Hytteeier Petter frykter 100.000 i strømutgifter i vinter

Dersom det ikke blir strømstøtte også til fritidsboliger, ser Petter Jakob Løwø og familien seg nødt til å stenge ned hytta på Sjusjøen denne sesongen.

VANSKELIG: Hytteeier Petter Jakob Løwø hadde gledet seg til å være mye på Sjusjøen i vinter, men nå mener han det ikke er gjennomførbart.
Publisert: Publisert:

Denne vinteren kommer til å svi kraftig på pungen for de aller fleste av oss – men noen bekymrer seg ekstra mye for de kommende strømregningene.

Én av disse er hytteeier Petter Jakob Løwø. Dersom han og familien bruker hytta som normalt denne vinteren, frykter han hyttestrøm-regninger på 10.000–20.000 i måneden (ekskludert nettleie).

Skulle strømprisen komme opp i 20 kroner kWt, som analytikere har antydet kan skje i vinter, er Løwø redd for at den totale strømregningen i den fem måneder lange vintersesongen kan bli på så mye som 100.000 kroner.

Får ikke strømstøtte

Utfordringen er at ikke noe av dette blir dekket, fordi fritidsboliger ikke inngår i statens strømstøtte-ordning. Forklaringen på dette er at strømstøtten er myntet på husholdninger.

– Jeg trives utrolig godt på hytta, og vi ønsker helst å være der så mye vi kan. Men får vi et endelig nei til strømstøtte fra regjeringen, kommer vi til å stenge hytta i vinter, sier Løwø, og legger til:

– Når strømprisen nærmer seg 8–10 kroner, kan vi ikke dra på hytta. Valget vårt er basert på strømprisen. Vi har ikke penger til å betjene de utgiftene.

Les hva Olje- og energidepartementet svarer om strømstøtte til fritidsboliger lenger ned i saken.

AKTIV: Familien kaller hytta på Sjusjøen for en sportshytte, og driver både med langrenn og alpint i helgene de vanligvis tilbringer der.

– Føler seg malt inn i et hjørne

Løwø er ikke den eneste hytteeieren som vurderer å tilbringe lite eller ingen tid på hytta denne vintersesongen, skal man tro styreleder i Norges Hytteforbund, Trond G. Hagen.

– Vi vil nok se at mange holder seg hjemme fra hytta allerede i høstferien. Dette kan gi store ringvirkninger for lokalt næringsliv, som kan få stor inntektssvikt i vintersesongen hvor de vanligvis har størst omsetning.

Hagen forteller at de nå får mange henvendelser fra hytteeiere som ikke vet hvordan de skal klare å betjene strømutgifter på opp mot 15.000–20.000 kroner i måneden med helt alminnelige inntekter.

– Vi opplever at mange hytteeiere opplever at de er malt inn i et hjørne de ikke kommer ut av. For selv om de ikke er på hytta i vinter, må de for eksempel ha på noe varme for å unngå frostskader, og bare dette kan bety en strømregning på så mye som 10.000 kroner denne vinteren, sier Hagen.

Vaskemaskinen eneste ‹luksus»

Fritidsboligen til Løwø er en 55 m² stor hytte på Sjusjøen som han og familien kjøpte i 2018. Hit reiser han og samboeren med sine barn på 10 og 13 i snitt to helger i måneden for å kjøre slalåm og gå på ski.

Løwø har sett på strømregningene fra forrige vintersesong, og sier at de i snitt har hatt et strømforbruk på mellom 1000 og 1200 kWt i måneden. Familiefaren er selv utdannet elektriker, har i mange år jobbet med salg av belysning og sier selv at han har god oversikt på strømsparetiltak.

– Den eneste «luksusen» vi har på hytta er vaskemaskin. Vi har varmekabler på et lite bad og i en liten gang, og øvrig oppvarming skjer med vedfyring. Vi kunne kanskje dusjet litt mindre, men ellers er neste steg for oss å skru av og stenge ned, sier Løwø.

Les om hva du bør gjøre hvis du vurderer hyttestenging nederst i saken.

– Flere vurderer å selge hytta

Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund sier at det nok har vært noe sløsing med strøm blant norske hytteeiere tidligere, men at de nå har skjønt alvoret.

– Og disse luksus-slottene er det i alle fall ikke mange av. De fleste norske hytter er på under 100 m².

Ifølge Norges Hytteforbund er gjennomsnittlige forbruk av strøm på en hytte på rundt 8000 kWh per år. Til sammenligning gir staten strømstøtte til et strømforbruk opp til 5000 kilowattimer i måneden.

– Hva er problemet med å inkludere fritidsboliger i strømstøtteordningen med det samme taket? spør styrelederen i Hytteforbundet.

Forbundets advokater vurderer for øvrig nå om det er juridisk grunnlag for å gå til sivilt søksmål mot Staten i denne saken, og det forventes en konklusjon på dette innen 18. september.

Ifølge Hagen er det nå flere hytteeiere som sier at de ikke har noe annet valg enn å selge hytta, dersom de ikke får strømstøtte.

– Men slik situasjonen er for hytteeiere nå, med disse høye strømprisene, er de redd de ikke får solgt hytta til den prisen de mener den er verdt.

SNØRIKT: Det er ønsket om å snø og drive med vintersportsaktiviteter som gjorde at familien kjøpte hytte på Sjusjøen.

