enn bensinbiler. Hjemmelaget strøm billigere enn selv den billigste vannkraften. Strømkabler står ubrukt store deler av tiden. Industrien flytter på seg. Konsekvensene av at det blir billig å lagre energi er nesten uoverskuelige.

For ti år siden var prisen på en batteripakke 1100 dollar per kilowattime (ekstern lenke). Det tilsvarte en produksjonskostnad på 662.200 kroner på batteripakkene alene på en Tesla Model S, og var hovedgrunnen til at elbiler ikke var konkurransedyktige mot bensinbiler.

I 2020 var prisen på en batteripakke under 100 dollar per kilowattime for første gang, altså en prisreduksjon på over 90 prosent. Batteriene følger samme bratte kostnadskurve nedover som solenergi og vindkraft. Hva er konsekvensene av dette?

Les også

Dette blir viktigst i det grønne skiftet

For å svare på det må man vite hva et batteri gjør. Et batteri lagrer energi. Dets oppgave er å kjøpe strøm billig og selge dyrt, eller hente kraft når den er tilgjengelig og bruke når den ikke er det. Batterier skal tjene penger i det første tilfellet eller tilgjengeliggjøre strøm i det andre. 

Eksempler på hvordan batterier tjener penger er at:

• de kan utnytte svingninger i strømprisen; altså de fyller seg med strøm på tider på døgnet hvor strømmen er billig og lader ut når den er dyr. Slik sparer batterieieren strømkostnader.
• de kan også utnytte avgiftsforskjeller. For eksempel ved å kutte forbrukstopper som innebærer høyere nettleie, eller de kan lagre solkraft når solen skinner og spare forbruk fra nettet når det ikke gjør det.

Når batteriene blir billigere vil de stadig oftere kunne gjøre disse oppgavene på en lønnsom måte. Med en celle-pris på 100 dollar, som nå, og en antatt levetid på 2.500 utladninger gjør det at batteriet koster 34 øre per kilowattime det flytter. Dette er lavere enn prisen på nettleie mange steder, hvilket betyr at det kan være billigere å lagre strøm på stedet den skal brukes enn å flytte strømmen fra feksfor eksempel vannkraftverket til byen. 

Prisfallet vi har sett fra 2010 til 2020 er bare starten. Utover 2020-tallet spår Bloomberg og det internasjonale energibyrået, IEA, at trenden fortsetter. Konsekvensene av batteripriser på 35 dollar er at å lagre kraft vil koste ned mot 10 øre per kilowattime. Med dagens utvikling kan det skje i 2030.

Les også

Sirkulær økonomi er klimadebattens «missing link»

• Det betyr elbiler, busser og nyttekjøretøy som er billigere enn bensinbiler allerede hos forhandler, og ikke bare i drift (ekstern lenke). Det vil i sin tur bety redusert etterspørsel etter bensin og verkstedtjenester. Det vil utfordre prisen på Norges største eksportvare, olje.
• Det betyr at solkraft og vindkraft, som i dag ikke kan styre når de produserer energi, plutselig kan jevne ut svingningene sine, og spille en permanent rolle i å forsyne industrien. Med fallende priser på solenergi og vindkraft vil det utfordre fordelen Norge har i billig kraft til til sin kraftkrevende industri.
• Samtidig vil det oppstå nye muligheter for norsk næringsliv i kjølvannet på batterirevolusjonen, NHO har blant annet trukket frem verdikjeden for batterier som et hovedområde hvor norske aktører har et fortrinn. I Otovo, som er en markedsplass for kjøp og installasjon av solpaneler i seks europeiske land, starter vi med salg av hjemmebatterier i år (vi starter med det i Italia) og vi ser et stort marked som er på vei til å åpne seg.
• Strømnettet vil omformes totalt. Strømkablene vil belastes mindre, men til gjengjeld vil de kunne ta høyere priser når kraftmarkedene er i ubalanse og mye kraft må flyttes fort. Vi vil se fremvekst av flere tjenester for å handle, optimere og balansere et stadig mer komplekst nett.
• Kombinasjonen billig solkraft og billige batterier vil også gjøre det utrolig mye billigere og enklere å bygge ut strømforsyning i fattige land, som vil bygge mikronett der kraften brukes og ikke trenge kompliserte store kraftprosjekter. Det vil være en sterk bidragsyter til økt levestandard og kjøpekraft for mange av verdens fattigste.

Les også

Erna, vi må snakke om mat

I Norge er vi vant til å se oljeprisen på forsiden av nettavisene og førstesiden til næringslivsavisene. Men fremover er det en annen energipris som vil avgjøre skjebnen til norske arbeidsplasser, kjøpekraft og industri. Batteripriser på 35 dollar varsler en større omveltning enn oljepris på samme nivå.

Dette er en del av E24s kronikkserie på det grønne skiftet. Vi har spurt utvalgte gjesteskribenter hva som blir viktigst i det grønne skiftet i 2021. Hver uke kan du lese en ny kronikk.