Vindkraftbygging ebbet ut – kunne gitt strømprisfall

Motstand mot vindkraft førte til at flere prosjekter stoppet opp. Ett prosjekt alene kunne bidratt med strøm tilsvarende fire prosent av Norges forbruk. – Ville ha dempet strømprisene, sier analytikere.

Sterk motstand mot vindkraft som her på Frøya bidro til at regjeringen skrotet den nasjonale planen for vindkraft på land, som skulle åpne noen egnede områder for vindkraft.
Publisert: Publisert:

Vindkraftmotstand har ført til store omveltninger i norsk politikk. I 2020 besluttet Solberg-regjeringen å skrote NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Året før var behandlingen av vindkraftsaker satt på vent i NVE.

Motstanden satte en stopper for flere vindkraftprosjekter.

Kraftanalytiker Sigbjørn Seland i Storm Geo.

Et av dem, Hordavind-prosjektet til Norsk Vind i Stølsheimen, kunne produsert 5,4 terawattimer strøm årlig. Det tilsvarer rundt fire prosent av Norges totale strømforbruk, og kunne forsynt 300.000 nordmenn med strøm, ifølge utvikleren. Prosjektet ville ha hatt byggestart fra og med neste år.

– Det er ingen tvil om at det ville vært veldig lønnsomt, og at det ville ha senket strømprisene i Sør-Norge, sier Sigbjørn Seland. Han er kraftanalytiker hos Storm Geo.

Seland får støtte av kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema.

– 5,4 terawattimer er et anselig volum. Det ville bidratt positivt til å dempe strømprisene noe, sier han.

Gjenopptar behandling av vindkraft på land

Kunne bidratt gjennom vinteren

Etter en periode med svært høye strømpriser har både regjeringen, NHO og deler av industrien sagt at det er nødvendig å bygge ut mer kraft – inkludert vindkraft på land.

Norge har nå rundt 15 terawattimer vindkraft i et normalår, av en total kraftproduksjon på rundt 155 terawattimer.

Kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema.

– Mer vindkraft kunne bidratt godt gjennom vinteren, da det gjerne blåser litt mer enn om sommeren, sier Rennesund.

– Sånn sett passer vind- og vannkraft bra sammen: Timene med mye vind ville gitt lave priser og mulighet til å spare på vannet ettersom vind ikke er regulerbart og vannkraft er billig å regulere, sier han.

Hvis kommunene vil

I april i år ba regjeringen NVE om å gjenoppta saksbehandlingen av konsesjoner for vindkraft på land. Dersom kommuner ønsker vindkraft i sine områder, kan flere store prosjekter gå videre i saksprosessen.

Hordavind-prosjektet er blant dem.

– To ting må på plass først: Regjeringen må komme tilbake med hvordan Plan- og bygningsloven skal innlemmes for vindkraft, slik Stortinget har bestemt. En annen ting er at det må foreligge et forutsigbart system hvor det står hvor mye inntekter kommune skal sitte igjen med, sier prosjektleder Espen Borgir Christophersen i Norsk Vind.

– Jeg tror mange kommuner fortsatt synes disse tingene er for uforutsigbare, sier han videre.

Også Davvi-prosjektet i Lebesby i Finnmark vil kunne by på store mengder kraft, hvis det får tillatelse. Prosjektet på 800 megawatt skal kunne levere rundt fire TWh strøm i året, ifølge utbyggerne.

Nord-Norge har i dag kraftoverskudd og billig strøm, men også dette området har store planer om økt kraftbruk, blant annet til Wisting-feltet og elektrifiseringen av LNG-anlegget på Melkøya.

Vindkraftprosjekter på vent hos NVE

Lave produksjonskostnader

Thema Consulting undersøkte hvilken påvirkning vindkraften hadde på nordmenns strømregninger i 2021, på oppdrag for bransjeorganisasjonen Norwea.

Dersom Norge ikke hadde hatt vindkraftproduksjon ville kraftprisen vært i snitt omtrent åtte øre per kilowattime høyere i Sør-Norge og rundt 18 øre per kilowattime høyere i Midt- og Nord-Norge, ifølge rapporten.

En annen rapport, laget av Sweco for Svensk Vindenergi i år, anslår at årssnittet i strømprisen i Sør-Sverige (SE3 og SE4) vil kunne dempes med 0,4 svenske øre per kilowattime for hver ny terawattime vindkraftproduksjon som blir installert.

Energiforsker Magnus Korpås ved NTNU.

– Å bygge ut vindkraft på land vil garantert gi et strømprisfall, og er vel det mest effektive langsiktige tiltaket jeg kan komme på for å få ned strømprisene, sier energiforsker Magnus Korpås ved NTNU.

Han trekker frem at installasjonskostnadene for vindkraft på land er relativt lave sammenlignet med andre energiformer, samt at produksjonskostnadene nærmest ligger på null.

– Det er spesielt gunstig med vindkraft i vintersesongen hvor isen har lagt seg på vannmagasinene. Vinden bidrar mest når det trengs mest, sier han.

Ny vindkraft på land kan drøye til 2030: – Det er altfor sent

Mener Norge har nok strøm uten vindkraft

Motvind Norge og Naturvernforbundet har varslet kamp mot regjeringens ønske om å bygge ut mer vindkraft på land.

– Vi er veldig bekymret for det økte presset eller skriket etter ny kraftbygging, sier Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Han mener vindkraftutbyggere bruker krigssituasjonen i Ukraina og en kald vinter til å ødelegge mer natur.

– Det er hverken en løsning på energikrisen eller klima- og miljøkrisen, sier Gulowsen.

Leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen. Her under en appell på Eidsvolls plass.

Bør Norge la være å bygge ut mer vindkraft selv om det betyr at strømmen fortsetter å koste flere kroner per kilowattime?

– Vi må la være å bygge ut vindkraft i den modellen som norsk vindkraftindustri har brukt i områder som på Fosen og som planene i Stølsheimen. Og så blir det opp til vindkraftutbyggerne å foreslå akseptable former for utbygging, sier han.

Naturvernforbundet ønsker at regjeringen setter i gang energieffektivisering i stor skala og hjelper privatpersoner og næringer med å spare på strømmen.

Få vindprosjekter fra 2022: Bransjen venter full stans
Publisert: