Finanstilsynsdirektøren advarer mot «stagflasjon»: – Kan treffe oss hardt

(E24) Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen mener det er fare for at økonomien stagnerer og inflasjonen holder seg høy. De kraftige rentehoppene «understreker alvoret», advarer han.

– Vi ser at det kan være at rentene må fortsatt mye opp. Vi kan samtidig få en dårlig utvikling i økonomien, sier Baltzersen til E24.

– Når vi hadde den globale finanskrisen, oljeprisfallet i 2014 og pandemien så ble det møtt med stimulansetiltak hver gang, som nok har bidratt til å holde eiendomsprisene oppe. Nå er det ikke sikkert at vi kan møte et eventuelt tilbakeslag på samme måten, sier han.

Finanstilsynets direktør la torsdag frem den halvårlige rapporten «Finansielt utsyn», hvor tilsynet ber bankene ta høyde for krakk i eiendomsmarkedene.

Bakgrunnen blant annet høy prisvekst som bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet.

Les også

Kun fire av 20 norske byer har billige nok boliger for enslige

Norges Bank og mange andre sentralbanker har hevet rentene i raskt tempo for å bekjempe den høye prisveksten.

Her hjemme har sentralbanken satt opp styringsrenten fra null under pandemien til 2,5 prosent, og varslet at flere rentehevinger er på vei.

Samtidig varsler bedriftene i Norges Banks undersøkelser om de svakeste utsiktene siden 2009.

– Scenarioet vil treffe oss hardt

Baltzersen understreker at et eiendomskrakk ikke er tilsynets prognose, men et scenario som kan inntreffe.

Han sier det er Finanstilsynets oppgave å peke på risiko.

– Da må du også peke på plausible scenarioer. Akkurat dette scenarioet med stagflasjon, altså at rentene går opp og hvor eiendomspriser faller, samtidig med stagnasjon i økonomien, har vi også tidligere hatt i våre stresstester.

– Det er ut fra at det scenarioet kan treffe oss hardt på grunn av den høye husholdningsgjelden og de høye eiendomsprisene.

Stagflasjon beskriver en økonomi som stagnerer samtidig som det er høy inflasjon, en situasjon som det er vanskelig for sentralbankene å håndtere.

Baltzersen sier tilsynet har ment at scenarioet er «plausibelt».

– Vi har nå fått økt inflasjon, og uro, og pengepolitikken strammes inn. Det er et tydelig uttrykk for at dette er en fare som man må ha stor oppmerksomhet om.

Begrepet er blant annet kjent i forbindelse med at den amerikanske sentralbanksjefen Paul Volcker økte rentene kraftig på 1980-tallet etter en periode med stagflasjon i økonomien.

– Da øker faren også for krakk. Fordi vi er utsatt, med den høye gjelden og eiendomsprisene, for et rentesjokk, sier Baltzersen.

– Hvorfor er det relevant å trekke frem stagflasjonsscenarioet?

– Fordi det er scenarioet hvor finans- og pengepolitiske myndigheter vil ha begrensede muligheter for å motvirke økonomiske tilbakeslag gjennom etterspørselsstimulansetterspørselsstimulansTiltak som kan kan kan hjelpe etterspørselen og økonomien i vanskelig tider, som økt offentlig pengebruk og rentekutt., fordi den økonomiske politikken må rettes inn mot å få inflasjonen ned.

Baltzersen fremholder at Norges solide statsfinanser, som har hjulpet i tidligere krisetider, er vanskeligere å bruke når inflasjonen er høy.

– Renteøkningene understreker alvoret

Han mener mange år med høy prisvekst på bolig og næringseiendommer, samt høy gjeldsvekst, har skapt økt «fallhøyde» og «sårbarhet».

– Renteøkningene vi har sett understreker alvoret i saken. Sentralbankene ser stor fare for at inflasjonen skal feste seg og har økt rentene mye i løpet av kort tid, fra et veldig lavt nivå riktignok.

Les også

Norges Bank-undersøkelse: Svakeste utsikter siden 2009

Baltzersen sier det er viktig at bankene tar høyde for at panteverdiene, altså verdiene bankene har som sikkerhet for sine utlån, kan falle i boligmarkedet og markedet for næringseiendom.

– Banker har kapital for å ta høyde for kriser. Og et sånt krisescenario som vi har illustrert er kjennetegnet av kraftig fall i panteverdiene og økt mislighold hos låntakerne.

Trodde på lave renter

Prisveksten i Norge har fortsatt å holde seg på et høyt nivå. I oktober klatret den til 7,5 prosent, et historisk høyt nivå.

I USA, verdens største økonomi, har prisveksten dempet seg litt, men er fortsatt høy.

– Det er ikke lenge siden at det var et dominerende syn i akademia og blant prognosemakere at inflasjonen ville ikke ta seg opp igjen, sier Baltzersen.

– Du skal ikke gå lang tid tilbake før det var et utbredt syn at rentene kom til å bli lave lenge. Det spådde sentralbanker, og det kunne du lese ut av rentemarkeder, sier han.

Les også

Sjeføkonom om Powells tale: – Perioden med triple rentehevinger er bak oss

Baltzersen sier at sentralbankenes første svar på økt prisstigning var at det var «forbigående», før holdningen endret seg til «en helt annen vektlegging av faren for inflasjonen skal holde seg høy».

– Ser du en fare for at inflasjonen biter seg fast?

– Det er en fare for at den gjør det, og at det vil kreve en kraftig pengepolitisk innstramming.

– Det er slående at det er stagflasjonsscenarioet som nå er stressbildet. Og det var ikke det for ikke lenge siden.