Krever at ektefelle må få vite om pantsettelse av felles bolig
Forbrukerrådet krever at regelverket endres etter saken om Gunn Saimi, som E24 omtalte lørdag. – Her må personvernhensynet vike, sier fagdirektør Jorge Jensen.
Denne artikkelen er over tre år gammelLillehammer-kvinnen Gunn-Saimi Laakso fikk ikke vite at ektemannen misligholdt forbrukslån for over fire millioner kroner før det ble vurdert, og like etter vedtatt tvangssalg av deres felles bolig.
– Medeier av felles bolig anses ikke som part, har Gry Elisabeth Røhr ved Namsfogden i Innlandet uttalt til E24.
Det får Forbrukerrådet til å reagere.
– Personvern er ikke noe man skal ta lett på. Men akkurat her mener jeg personvernhensynet må vike, sier Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.
Namsmannen pantsatte uten å si noe til Gunn-Saimi
– Må endre praksis
Jensen har jobbet med finans i Forbrukerrådet i mange år. Han visste ikke at det er slik – at namsmennene i Norge har som praksis ikke å informere samboer eller ektefelle som eier felles bolig sammen med en person som misligholder forbrukslån.
– Denne praksisen bør endres. Ved å informere partneren til den som misligholder gjeld, vil man få mulighet til å finne andre løsninger som reduserer belastningen for de involverte. Det er en vesentlig belastning å måtte oppleve at boligen man bor i, blir lagt ut på tvangssalg, sier Jensen.
Namsmannen i Innlandet vedtok i april i fjor at det skulle tas pant i eierandelen til Gunn-Saimis daværende ektemann, etter at han hadde misligholdt forbrukslånene – og bankene søkte hjelp hos namsmannen.
Først fire og en halv måned senere, i slutten av august, ble Gunn-Saimi innkalt til namsmannen hvor hun fikk informasjonen om pantstillelsen av boligen for flere millioner kroner. Det skjedde først etter at Sør-Gudbrandsdal tingrett anmodet namsmannen om å informere henne.
Namsfogden i Oslo, Alexander Dey, har overfor E24 bekreftet at de har samme rutiner som Namsmannen i Innlandet.
– Meningsløst
Også Magne Gundersen reagerer på dette. Han er programleder i Luksusfellen og forbrukerøkonom i Sparebank 1.
– Det virker veldig rart at Gunn-Saimi ikke anses som part. De bodde sammen i felles bolig. Dette er en svakhet i regelverket som bør endres, sier Gundersen.
En undersøkelse Sparebank 1 gjennomførte i fjor viser at mange nordmenn lyver og hemmeligholder pengebruk for partneren.
– Når det begjæres pant i bolig, må alle som er deleiere informeres med en gang. Namsmennene bør legge om rutinene sine, sier Gundersen.
Både han og Jorge Jensen i Forbrukerrådet påpeker at pantstillelser i fast eiendom dessuten er offentlige opplysninger, som alle kan lese om – såfremt man er klar over at disse opplysningene er tilgjengelig hos Kartverket gjennom innlogging, slik vi gjør i nettbankene og mange andre steder.
– Da blir det ekstra meningsløst at namsmennene snakker om taushetsplikt, sier Gundersen.
Får trolig kjøpe
Gunn-Saimi Laakso har levert bud, og håper på å få kjøpe halvdelen som hennes eksmann eier – og som i nesten et halvt år har vært på tvangssalg.
Det går nå trolig i orden, ifølge Sør-Gudbrandsdal tingrett.
– Denne saken ser ut til å løse seg ved at hun kjøper den andre halvdelen. Jeg antar at vi stadfester budet hennes, skriver saksbehandler Erik Edvardsen i Sør-Gudbrandsdal tingrett i en e-post til E24.
Jorge Jensen i Forbrukerrådet mener denne saken viser hvor vanskelig det er med store opptak av forbrukslån som partneren ikke får vite om.
– Det er fortvilende, fordi bedrag i nære relasjoner alltid er smertefulle og vanskelig å beskytte seg mot. Det er helt naturlig at ektefeller opparbeider tillit til hverandre når de i år etter år unngår økonomisk vanskjøtsel. Også smeller det på det 25. året, sier Jensen.
