Varsler dyreste boliglån siden 2014: – De fleste har økonomi til å tåle økning i renten

Norges Bank planlegger å sette opp styringsrenten syv ganger til. Det vil gi en boliglånsrente på fire prosent, anslår sentralbanken, som vil gå gradvis frem etter gjeldsgaloppen de siste årene.

BLIR DYRERE: Med Norges Banks planer vil man få en boliglånsrente på fire prosent.
Publisert Publisert

– En høyere rente vil gi høyere utgifter for husholdningene som har lån, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til E24.

– Men de fleste norske husholdninger har god økonomi til å tåle en økning i renten fra dagens lave nivå, legger hun til.

Torsdag satt Norges Bank opp renten, den tredje renteøkningen etter at nullrenten ble forlatt i fjor høst.

Etter pressekonferansen og intervjuet har Bache takket ja til å bli sentralbanksjef de neste seks årene, etter at Jens Stoltenberg har trukket seg fra stillingen.

Sentralbanken la også frem en ny såkalt rentebane, som viser den sannsynlige renteutviklingen fremover.

Og det er mer i vente. Tre rentehevinger til i år og fire neste år, hvis den nye prognosen treffer.

Norges Bank venter at styringsrenten vil ligge på 2,5 prosent ved utgangen av neste år. Det er det høyeste siden 2009.

SATT OPP RENTEN: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Venter høyeste boliglånsrente siden 2014

Det betyr dyrere boliglån.

Norges Bank anslår at boliglånsrenten vil passere tre prosent neste år og stige videre til fire prosent mot slutten av 2024 – omtrent det dobbelte av dagens rente på rundt to prosent.

Siste gang boliglånsrenten var dette nivået var tilbake i 2014, viser tall fra SSB.

rente

I mellomtiden har norske husholdninger tatt på seg mer gjeld.

Gjeldsbelastningen, som viser gjelden i prosent av disponibel inntekt, har steget fra rundt 210 prosent til nye rekorder på over 230 prosent, viser sentralbankens tall.

– Men så er vi også opptatt av at det er usikkerhet om hvordan husholdningene vil tilpasse seg en høyere rente, blant annet på grunn av dert høye gjeldsnivået. Og det er noe av grunnen til at vi ønsker å gå gradvis frem i rentesettingen, sier Bache.

Les også

Norges Bank ser rentetopp på 2,5 prosent: – Hard medisin

– Biter renten mer enn før?

– De disponible inntektene vil reagere sterkere på en renteøkning nå enn om gjeldsnivået hadde vært lavere. Men det tar vi inn over oss når vi lager prognoser, sier Bache.

Disponibel inntekt er alle inntekter minus skatt og rentebetaling.

Hun peker på Norges Banks prognoser om vekst i husholdningenes forbruk og disponible inntekter korrigert for prisstigning.

– Er over et normalt nivå

Norges Bank hever renten for å kjøle ned norsk økonomi. Med pandemien i bakspeilet har temperaturen i økonomien steget flere hakk.

Bedriftene har varslet om problemer med å få tak i folk, og andelen som kjører med full kapasitet er den høyeste siden før finanskrisen.

Ikke siden 2013 har forventningene til lønnsveksten vært høyere, viste sentralbankens siste spørreundersøkelse blant bedriftene.

Inflasjonen vil ligge over sentralbankens mål på to prosent både i år og alle årene frem til 2025, anslår Norges Bank.

Les også

Norges Bank om olje- og gassinvesteringer: Venter opptur fra neste år

– Vi vurderer det slik nå at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi er over et normalt nivå, og høyere enn det vi så for oss da vi la frem vår forrige pengepolitiske rapport i desember, sier Bache.

Hun peker på at en «betydelig andel av bedriftene» har meldt om full kapasitetsutnyttelse og at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen.

– Så er det mange ledige stillinger og arbeidsledigheten er lav, som gjør at vi vurderer at kapasitetsutnyttingen er over et normalt nivå, noe som vi tror har vært noen av forklaringen på at lønnsforventningene har økt og vil bidra til at lønnsveksten stiger fremover.

Les også

– Det blir dyrere med boliglån

De nyeste fremskrivningene til Nav anslår en ledighet på 1,9 prosent i år, det laveste siden før finanskrisen. Selv har Norges Bank et anslag på 2,0 prosent i år, men så lavt som 1,8 prosent neste år.

– Høye sysselsetting i seg selv har ingen direkte kostnader for samfunnet. Men lav ledighet, høy sysselsetting og lite ledig kapasitet i økonomien kan få betydning for pris- og kostnadsveksten i økonomien, sier Bache.

– Vår oppgave er å sørge for lav og stabil inflasjon. I den forstand vil det være slik at lav ledighet kan føre til økt press og høyere inflasjon. Og det er vi opptatt av når vi vurderer renteutsiktene, sier hun.

Publisert