«Næringslivskrig» i Arktis: Splid om russisk-eid turisme i Barentsburg

LONGYEARBYEN (E24): – Vil Putin legge merke til dette? Neppe, men dette er vår måte å vise støtte på, sier Hurtigruten Svalbard-sjef Per Brochmann.

Administrerende direktør Per Brochmann i Hurtigruten Svalbard har vært toppleder i 20 år, men aldri opplevd mer krevende sak enn «boikotten» av Barentsburg.
Publisert Publisert

En kolonne med snøscootere hyler i kor i snøfokken nederst i Adventdalen, klare for langtur. I tjukke scooterdresser og svære hjelmer setter turistene fart i rekke ut av Longyearbyen, i retning nabobyen Barentsburg snaut 50 kilometer unna.

På nødsleden, en enkel metallkonstruksjon med meier og trekkøye, har guiden med seg blant annet spade, hammer, bensin og en rifle. Og vakuumpakket turmat, til tross for at destinasjonen har åpne restauranter og barer.

Flere timer senere durer kolonnen rett gjennom sentrum av Barentsburg og ut igjen. Lunsjen inntas på scootersetet, utenfor bygrensen.

Selskapet guiden jobber for er ett av mange som har besluttet å følge henstillingen fra reiselivsrådet i byen: Ikke kjøp varer og tjenester fra russiske bedrifter.

En henstilling – bedriftene som følger den ønsker ikke å kalle det boikott – som har fått det til å ulme under overflaten i det tett sammenvevde samfunnet 78 grader nord.

For hva utgjør det om et knippe turister betaler for lunsj og kjøper en suvenir mens de besøker den «sovjetiske» gruvebyen i vest?

Les også

Russisk tråler passerte over internettkabelen mer enn 30 ganger. Så sluttet den å virke.

Mener det rammer menneskene

Etter to år med pandemi er en slik boikott det verste som kunne skje for de russiske og ukrainske service-kollegene sørvest for Longyearbyen, mener Doreen Lampe.

Hun leder ett av selskapene som fortsatt har valgt å legge igjen penger på turene til nabobyen, Spitzbergen Adventures.

Lampe mener henstillingen rammer enkeltmenneskene, ikke det russiske eierselskapet de er ansatt av – Trust Arktikugol. Og i alle fall ikke myndighetene i Russland.

Daglig leder Doreen Lampe i Spitzbergen Adventures arrangerer fortsatt turer til Barentsburg, og lar kundene bruke penger der.

– Over 70 prosent av innbyggerne er ukrainsk. Inntekten av turismen går blant annet til å opprettholde deres levestandard, det vil si modernisering av boliger, innkjøp av mat og slike ting, sier hun.

– Våre venner, våre naboer

Lampe møter E24 på kontoret midt i Longyearbyen torsdag denne uken. Det er hun som videreformidler historien om guideturene med medbrakt turmat.

– Vi burde se på plassen som et utstillingsvindu mot verden. At det går an i veldig mange år å leve side ved side, å være ukrainer i en statseid russisk by på norsk grunn. Dette er egentlig et kjempefint eksempel på hvordan det går an å leve og eksistere sammen, sier hun.

Selv under den kalde krigen, de virkelige sovjettidene, så forsøkte de to nabobyene å opprettholde en kontakt med hverandre, forteller Lampe.

– Det er våre venner, våre naboer, vi hjelper hverandre, vi gjør ting sammen, med kulturutvekslinger og sportsutvekslinger. Det har alltid vært en tett kobling. Det blir så feil å nå si «nei, vi snakker ikke med dere lenger».

– Vi skal jo tross alt ha et samarbeid og et liv etterpå.

De fleste reiselivsbedriftene i Longyearbyen har valgt å følge henstillingen om ikke å legge igjen penger i Barentsburg.

– Pandemien var grei i forhold

Over gaten og forbi et snødekt hotellbygg holder Hurtigruten Svalbard kontor. I korridorene der treffer E24 administrerende direktør Per Brochmann på vei mellom møter.

Brochmann er blant dem som tok beslutningen om å følge henstillingen fra reiselivsrådet. Men han er tydelig på at det ikke var et enkelt valg.

– Jeg har vært toppleder i over 20 år, og dette er den mest krevende saken jeg har vært borti. Pandemien var grei i forhold, sier han.

Administrerende direktør Per Brochmann i Hurtigruten Svalbard, som arrangerer scooterturer til Barentsburg, medgir at Putin neppe vil merke om de kjøper lunsj der eller ikke.

Da coronapandemien traff landet, gjaldt de samme reglene for alle, men Svalbard ble særlig utsatt og isolert. Turismen stanset i sporet og ble stående til tiltakene lettet. Likevel var det «enklere», eller i alle fall ryddigere, enn det krigen i Ukraina fører med seg.

Nå har Hurtigruten Svalbard tatt det prinsipielle verdivalget om ikke å kjøpe tjenester av russisk-eide selskaper.

– Og det er viktig å understreke at det er rettet mot det statseide selskapet, ikke mot de ansatte. Vi har russiske og ukrainske ansatte her også, dette påvirker alle, sier han, og medgir samtidig at det først og fremst er symbolsk.

– Vil Putin legge merke til dette? Neppe, men dette er vår måte å vise støtte på.

Et av argumentene mot henstillingen har vært at det i hovedsak rammer de ansatte og lokalmiljøet i Barentsburg.

Trust Arktikugol er et russisk statseid gruveselskap som begynte utvinning av kull på Svalbard i 1932. De eier også bedriftene som retter seg mot turistnæringen i Barentsburg.

Men blant dem som støtter oppfordringen, er svaret at de ansatte likevel vil få lønnen sin av Trust Arktikugol, slik de også fikk da turismen uteble under pandemien.

Brochmann understreker at selskapet ikke har fått negative tilbakemeldinger fra gjester på beslutningen, men han har, som NRK og Svalbardposten har omtalt de siste dagene, registrert at det er ulike syn på saken lokalt.

– Jeg har full respekt for at vi er uenige. Det er knyttet ekstremt mye følelser til denne saken, og da er det også utrolig viktig at man klarer å holde seg på et saklig nivå, sier han.

– De har fast lønn

En annen av «de tre store» blant reiselivsselskapene i Longyearbyen, Svalbard Adventures, har også fulgt henstillingen.

Én sammenheng er at lederne for disse selskapene også sitter i styret som fattet beslutningen. Så også administrerende direktør John-Einar Lockert i Svalbard Adventures, som er styremedlem i Visit Svalbard.

Administrerende direktør John-Einar Lockert i Svalbard Adventures sitter i styret som fattet beslutningen om å utebli fra russisk næringsliv i Barentsburg.

Lockert begrunner «boikotten» med at Trust Arktikugol, som driver næringen i Barentsburg, er statlig.

– Det har jo med situasjonen i Ukraina å gjøre. Ettersom det er et statlig eid russisk selskap der borte, så har vi valgt å stå helt bak det som er bestemt av Visit Svalbard, sier han.

– Hva tenker du om kritikken om at henstillingen straffer menneskene og ikke Putin?

– Mange av sanksjonene mot Russland vil jo selvfølgelig påvirke befolkningen, men sånn som det er ute i Barentsburg, så har de fast lønn fra selskapet sitt, sier Lockert.

– Det er ikke noe ønske om å straffe de fastboende der borte, og vi har også ansatte russere og ukrainere hos oss, og har et godt forhold til begge to. Men sånn som det er føler vi at vi ikke kan ha et samarbeid med dem.

Publisert