Togene står. Det berger sommeren for bransje i dødt marked.

Stengte toglinjer har gitt oppdrag til nesten en av tre turbusser i sommer. Uten togstansen hadde mange sjåfører stått uten jobb. Men rundt første sving etter koronaen venter trusselen fra øst.

FRA TRYSIL: – Jeg var permittert i tre uker i fjor. Uten «buss for tog» hadde jeg vel sittet i godstolen hjemme uten jobb, sier Jan Erik Pedersen. Han kjører for Trondheim-selskapet Thorleifs Bussreiser.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Vedlikeholdet av jernbanen i Oslo-området har vært et lyspunkt for en turbussbransje i krise. Det har gitt jobb til hundrevis av bussjåfører.

– I disse tider er dette kjærkomment. Det hadde kanskje vært stopp i sommer uten dette oppdraget, sier sjåfør Jan Erik Pedersen.

Pedersen kommer fra Trysil og kjører for Trondheim-selskapet Thorleifs Bussreiser. Østerdalen er byttet ut med Asker, Drammen og Østfold. Nå er det «buss for tog» som gjelder.

Logoene på bussene som kjører inn på den provisoriske bussholdeplassen ved Tollbugata avslører at hele landet er involvert. Oslo-aktører har fått selskap av kolleger fra Stavanger, Bergen, Nordvestlandet, Trøndelag og en rekke andre steder.

– Dette betyr voldsomt mye, både for oss sjåfører og for selskapene, forteller en storfornøyd Vidar Fløysand (61) fra Bergen.

Over 500 busser borte i løpet av 2020

Begeistringen over oppdraget og smilene til sjåførene skjuler imidlertid et dystert bakteppe. Med noen unntak har de fleste av landets turbusser knapt hatt passasjerer de siste 16 månedene.

– Markedet er dødt. De bussene som ikke har kjørt «buss for tog» har stort sett stått parkert i sommer, opplyser adm. direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport.

Situasjonen har bidratt til en kraftig nedgang i antall registrerte turbusser i Norge. I 2020 var det 1345 registrerte turbusser i Norge. Det er nedgang på 555 busser – eller 29 prosent – sammenliknet med året før.

Bransjen tror de fleste av disse bussene fortsatt er i norsk eie, men er blitt avregistrerte for å spare avgifter og forsikring.

Ingen turister – ingen korps på tur

Årsaken til oppdragstørken er fraværet av utenlandske turister. I tillegg har svært få norske idrettslag, korps og foreninger dratt på tur det siste året.

– Bunnen i alle disse markedene falt ut i fjor vår og har ennå ikke tatt seg opp igjen, sier daglig leder Morten Stovner-Sørlie i HM Kristiansens Automobilbyrå (HMK) i Oslo.

Det har satt sitt preg på turbusselskapet det siste året. Seks ansatte i administrasjonen er blitt sagt opp. Flere har vært permitterte, både i administrasjonen og blant sjåførene.

Daglig leder Morten Stovner-Sørlie i HM Kristiansens Automobilbyrå forteller at «buss for tog» har hatt stor betydning for selskapet. 20 av selskapets 30 busser – og totalt rundt 60 sjåfører – har kjørt togpassasjerer.

Krisen avspeiles i fjorårets regnskap. Omsetningen ble halvert, og underskuddet ble over 10 millioner kroner.

Det har knapt skjedd tidligere at selskapet har hatt minustall. Men situasjonen kunne vært enda verre.

– Uten «buss for tog» hadde det vært veldig kritisk for selskapet. HMK har hatt god økonomi, men situasjonen har tært på reservene.

Vinteren kan bli enda tøffere

NHO Transport mener «buss for tog» er med på å redde en hel bransje fra å bli eliminert bort. Men krisen er ikke over. Det kan bli en tøff vinter og vår.

Kompensasjonsordningen knyttet til koronapandemien gjelder til 31. oktober. Stordrange håper at den kan føres videre frem til 1. mai, i alle fall for deler av bussbransjen.

– Selv om samfunnet skulle åpne helt opp i høst, vil ikke turistene være tilbake før neste vår.

Koronastopp på toppen av konkurranse fra øst

Men det er ikke bransjens eneste bekymring. Når turistene er tilbake, kommer også de utenlandske turbussene. Østeuropeiske aktører har de siste ti årene tatt en økende del av turistmarkedet i Norge.

Adm. direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport er bekymret for fremtiden til turbuss-bransjen.

Disse driver det som kalles kabotasje, transportoppdrag i et annet land enn der transportøren hører hjemme. Dette er tillatt, men selskapene er pliktige til å betale både moms og norsk lønn til sjåførene.

Kontroller som Arbeidstilsynet har gjort, har avdekket at de fleste ikke gjør dette.

– Det syndes på begge områder, noe som medfører at de utenlandske aktørene får en betydelig konkurransefordel, mener NHO Transport.

Bransjen har imidlertid et håp om at Norge skal stramme inn reglene, slik Danmark har gjort. Både dagens samferdselsminister, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har signalisert dette.

Frykter at beredskapen blir svekket

Konkurransen fra de baltiske og østeuropeiske aktørene er ifølge NHO Transport hovedårsaken til at det er blitt færre norske turbusser. Koronaen akselererte trenden.

Stordrange beskriver nedgangen som skremmende. I løpet av ti år har 1250 busser forsvunnet fra den norske turbussflåten.

Uten utvidet støtte gjennom kommende vinter, er Stordrange redd bransjen vil bli ytterligere redusert. Dermed kan enda flere oppdrag bli overtatt av utenlandske busser.

– Det vil gå utover beredskapen. Da blir det ikke lett å stille med busser og sjåfører på kort varsel, når togene plutselig står eller flyplassene stenges.

FRA AUKRA: – Jeg koser meg. Det gir god erfaring å kjøre noen uker i Oslo-trafikken, mener Marit Nilsen Sether, sjåfør hos Boreal.

Prøver å selge – eller kjøpe trekkvogn

Flere selskaper som Aftenposten/E24 har vært i kontakt med, forteller at de prøver å bedre likviditeten ved å selge busser. Men få kjøper turbusser i dag.

– Vi har forsøkt å selge en buss lenge, men det har ikke vært lett, sier Dag Olav Halle, medeier og sjåfør i selskapet HTS Mosjøen.

FRA MOSJØEN: – Vi har forsøkt å selge denne bussen i ett år – uten hell, sier sjåfør og medeier i HTS Mosjøen, Dag Olav Halle.

Andre selskaper har skaffet seg flere bein å stå på. Geiranger Turbuss kjører normalt cruiseturister fra Geiranger til ulike attraksjoner i området. Nå har selskapet kjøpt både lastebil og trekkvogn, for å frakte fisk – ikke bare passasjerer.

Men togvedlikeholdet i Oslo-området bidrar til at selskapets tre busser er på veien i noen uker til.

– Det er bedre betalt i år enn i fjor, så det er greit. Men det beste med «buss for tog» er at vi har noe å gjøre. Det er viktig, sier daglig leder Torbjørn Arntsen.

Publisert: