Klokken tikker mot midnatt

De fleste som følger frontfagsoppgjøret forventer ikke en streik. Men de kan ta feil.

ORDNING OCH REDA: De norske lønnsoppgjørene har faste rammer og en rekke uskrevne regler. F.v. rundt bordet, Jørn Eggum fra Fellesforbundet., riksmekler Mats W. Ruland, medmekler Hilde Lund og Stein Lier Hansen fra Norsk Industri før oppstart av den tvungne meklingen riksmekleren har innkalt partene i frontfaget til.
  • Torbjørn Røe Isaksen
Publisert Publisert

Akkurat nå sitter Fellesforbundet og Norsk Industri i tvungen megling hos riksmekleren. Også YS-forbundet Parat forhandler. Fristen går ut ved midnatt 1. april, men det er grunn til å forvente at en eventuell løsning først vil komme lenge etter det.

Hvis det blir en løsning, vil vi trolig se to slitne og søvndepriverte forhandlingsledere ta hverandre i hånden en eller annen gang i løpet av morgendagen.

Lønnsoppgjøret er et hardt spill om realitetene. Det handler om lønn og overskudd, konkurransekraft og rimelig fordeling av verdiskapingen.

Samtidig er det også en velregissert forestilling med en fast og gjenkjennelig koreografi.

Daværende NHO-sjef Kristin Skogen Lund høstet kraftig kritikk i 2014 da hun lettet på sløret om hvordan hun oppfattet forhandlingene. På et lukket frokostmøte i en medlemsbedrift sa hun blant annet:

- En gjeng med folk satt og hekla og så på hverandre i mange dager. Først like før meglingsfristen, begynte det å skje noe. Da kom det første konkrete lønnskravet fra Fellesforbundet. Deretter ble vi sittende gjennom natten og forhandle til vi ble enige klokken 18.00 neste dag. Det ble som en «flinkest til å holde seg våken-konkurranse», ifølge VG.

Reaksjonene fra LO var kraftige. Skogen Lunds poeng var at forhandlingene var rigget slik at svært mye av fremdriften kom i siste fase.

Hvis løsningen kommer for raskt, vil det lett bli oppfattet som at partene ikke har stått hardt nok på kravene. Dessuten gir det ny dynamikk når klokken begynner å tikke mot tidsfristen.

Årets frontfagsoppgjør er krevende. Samtidig er det som forventet når Fellesforbundet først bryter forhandlingene og sender oppgjøret til frivillig megling. Og siden at det ikke fører frem, og partene går inn i tvungen megling.

Det er like fullt skritt som bringer forhandlingene nærmere en streik om de ikke blir enige.

Det vil virke pussig for mange, men spørsmålet om lønnstillegg kommer trolig ikke på bordet før helt mot slutten av forhandlingene. En rekke andre spørsmål tar opp mye av tiden, for eksempel det såkalte offshorebilaget.

Under meglingen vil partene ikke uttale seg om forhandlingene, men i omlandet som følger lønnsoppgjøret tett, er det mange analyser og tanker.

Få forventer en streik i frontfagene i år, men de kan selvfølgelig ta feil. Streikeviljen er stor, meldes det fra fotsoldatene. Over 28. 000 fagorganiserte kan bli tatt ut i streik. Det har en svært høy kostnad for bedriftene.

På den annen side er det i år et såkalt forbundsvist oppgjør. Fellesforbundet forhandler direkte med Norsk Industri. Vanskelige tema, som en ny modell for AFP, ligger derfor ikke på bordet.

Fellesforbundets krav er soleklart: Medlemmene skal ha mer igjen i lommeboken, det vil si høyere kjøpekraft.

I virkelighetens verden betyr det at lønningene må stige mer enn prisene. Det kan være utfordrende i en tid hvor alt blir dyrere og hvor det er stor usikkerhet rundt hvordan prisene vil utvikle seg.

I forhandlingsverden er det hakket enklere. I hvert fall på papiret. Partene legger et anslag fra Teknisk Beregningsutvalg til grunn. Utvalgets justerte beregning fra mars var en prisøkning på 3,3 prosent.

Lønnsøkningen må med andre ord ligge over dette – trolig godt over – for at Fellesforbundet skal blir fornøyd.

Norsk økonomi går bra og store deler av næringslivet går så det suser. Samtidig er ikke pandemien over, og verdensøkonomien preges av usikkerhet og økende priser. Det er krig i Europa.

Det er også strekk i laget i norsk næringsliv. Reiselivsnæringen sliter med etterdønninger og med å få tak i nok folk. I NHO Reiseliv, og i Virke som også organiserer en rekke virksomheter i denne næringen, er det nok bekymring for at oppgjøret skal bli for raust.

Fasit er like rundt hjørnet. Men lønnsoppgjørene er bare så vidt i gang. Den største spenningen i år knytter seg til offentlig sektor. Og der er opprørsfanen heist mot frontfaget.

Lønnsoppgjørene i Norge er partenes ansvar. Undertegnede var arbeids- og sosialminister i 2020–21. Departementet er regnet som et viktig kontaktpunkt for partene i arbeidslivet.

Publisert
  1. Lønnsoppgjør
  2. Fellesforbundet
  3. Norsk Industri
  4. E24-kommentarer

Les mer om dette temaet

  1. LES OGSÅ: Front mot frontfaget

  2. Søstrene står på hver sin side i årets store lønnskonflikt

BT anbefaler

Over fleire år skal den sjukehustilsette ulovleg ha slått opp i pasientjournalar

Fleire av oppslaga ser ut til å vere gjort på grunn av nysgjerrigheit, ifølgje sjukehuset.

LES SAKEN