Økonomer mener det kan bli rasjonering av gass i Europa

Myndighetene kan komme til å begrense bedrifters bruk av gass som følge av energikrise og krig i Europa, tror økonomer.

BLE STANSET: Tidligere denne uken ble Nord Stream 2 satt på vent av Tyskland. Rørledningen skal etter planen frakte gass fra Russland til Europa. Her fra arbeid med den i 2019.
Publisert: Publisert:

Europeiske gasspriser gikk rett til værs torsdag. Nyheten om at Russland invaderte Ukraina la ekstra press på et allerede tynget gassmarked.

Vesten har de siste dagene innført en rekke sanksjoner. Markedet har også fryktet at Russland kan komme til å strupe gasstilførselen til Europa.

– Alt avhenger av utviklingen i sanksjoner nå, eller eventuelt faktiske ødeleggelser. Men det er mest naturlig at det er snakk om sanksjoner, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til E24.

Haugland sier at høyere priser gjør at det blir dyrere for forbrukere og bedrifter. Det hemmer kjøpekraften deres og dermed veksten i økonomien.

– I verste fall kan det føre til rasjonering. Det vil ha negativ effekt på den økonomiske aktiviteten, sier Haugland.

Rasjonering kan bety at myndighetene griper inn i markedet og sørger for fordeling av knappe goder.

– Hvor sannsynlig er rasjonering?

– Mest sannsynlig blir det ikke det, men det er en sannsynlighet som ikke er neglisjerbar, sier Haugland og viser til at man ikke kan se bort ifra det.

Den nederlandske prisen, som brukes som en referanse for gasshandel var torsdag kraftig opp til 144 euro per megawattime torsdag ettermiddag. Fredag falt prisen tilbake til 92,5 euro per megawattime.

Graf

Tror bedriftene går først

Danske Banks sjeføkonom Frank Jullum sier rasjonering er en mulighet for å svare på situasjonen.

– Hvis det skal komme slike politiske vedtak, så er det industrien som kommer til å få det.

Mange selskaper, spesielt i industrien, bruker gass for å produsere varer.

Han sier rasjonering kan skje gjennom pris, men at etterspørselen av energi reagerer lite på pris. Gass brukes til matlaging og andre nødvendigheter. Myndighetene kan derfor i begrenset grad rasjonere vanlige folks bruk av gass.

– Den minst nødvendige produksjonen går først, så husholdningene til slutt.

I en situasjon med rasjonering kan det komme til å bli «svarte perioder», der man ikke kan bruke gass.

– Folk bruker nok mindre energi i Europa allerede, sier Jullum.

Oljeprisen bikket denne uken 100 dollar fatet for første gang siden 2014. Norge tjener mye penger på de høye prisene. Norske energiselskaper, spesielt Equinor, får høyere inntekter. Sistnevnte nådde torsdag en ny toppnotering på Oslo Børs, men aksjen falt tilbake fredag.

Kart

Skeptisk

Sjeføkonom Torbjørn Kjus i Aker har mange års erfaring med å analysere energimarkedet. Han tror ikke myndighetene vil gripe inn i markedet gjennom rasjonering.

– Det kan bli veldig vanskelig. Da må jo myndighetene ut å forhandle om hvor mye hvert land kan få av gass. Jeg har mer tro på markedsmekanismene, sier Kjus.

Han peker på at rasjonering også kan skje gjennom pris.

– Når det er for lite tilbud i markedet, har vi sett at bedrifter stenger ned produksjon på grunn av høy pris.

Et eksempel på det er Yara, som i fjor høst kuttet ammoniakkproduksjon ved en rekke anlegg på grunn av rekordhøye gasspriser i Europa.

Dette vet vi om sanksjonene mot RusslandFlere statsledere vil utestenge Russland fra SwiftRusslands invasjon av Ukraina – kort forklartEksperter: Slik påvirkes dine investeringer av Ukraina-konfliktenDerfor er det krig nå
Publisert: