Venstrehendte liker konkurranse

Lørdag skrev Bergens Tidende at jenter skyr konkurranse, mens guttene gambler. Hos khasi-folket i India er det omvendt. Uansett er venstrehendte mest konkurranseglade.

Hva er årsaken til de store forskjeller mellom kjønnene? Er det tillært eller medfødt?

Tre amerikanske forskere publiserte i september 2009 resultatet av et eksperiment der personer fra masai-folket i Tanzania og khasi-folket i nordøst-India deltok i samme type eksperiment som ungdomsskoleelevene i Bergen medvirket til i forrige uke. (Artikkelen sto i septemberutgaven av tidsskriftet Econometrica i 2009.)

Masai-samfunnet er typisk partiarkalsk samfunn, med menn i førersetet.

Khasi-samfunnet er matriarkalsk, med kvinner i førersetet. Eiendom går for eksempel i arv fra mor til datter.

Les også

[No available link text]

Hos masaiene fant forskerne de samme forskjellene som hos ungdomskoleelevene i Bergen, guttene var mye mer innstilt på å konkurrere. Hos khasi-folket var det omvendt, og kvinnene der var til og med litt mer innstilt på å konkurrere enn masai-mennene.

Resultatene tyder altså på at kulturelle forskjeller er med på å forklare hvorfor menn og kvinner velger ulikt, selv om forskerne bak artikkelen er nøye med å understreke at de ikke vil trekke klare konklusjoner.

Kvinner i styringen

I forrige uke deltok 500 ungdomskoleelever i Bergen i en undersøkelse som skal avdekke hvordan holdninger og kunnskaper avgjør hvilken utdannelse og yrke de velger. Ved å gi elevene en rekke valg, håper forskerne på Norges Handelshøyskole (NHH) å finne drivkreftene bak noen av de viktigste valgene vi tar i livet.

Én av oppgavene er ment å måle viljen til å konkurrere, og dermed ta risiko. Det foreløpige inntrykket forskerne sitter med, er at jentene i Bergen velger det sikre, slik kvinner verden over velger i slike undersøkelser, selv om det ikke er noen forskjell på prestasjonene. Elevene hadde to alternativer, å få 75 kroner for å løse en oppgave, eller å ta sjansen på å løse oppgaven bedre enn gjennomsnittet og få 150 kroner. Haken med det siste valget er at den som presterer dårligere enn gjennomsnittet ikke får fem øre.

Svarene avdekker klare kjønnsforskjeller, og forsker Bertil Tungodden ved NHH sier innstilling til å konkurrere kan være en forklaring på hvorfor det er så få kvinnelige toppledere.

Venstrehendte velger konkurranse

En av forskerne bak artikkelen i 2009, Uri Gneezy, offentligjorde i fjor resultatene fra et annet eksperiment. Målet var det samme, å måle konkurranse— og risikovilje og finne årsakene til forskjellene.

Gneezy og en forskerkollega, Moshe Hoffmann, ville finne ut om medfødte forskjeller kunne forklare ulik vilje til å konkurrere og ta risiko. Du finner artikkelen her.

Gneezy og Hoffmann spurte deltakerne om de var venstre- eller høyrehendte. Poenget var å finne et kriterium der forskerne var rimelig sikre på at oppdragelsen og kultur ikke kunne spille noen rolle. Dessuten er det flere venstrehendte menn enn kvinner, og venstrehendte gjør det bedre i en type oppgaver der også menn gjør det best.

Funnene var klare, venstrehendte er mer konkurransevillige enn høyrehendte, og venstrehendte kvinner er mer konkurransevillige enn høyrehendte menn. Gneezy og Hoffmann mener funnene er et klart tegn på at det ikke går an å forklare kjønnforskjellene bare som er resultat av oppdragelse og kulturpåvirkning.

Slik rangerte deltagerne i 2010-undersøkelsen seg, fra minst til mest konkurransevillig:

  • 23,3 prosent av de høyrehendte kvinnene valgte konkurransealternativet (tilsvarer valget mellom 150 kroner eller ingenting i undersøkelsen i Bergen).
  • 36,9 prosent av de høyrehendte mennene valgte konkurransealternativet.
  • 46,6 prosent av de venstrehendte kvinnene.
  • 54,9 prosent av de venstrehendte mennene.

MEDFØDT: Venstrehendte kvinner tar gjerne større risiko enn sine høyrehendte medsøstre. COLOURBOX