Lite aktuelt med utleie

Når det gjelder mer omfattende tiltak som å sette inn varmepumpe, mener Løwø at dette nok vil være mer lønnsomt i en større hytte, og han påpeker at de uansett ikke bruker panelovner til å varme opp hytta nå.

Han forteller at han også har fått spørsmål om han ikke kan leie ut hytta for å dekke de ekstra kostnadene.

– Men dersom vi skulle leid ut, måtte vi tatt veldig mye i leie med de strømprisene som er nå. Og da er spørsmålet om vi hadde fått noen til å leie. Og dessuten har vi jo hytte for å få bruke den mest mulig selv.

Vurderer du utleie, bør du lese denne saken hvor du får det du trenger å vite for å få mest mulig ut av å leie ut hytta.

– Et sted å lade opp

– Hvilke konsekvenser har det for dere, dersom dere ikke får dratt på hytta deres denne vinteren?

– Nå fikk vi jo testet det litt ut under hytteforbudet under corona også, selv om det var på slutten av sesongen. Men for oss som ønsker å være på hytta for å være aktive og drive med vintersport på et sted som er snøsikkert, så er det å være på hytta bra for både psyken og helsen vår – det er et sted å lade opp i en hektisk hverdag, sier Løwø.

Han peker også på at det kan bli utfordrende for de lokale bedriftene – for eksempel på Sjusjøen og i nærliggende områder – som i stor grad baserer seg på hyttegjester, hvis det blir mange familier som velger å holde seg hjemme fra hytta den kommende vinteren.

– Hva sier barna deres om at dere kanskje ikke får reist på hytta i vinter?

– Jeg og samboeren diskuterer dette litt hjemme, og da fanger barna opp noe av det. Og når de hører at vi vurderer å ikke dra på hytta i vinter, så er det jo krise.

– Høstferien er like om hjørnet. Kommer dere til å dra på hytta da?

– Ja, jeg tror vi kommer til å reise i høstferien. Men fortsetter strømprisene å øke, så blir det en dyr høstferie.

HØSTFARGER: Petter Jakob Løwø håper å få med seg litt høst på hytta før de stenger for vinteren.

OED: – Én støtte per husholdning

Vi har tatt kontakt med Olje- og energidepartementet for å forklare Petter Jakob Løwøs situasjon, og vi stilte dem følgende spørsmål:

  • Vurderer dere å snu i dette spørsmålet, og gi strømstøtte også til fritidsboliger?
  • Hvis svaret er nei, hva er forklaringen på at dere velger å utelate akkurat fritidsboliger fra strømstøtteordningen?

Dette er svaret vi fikk fra statssekretær Elisabeth Sæther (Ap):

– Vi har vært opptatt av en raus støtteordning for husholdningene, og mener prinsippet om én støtte per husholdning står seg godt. Selv om mange har tilgang på en hytte, er husholdningsforbruket et nødvendighetsgode som må prioriteres.

– Regjeringen er opptatt av å føre en sosialdemokratisk politikk der vi hjelper der det trengs mest. Vår jobb er hele tiden vurdere hvordan vi bruker fellesskapets midler på en best mulig måte for samfunnet. Regjeringen mener prinsippet om én støtte per husholdning står seg godt.

STORE SKADER: Dette kan være konsekvensen av frost- og vannskader på hytta, og forsikringsselskapene frykter vi går en tøff vinter i møte.

Dette bør du gjøre når du stenger hytta

Petter Jakob Løwø og andre som vurderer å stenge hytta for vinteren er nødt til å ta visse forholdsregler, slik at det ikke oppstår for eksempel vann- og frostskader.

Løwø kommer til å la frostsikringen stå på. For å spare mest mulig strøm når han og familien ikke er der, kommer han også til å skru av varmtvannsberederen, men da er det viktig å tømme den helt for vann først, slik at det ikke blir bakteriedannelse og frostskader.

Kommunikasjonssjef i If Sigmund Clementz frykter at den dyre strømmen skal føre til mange skader på hytter og hus denne vinteren, og det viktigste rådet hans er følgende:

– Du må stenge vanninntaket til hytta når du ikke er på hytta. Dette er du pålagt å gjøre i henhold til forsikringsselskapets sikkerhetsforskrifter, men de nøyaktige reglene med tanke på hvor mange dager du kan være borte, varierer mellom selskapene.

Vanligvis pleier folk å ha på en liten lunk på hytta når de ikke er der. Men på grunn av rekordhøye strømpriser, kommer flere til å droppe dette, og derfor er det ekstremt viktig å minne om at folk må stenge vanninntaket i vinter, mener Clementz.

De færreste vil vel av naturlige årsaker la boblebadet stå på i vinter, men Clementz minner også om at dersom strømmen går på hytta – og du ikke har sørget for varsling av dette – risikerer du å møte på «Norges største isbit» i boblebadet når du kommer tilbake.

Pssst! Det er mye du kan gjøre for å krympe strømregningen din: Fra større investeringer til ting som ikke koster en krone. Et grep som virkelig monner, koster ingenting.

Vedskolen

Nyhetsbrev Gratis: Journalist Eir Stegane gir deg alt du trenger å vite om fyring og ved i tre leksjoner på e-post.
Publisert: