Ber ny energiminister jekke opp vindplaner: – EU trenger Norge

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener at energiministeren må selge mer enn bare gass til EU. – Når EU skal snu opp-ned på energipolitikken sin, er det trist hvis Norge sitter på gangen, sier han.

Denne artikkelen er over ett år gammel

NHO-sjefen viser til EUs nye ambisiøse plan REPowerEU, hvor handelsblokken skal satse massivt på fornybar energi og alternative gasskilder for å få ned avhengigheten av russisk gass.

Det kan føre til vedvarende høye priser på både gass, kull og strøm fremover, etter tidenes prissjokk i vinter.

NHO-sjefen tok nylig til orde for et formelt energisamarbeid med EU, og ønsker at Norge må bygge ut mer vindkraft på land og havvind, som bidrag til å dempe energikrisen i Europa og til å dekke eget kraftbehov og sikre lavere priser.

– Her kan vi få til en industribygging av dimensjoner, for vi snakker om en energirevolusjon i Europa som vi ikke klarer å se dimensjonene av ennå. EU trenger Norge, og vi må handle raskt, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til E24.

Norges ferske energiminister, Terje Aasland, har sagt til E24 at gass er Norges hovedbidrag til Europas energisikkerhet, og ville ikke love noen umiddelbar opptrapping av Norges havvindsatsing.

– Aasland snakker om gass som Norges hovedbidrag til EUs omstilling. Han kunne godt ha snakket mer også om hydrogen og fangst og lagring av CO₂, og vesentlig mer om havvind, sier Almlid.

Han peker på at EU skal legge om energipolitikken over natten og setter sin «grønne giv» på full fart forover. De skal kutte behovet for russisk gass, bygge mer fornybar energi og samtidig ta vare på innbyggere og industri. Da må Norge være med, mener han.

– Dette er et helt annet EU enn det vi har sett før. Når EU skal snu opp-ned på energipolitikken sin, er det trist hvis Norge sitter på gangen. Jeg kjenner den nye olje- og energiministeren som en handlingens mann. Nå må han sette seg på flyet til Brussel og være med på dette, sier Almlid.

– Skape nye inntekter

Almlid er særlig opptatt av å styrke Norges satsing på havvind.

– Norge kan bidra til å styrke energisikkerheten i de demokratiene vi samarbeider med. Samtidig har vi en stor mulighet til å skape nye inntekter på dette, sier NHO-sjefen.

– Det handler ikke om å profittere på en vanskelig situasjon, men at vi kan være med å løse Europas utfordringer. Vi trenger også mye kraft i Norge, og det kan havvind bidra med, sier Almlid.

– Mange mener at EU må løse sine egne problemer?

– Norge er en del av Europa, og vil tjene på at de løser sin energikrise. Vi må ikke kaste bort muligheten til å skaffe inntekter og kraft til norsk industri, sier Almlid.

Blant partiene på Stortinget, er det MDG som har størst ambisjoner for havvind, med et mål om å bygge ut kapasitet på 100 TWh over tid. Sverige varslet nylig ambisjoner om 120 TWh havvind på lang sikt. Norges plan så langt er å bygge ut kapasitet på 7 TWh i et område av Nordsjøen nær grensen til Danmark.

Norge bør tenke mye større om havvind, sa SEB-analytiker Bjarne Schieldrop i fjor. Han mente at Norge burde bruke 100 milliarder i året på havvind frem til 2030, og bygge ut årlig eksportkapasitet på 1.000 terawattimer (TWh) kraft til Europa. Det er 142 ganger så mye som det Norge har planer om så langt.

– Vi må tenke hundre ganger så stort, sa Schieldrop til E24 i fjor.

– Ikke nok i det hele tatt

Almlid mener at Norges mål for utbygging av havvind i Sørlige Nordsjø er altfor svakt.

– Målet på 7 TWh er ikke nok i hele tatt. Om vi bare utvikler en liten del av sokkelen, kan vi ha en havvindproduksjon som overgår hele Norges kraftproduksjon i dag. Da kan vi også ha noe produksjon som bare går inn til fastlandet og ikke til Europa, sier Almlid.

– Jeg mener vi skal produsere vesentlig mer, og forsere tildelingen av nye arealer på havvind. Gjør vi dette riktig, kan vi forsyne både Europa og Norge med den kraften som trengs. Norges rolle som energinasjon står på spill, sier Almlid.

Havvind kan gi mye strøm, men har så langt vært mer egnet for andre europeiske land enn Norge, hvor strømprisene tradisjonelt har vært lavere. Fortsatt krever havvind en langt høyere strømpris enn det norske strømkunder er vant med, for å være lønnsomt.

Ifølge fjorårets energimelding, vil bunnfast havvind være lønnsomt ved en strømpris på 60 øre kilowattimen i 2030, mens flytende havvind vil kreve en strømpris på 82 øre kilowattimen for å lønne seg. Vindkraft på land vil være lønnsomt ved 22 øre kilowattimen i 2030. Normale norske strømpriser er 30–40 øre kilowattimen.

– Godt plassert ved bordet

Terje Aasland tok over som olje- og energiminister mandag, og lover at Norge kommer til å satse på energi sammen med Europa.

– Jeg kan berolige Almlid med at Norge sitter godt plassert ved bordet, og der har vi tenkt til å bli værende. Vi skal lede an, og fortsette å være en trygg og forutsigbar energileverandør til Europa, skriver Aasland i en e-post til E24.

Han sier at havvind er en fantastisk mulighet for Norge og har er et enormt stort potensial.

– Vi er i gang med å legge til rette for en storstilt satsing. Havvindsatsingen skal både bidra til store mengder ren, fornybar energi og det gir oss i tillegg en gullsjanse til å utvikle en leverandørindustri som kan ta store globale markedsandeler innenfor flytende havvind, skriver Aasland.

Han står fast på at gass er det viktigste norske bidraget til å løse Europas energikrise på kort sikt. På sikt skal også Norge levere andre løsninger, lover han.

– Jeg har ikke sagt at det er norsk gass som er løsningen på hele EUs energikrise, men i den situasjonen vi står i nå med en krig i Ukraina og et Europa som er svært avhengige av russisk gass, er Norges viktigste bidrag på kort sikt en stabil gassforsyning til Europa, skriver Aasland.

– Norsk gass vil også spille en rolle på lengre sikt, men da i kombinasjon med energiteknologier som havvind, hydrogen og CCS hvor Norge har mye kompetanse å bidra med, skriver olje- og energiministeren.